Arendalsuka: – EU vil diskutere saker som angår Norge på arenaer hvor vi ikke er invitert

English version

Med Finland og snart Sverige i Nato, vil dette få strategisk betydning for Norge, som ikke lengre kan smykke seg med tittelen «Nato i Norden».

– Vi blir heller mottaksområde for Nato i Norden, og videre ned til Baltikum. Det gjør at Russland ser på Norge med nye øyne, sier Ine Eriksen Søreide (H), som er leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Mandag deltok hun på en debatt om Norden, Nato og EU under Arendalsuka.

Udelt positivt

Hun mener videre at det ikke blir uten betydning at Russlands luftstyrke og kjernefysiske våpen har sine hjemmebaser i nord, siden de to nye nordiske tilskuddene til forsvarsalliansen øker Norges strategiske posisjon i forholdet til Russland.

– Det er udelt positivt at Sverige og Finland kommer inn i Nato, men begge landene vil ha et annet politisk og geografisk utsyn enn Norge. Den praktiske betydningen dette får for Norge er at vi får de samme forsvarsplanene, sier Søreide.

Og det er en bra ting.

– Det betyr at alt vi har øvd på sammen nå kan gjennomføres.

Alene med Island

Likevel mener høyrepolitikeren at Norden i EU må sees i sammenheng med Norden i Nato.

Og der står Norge snart alene sammen med Island. Ine Eriksen Søreide mener derfor at Norge må forberede seg på en ny realitet, enten man er for eller imot unionen, når 23 av 27 europeiske land vil være medlem av EU.

– Samarbeidet mellom EU-landene er tett. Og innenfor unionens utenriks- og forsvarspolitiske arbeid, er de forsiktige med å invitere inn tredjepartsland i forhandlingene. EU kommer til å diskutere saker som angår Norge på arenaer hvor vi ikke er invitert, sier Søreide.

Direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt Ulf Sverdrup, leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget Ine Eriksen Søreide (H) og leder av Forsvarskommisjonen Knut Storberget under debatten om Norden i EU og Nato i regi av Universitetet i Sørøst-Norge under Arendalsuka. (Foto: Trine Jonassen)

Utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen mellom Norge og EU.

– Jeg er ikke sikker på om denne erkjennelsen har kommet til Norge enda. At vi ikke har en plattform i EU og er avhengig av at andre land forhandler fram avtaler for oss. Konsekvensene av vårt utenforskap vil bli synlig, mener Søreide og maler et dystert bilde av et Norge nærmest uten påvirkningskraft i Europa.

What´s in it for us?

Forsvarskommisjonen av 2021 har også pekt på en manglende ramme for samarbeid mellom Norge og EU på dette området. I mai leverte Venstre et representantforslag om å inngå rammeavtale om utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk med EU basert på Forsvarskommisjonens anbefaling.

Leder av Forsvarskommisjonen, Knut Storberget som også deltok i debatten, sier at Norge har en tendens til å se på alt av utvikling med innstillingen «What´s in it for us?»

– Når Forsvarskommisjonen har vært ute og reist har vi fått inntrykk at Natos artikkel fem er en «kom og hjelp norge»-paragraf. Og det er det jo, humrer Storberget.

– Men når trusselbildet endrer seg, skaper det et behov for å tenke annerledes om hvordan vi organiserer beredskapen hjemme.

Radikale endringer

Avtroppende direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Ulf Sverdrup, kaller utviklingen i Nato en «historisk transformasjon av Norden».

– Russland er kritisk, men det må ikke vi forholde oss til. Vi må bygge trygge samfunn for oss selv, og da blir Norden i Nato et ledd i dette, mener Sverdrup.

Selv om panelet er enige i at Norge er håpløst sidrumpa i sitt forhold til de dramatiske endringene i Europa, mener Sverdrup at Sverige og Finlands raske snuoperasjon med hensyn til Nato, viser at radikale endringer i samfunnet faktisk er mulig.

