Engelsk mot dansk i grønlandsk valgkamp

Også i den pågående valgkampen foran valget til ny nasjonalforsamling (Inatsisartut) på Grønland legges det opp til full språkstrid. Engelsk eller dansk – det er spørsmålet.

Nå hersker det ingen uenighet mellom de politiske partiene om at det er grønlandsk som er hovedspråk, eller det offisielle språket på Grønland. Det er da også behørig nedfelt i selvstyreloven.

Heller engelsk enn dansk

Imidlertid åpner forretningsorden i parlamentet - Inatsisartut – for at det kan snakkes dansk fra talerstolen. Dette ønsker imidlertid Parti Naleraq at det skal bli en slutt på. Derfra heter det at engelsk er å foretrekke foran dansk, men at grønlandsk skal være det språket som brukes i nasjonalforsamlingen.

Tyrkisk og kurdisk

Til avisen Sermitsiaq sier Per Rosing-Petersen i Parti Naleraq at Selvstyreloven står over Inatsisartuts forretningsorden, og at alle må følge loven. Det å kalle Grønland et to-språklig samfunn kan sammenlignes med å si at Danmark er to-språklig fordi mange der snakker tyrkisk eller kurdisk. Sier altså Rosing-Petersen.

Hvor er pengene?

En av Inuit Ataqatigiits kandidater til nasjonalforsamlingen, Aaja Chemnitz Larsen, er ikke enig med Rosing-Petersen. For det første lurer hun på hvordan Parti Naleraq skal finne penger til å finansiere en stor reform som overgang fra dansk til engelsk i skoleverket.

Produkt av tiden

For det andre sier hun at hun, som et produkt av den tiden hun vokste opp i, ikke fullt behersker det grønlandske språket, selv om hun forstår det aller meste.

-Jeg er et produkt av tiden, og til de grader en stolt grønlender. Det kan ingen ta fra meg, sier hun til avisen.

Barnas utdannelse

Demokratenes kandidat, René Boye Caspersen, mener på sin side at å nedprioritere undervisningen i dansk vil gjøre det vanskeligere for grønlandske barn å få tatt utdannelse.

-Nøkkelen til utdannelse er at vi kan et annet språk enn grønlandsk. Når vi nedprioriterer danskundervisningen gjør vi det vanskeligere for våre barn å ta utdannelse. Og det vi har aller mest bruk for i fremtiden er velutdannede ungdommer, sier René Boye Caspersen.