Fakta om ny arbeidsmiljølov

Fagbevegelsen hevder at endringene i arbeidsmiljøloven vil føre til en brutalisering av arbeidslivet. Det stemmer ikke. 

Større fleksibilitet i arbeidslivet vil etter NHO Nordlands oppfatning styrke norske arbeidsplasser. Særlig i et stort eksportfylke som Nordland, hvor svært mange bedrifter lever i en daglig internasjonal konkurranse, vil mulighetene for større lokale tilpasninger kunne styrke konkurranseevnen. Derfor ønsker vi å korrigere noen av mytene som eksisterer og formidles om endringene i arbeidsmiljøloven.

I det siste har jeg sett uttalt fra arbeidstakerorganisasjoner at "Arbeidsmiljøloven er vår lov". Det er den ikke. Den regulerer viktige og grunnleggende forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i et nærings- og arbeidsliv som er i stadig endring og modernisering.

Det er viktig at det kommer fram at dagens og morgendagens arbeidsmiljølov bygger på de samme hensynene som arbeidsmiljøloven fra 1977. Forslagene åpner for mer fleksible arbeidstidsordninger innenfor den avtalte alminnelige arbeidstiden. Bedriftene kan tilpasse arbeidskraftsbehovet mer hensiktsmessig etter produksjonen, noe som er spesielt viktig for bedrifter som opplever produksjonstopper og sesongsvingninger. Det handler om å kunne bruke verdens dyreste arbeidskraft mest effektivt. Det er ikke snakk om å øke den totale arbeidsmengden, men å øke fleksibiliteten til å fordele arbeidstiden innenfor allerede avtalte rammene.

Den økonomiske situasjonen har endret seg og norske arbeidstakere og bedrifter møter i dag en helt annen konkurransesituasjon med økte krav til effektivitet og produktivitet. Markeder og priser for varene er stadig mer avhengig av internasjonale konjunkturer.

  

Myte 1: Forslagene vil føre til at arbeidstakerne må jobbe mer - uten mer kompensasjon.

Dette er feil.

Det blir ingen endringer i den totale arbeidstiden, men det vil gi litt mer fleksible rammer til å organisere arbeidstiden. Dette er viktig for å møte en del av de utfordringene vi i dag står ovenfor.
Det skjer ingen endringer i reglene for hvordan arbeidstiden skal kompenseres.

Myte 2: Mer makt til arbeidsgiver. Arbeidsgiver vil kunne pålegge mer arbeidstid.

Dette er en sterk overdrivelse.

Av alle forslagene til endringer i arbeidstidsregelverket er det kun utvidede rammer for overtid hvor arbeidsgiver får en direkte økt styringsrett. Resten av forslagene, f.eks mulighet til å avtale mer fleksibel arbeidstid, handler om å utvide rammene for hva arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enige om.
Arbeidsmiljøloven skal fortsatt være en vernelov.

Ny adgang til å ansette midlertidig

Myte: Midlertidige stillinger vil bli vanligere og komme på bekostning av faste ansettelser.

Midlertidighet er ikke et mål i seg selv. En ny adgang til midlertidige ansettelser vil gi bedriftene større muligheter til å skape noe nytt; og å ta sjansen på å skape en ny arbeidsplass. Hvis dette regelverket skulle vise seg å ikke fungere, så må det justeres.

Det blir enklere å teste ut nye produkter i markedet og det blir enklere å teste ut nye filialer eller markedsutvidelser.  Nær 60 prosent av bedriftene sier de vil ansette flere dersom loven åpner for enklere adgang til midlertidig ansettelse. I en annen undersøkelse sier 8 av 10 forsknings-, innovasjons- og gründerselskaper som er medlem av Abelia at det er viktig å endre reglene for midlertidige ansettelser.
 
Og vi vet fra SSB-statistikk at halvparten av de midlertidige ansatte er kommet over i fast jobb etter ett år.
Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. Slik skal det fortsatt være. Dette bunner først og fremst i at bedriftene ser seg tjent med å ha fast ansatte. De ansattes kompetanse er bedriftenes viktigste ressurs.