Etablerer Senter for marin restaurering i Lofoten: – En av Europas største økosystemkriser

Under havflaten langs den nord-norske kysten foregår nå en av Europas største økosystemkriser, ifølge Miljøstiftelsen Bellona.

På grunn av et tidligere overfiske på kråkebollens rovdyr, som steinbit, torsk og hyse har kråkebollen fått formere seg i et voldsomt tempo. I prosessen har de nedbeitet tareskogen fra kysten nord for Trøndelag og opp til Kirkenes. 

– Forskere har ropt varsko om denne krisen i lang tid, sier Frederic Hauge, stifteren av Bellona, til High North News. Han mener at krisen er svært underkommunisert og at dette er en av de største miljøkrisene i Europa.

– Kråkebollen har tatt over et havområde på størrelse med de samlede bebygde områdene på landjorda i Norge, forteller han. Det skal altså være snakk om 5000 kvadratkilometer med kråkebolleørken langs den nordnorske kysten.

For å dokumentere omfanget og finne løsninger på krisen etablerer Bellona nå Senter for marin restaurering i Kabelvåg, Lofoten.

Senteret har signert samarbeidsavtaler med Norrøna, UiT Norges arktiske universitet, Lofotrådet, og Blue Harvest Technologies.

– Vi ønsker en bred dialog med lokale leverandører og myndigheter for å få bukt med dette problemet, sier Hauge.

UiT-forsker og miljøantropolog Ann Eileen Lennert. (Foto: Privat)

UiT-forsker og miljøantropolog Ann Eileen Lennert sier til High North News at tareskogen gjennom historien har støttet og vært med på å forme kulturene langs norskekysten.

–  Det er et hjem, barnehage, gyte- og jaktområde for mange fiskearter – disse har støttet fiskesamfunnene vi finner nordpå og formet nye muligheter for oss å utforske gjennom tidene.

– Det bidrar med et mangfoldig utvalg av økosystemtjenester som forsyningstjenester, støttetjenester, kultur og reguleringstjenester. Tare gjør en viktig jobb med lydabsorbering i områder med mer støy på grunn av økt skipsfart, utnyttelse av havets ressurser og infrastruktur som påvirker både sjøpattedyr og fiskearter som er følsomme for lyd. Taren sammen med det den store biodiversiteten som lever i og omkring den er også en viktig reguleringstjeneste idet de sammen absorberer og lagrer karbon.

Det er denne superhelten som Bellona håper på å restaurere langs norskekysten.

Hvordan løser man denne krisen?

– Vi må redusere mengden kråkeboller langs kysten. Kråkebollens rovdyr må tilbake og spise kråkebollene på bunnen og larvene i vannet. Dette vil føre til at tareskogen vil komme tilbake. Så gjelder det å beholde denne balansen, forklarer Hauge. 

– Senteret vil være en felles arena for forsking, innovasjon, kunnskapsdeling og formidling. Dette vil være en arena hvor studenter og vitenskapsfolk kan komme og dokumentere over lengre tid.

Senteret vil ha en egen strategisk satsing på forskning og teknologiutvikling som Bellona og partnerne har identifisert som særlig viktig for å muliggjøre helhetlige løsninger for storskala naturrestaurering.

– Det har potensiale til å bli en revolusjon for artskartlegging under vann med kunstig intelligens, for eksempel, svarer Hauge på spørsmål om forskningens rolle ved senteret.

Mye man ikke vet

Hauge understreker til High North News at det er mye man ikke vet om kråkebollen og at det er viktig å innhente mer kunnskap. 

– Vi vet at kråkebollen kan bli 50 til 60 år gamle og at de ikke dør når det er lite mat. De går i en slags dvale og våkner til liv igjen når maten kommer tilbake.

Kråkebollen kan med ande ord gå lang tid uten å spise noe. 

Etter gyting kan kråkebollelarvene drive rundt i vannet i månedsvis. Så synker den til bunnen og blir til en kråkebolle på bare en time. Etter to år kan kråkebollen formere seg.

Lokale tiltak som knusing av kråkeboller og bruk av kalk vil derfor ikke være like effektive som å få hjelp av rovdyr som kan spise både kråkebollene og larvene.

Store verdier går tapt

I flere kystsamfunn får kråkebollen skylden for at torsken er borte fra fjordene.

Bellona anslår at rundt 50 000 tonn stor fisk går tapt årlig som følge av kråkebolleinvasjonen. Tareskog er nemlig yndet oppvekstmiljø for fiskeyngelen. Dette gjelder spesielt de kystnære bestandene.

Dermed fører tapet av tareskog til store økonomiske tap for kommunene langs den nordnorske kysten. Hauge forteller at det anslåtte årlige verditapet for Nordland, Troms og Finnmark er på 350 milliarder kroner.

Tallet er hentet fra en global rapport om verdien av økosystemtjenester i marine tareskoger og baserer seg på karbonfangst og -lagring, næringsstoffhåndtering og fiskeri. Tallene inkluderer ikke verdien av turisme eller andre sosioøkonomiske tjenester som også er forbundet med tareskogen.

Seniorforsker ved Norsk Institutt for Vannforskning, Camilla With Fagerli, understreker derimot at det er vanskelig å verdisette tareskog.

– Det er usikkerhet knyttet til den modellerte arealutbredelsen for nedbeitet tareskog i Norge. Når økonomiske anslag for verdi av tareskog oppskaleres til å gjelde for et stort areal blir det dermed høy usikkerhet knyttet også til disse tallene, skriver hun i en kommentar til High North News. 

Restaurering av norsk tareskog har muligheten til å gi store samfunnsverdier, i form av 50 000 tonn stor fisk og 1,2 millioner tonn langtidslagring av CO2 i året.

Til High North News sier Hauge at færre, men større kråkeboller, også kan ha en kommersiell verdi. 

UiT-forsker Lennert sier at man også må huske på at kråkeboller er en del av økosystemet.

– Den har faktisk en rolle. Så når vi snakker om restaurering, må vi også være nøye med å finne balansen, fordi kråkebollene hjelper til med å kontrollere overflod av makroalger, inkludert alger som kan påvirke taren negativt. Så vi må anerkjenne vår rolle når vi restaurerer og sikre at det gjøres på en god måte.

Lokalt og globalt

Hauge understreker at de med senteret ønsker å komme lokalsamfunnet de etablerer seg i til gode.

– Samtidig er dette et globalt problem, så forhåpentligvis vil dette kunne bidra til løsninger på det som er et globalt problem.

Globalt er 60 prosent av tareskogen forsvunnet de siste tiårene. 

Samme dag som åpningen av senteret slapp regjeringen sin nye handlingsplan for naturmangfold. Her blir den nedbeitede tareskogen knapt nevnt.

Dermed blir Bellonas oppdrag enda viktigere, sier Hauge.