– Radikale sjokk i våre omgivelser kan drive fram radikale politiske valg, og som kan endre velgernes syn på en sak. Men, Norge har ikke hatt den hatt den samme politiske responsen til det radikale sjokket i Europa, påpeker Sverdrup.

Gir gass

Han innrømmer at han ikke blir helt klok på hva folk i Norge tenker om verden og sin rolle, men å tro at Sverige og Finland vil tenke som Norge, tror han blir helt feil

– Finland og Sverige kommer til å gi gass for å få et godt samarbeid med USA og i Europa. Norge har vært vant til å organisere samarbeidet med EU via EØS-avtalen, og at EU har vært imøtekommende for Norges ønsker om særavtaler. Men EU er opptatt med andre ting enn å imøtekomme særkrav fra ikke-medlemmer, advarer NUPI-direktøren.

Skremmende forskjeller

Høyre er for medlemskap i EU og har prøvd å blåse liv i debatten på grunn av de store endringene som får ringvirkninger i Norge. Ine Eriksen Søreide mener at regjeringen må øke folks bevissthet rundt situasjonen og hvordan den ustabile situasjonen påvirker Norge.

Knut Storberget ser også en tydelig forskjell mellom Norge og nabolandenes handlinger.

Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. (Foto: Trine Jonassen)

– Alvoret har i større grad seget inn i andre land. Det er skremmende. I Finland og Sverige opplever vi en annen intensitet. Det blir fort veldig rolig i Norge. Vi opplever forskjell i mentalitet og trøkk i forhold til nabolandene, som har etablert et annet politisk rigg rundt disse spørsmålene.

– Vi trenger et annet mentalitet for å møte de sikkerhetspolitiske dilemmaene vi ser nå, avslutter Storberget.

Mistet status

Lenge var regjeringens mantra at Norge var «Nato i Norden». Men hva er Norge nå som landet må dele plassen med Sverige og Finland?

Ine Eriksen Søreide tror at Norges unike erfaring med å være nettopp Nato i Norden vil bli verdsatt av de andre nordiske natolandene, selv om Norge har «mistet» statusen som den ene.

– Det er oss Finland og Sverige kommer til for å lære om hvordan vi jobber med Nato. Sverige kan alt om hvordan lovgivning fungerer i EU, men lite om hvordan politikk fungerer i Nato. Vi var med på oppstarten av Nato i 1949 og har ekspertise mot USA.

Norges forbehold

Og ikke minst grenser Norge mot Russland, og driver en aktiv forbeholdspolitikk mot øst. Knut Storberget tror ikke at verken Finland eller Sverige vil ta de samme forbeholdene mot Russland.

– Det blir spennende å se hvordan vår forbeholdspolitikk vil fungere nå. Den har fungert så langt og lagt restriksjoner på øvelser og militær tilstedeværelse mot Russland. Men det øyeblikket våre naboer gjør det motsatte av oss, må vi snakke om det.

Har det for bra

Så hvorfor er EU-spørsmålet så vanskelig i Norge?

Ine Eriksen Søreide håper at det som skjer i Europa nå vil påvirke den politiske debatten.

– Det er vesentlig at vi har en debatt om EU nå og framover. Tre millioner nordmenn har enda ikke sagt sin mening om EU, siden forrige folkeavstemningen i 1994. Situasjonen krever at vi tar en ny debatt om EU, og Høyre har forsøkt å sette dette på dagsorden. Vi må ha en ny debatt om det som påvirker velferden og sikkerheten vår, påpeker Søreide.

Under avtemningen i 1994 stemte 52,2 prosent av befolkningen mot norsk tilslutning. Valgdeltakelsen var på 89 prosent, noe som regnes som svært høyt.

Ulf Sverdrup mener at det norske folk rett og slett har det for bra, og at vi derfor ikke bryr oss om EU-medlemskap. Han håper likevel at Norge ikke hiver seg inn i en ren EU-debatt, men heller hvordan samfunn Norge vil ha.

– Men det er en krevende posisjon å ikke være med, avslutter NUPI-direktøren.