Endelig enighet om fisken
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker er svært fornøyd med å endelig få på plass fiskeriavtalen med EU. Foto: NFD
I går ble to internasjonale fiskeriavtaler inngått: den bilaterale fiskeriavtalen med mellom EU og Norge ferdig. I tillegg ble tre av partene, EU, Norge og Færøyene enige om makrellen. Fiskeriminister Aspaker skulle helst hatt Island med på laget, men sier dette er et langt skritt i riktig retning.
Det forhandles fortsatt om en bilateral avtale med Færøyene.
Fiskeriavtalen mellom Norge og EU for 2014 innebærer enighet om kvotenivå for fellesbestander og muligheter for å fiske i hverandres farvann.
Svært tilfreds Aspaker
– Jeg er svært tilfreds med at vi er blitt enige med EU og at en fiskeriavtale for 2014 omsider er kommet på plass. Det betyr at nye steg er tatt for å sikre en god forvaltning av våre felles ressurser i Nordsjøen og Skagerrak. Det har vært noen særdeles krevende måneder med forhandlinger av flere avtaler og vi har nå endelig løst viktige deler, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
I avtalen er de to partene enige om en ny forvaltningsplan for nordsjøsild. Kvotebytte som gir muligheter for fiske i hverandres farvann er et annet viktig element i avtalen.
Utfordrende å bytte mot torsk
- Byttebalansen har vært utfordring de siste årene på grunn av rekordhøy torskekvote i Barentshavet, og det har vært vanskelig å finne tilstrekkelige kvoter i EUs farvann som faktisk er interessante for norske fiskere. Vi har likevel klart å finne en balanse som vil bidra til verdiskaping for begge parter, sier Aspaker.
EU og Norge er også enige om å videreføre samarbeidet om kontroll av fiskeriene.
Trepartsavtalen mellom Norge, Færøyene og EU om makrellen ble også klar i går. Avtalen regulerer fordeling og forvaltning av arten.
Avtale uten Island
- Jeg er glad for at vi på overtid og etter krevende forhandlingsrunder har lykkes i å få på plass en omforent forvaltning av makrellbestanden mellom tre av kyststatene, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Jeg hadde selvsagt helst sett at også Island var en del av avtalen, men en trepartsavtale er et langt steg i riktig retning.
Under forhandlingene i Edinburgh i forrige uke ble det klart at partene anså alle mulighetene for en firepartsavtale som også inkluderte Island for uttømt. Flere elementer sto i veien for en enighet mellom de fire.
- Det er viktig for Norge å sikre en ansvarlig forvaltning av makrellen. Når det etter møtet mellom de fire partene viste seg å være mulighet for å oppnå enighet mellom Norge, EU og Færøyene, så vi fra norsk side ingen grunn til ikke å forsøke dette. Vi har fått en avtale som dekker det desidert mest vesentlige av makrellens utbredelsesområde, sier fiskeriministeren.
Dette er de enige om:
De tre partene er enige om en kvote på ca 279 000 tonn til Norge, ca 611 000 tonn til EU og ca 156 000 tonn til Færøyene. Det er satt av ca 42 000 tonn til fiske i internasjonalt farvann regulert av NEAFC (Den nordatlantiske fiskerikommisjon).
Avtalen som ble inngått i går har en varighet på fem år, og de tre partene er enige om å holde fast ved den relative fordelingen seg i mellom i avtaleperioden.
Positivt fra havforskerne
Bestandssituasjonen for nordsjøtorsk er vanskelig, men havforskerne gir positive signaler. Norge og EU er blitt enige om en totalkvote på 27.799 tonn torsk, 4.726 tonn av dette til Norge. Dette er en økning på 5 prosent fra 2013 skriver Fiskebåt.
Når det gjelder sei og hyse i Nordsjøen er partene enige om å redusere kvotene med 15 prosent fra i fjor. Totalkvoten for sei blir 77.536 tonn, herunder 40.319 til Norge. For hyse er totalkvoten satt til 38.284 tonn, men 8805 til Norge.
Norge får i tillegg overført lange, brosme, sei, blåkveite, reker, uer og andre fiskeslag fra EU etter tradisjonelt mønster.
EU får andre hvitfiskarter fra Norge i Nordsjøen, samt torsk, sei og hyse i Barentshavet. Avtalen gir EU totalt 20.524 nordøstatlantisk torsk fra Norge i år.
Bestanden av nordsjøsild står det godt til med. Kvoten er satt til totalt 470.037 tonn, i tråd med føre var-prinsippet, og en nedgang på 2 prosent fra i fjor. Den norske kvoten er 136.311 tonn.
Seibestanden er i nedgang, men høstes bærekraftig. Kvoten er satt til 77.536 tonn, en reduksjon på 15 prosent fra i fjor. Norge kan fiske 40.619 tonn.
NVG-sild og kolmule er ikke ferdig
Kvotene på NVG-sild og kolmule er ikke klare ennå, men blir trolig ferdigforhandlet i neste uke skriver Fiskebåt. Partene er enige om å følge kvoterådet for NVG-sild og tradisjonell fordeling mellom partene.
På kolmule ligger det an til en kvote på 1.279.000 tonn til kyststatene, og en norsk andel på 26 prosent. I tillegg får Norge 100.000 tonn kolmule fra bytteavtalen med EU.