En leges fascinasjon over menneskekroppen i ekstrem natur

Legen Erik Sveberg Dietrichs (32) er så fascinert av kroppens reaksjon og tålegrense i ekstreme situasjoner at han har skrevet bok. «På livets grense» handler om hva som skjer med kroppen når vi drar dit vi egentlig ikke burde ferdes.

- Mennesket er en ekstremt tilpasningsdyktig skapning. Store folkegrupper har bosatt seg i ekstreme omgivelser. Ekspedisjoner tar turen til toppen av Mount Everest, folk overvintrer i Antarktis og de dykker i Marianegropa. Vi ferdes rett og slett i områder vi egentlig ikke burde tålt, sier Dietrichs.

32-åringen er bosatt i Tromsø og forteller at interessen for det som skjer i kroppen når den blir utsatt for ekstrem kulde, varme, høyde og dybde tok fart når han forsket på hypotermi – når kroppen nedkjøles.

- «På livets grense» handler om ytterpunkter i naturen, terskelen for hva kroppen tåler av det ekstreme. Og vi har fire ytterpunkter; høyde, kulde, dybde og varme. Boken er populærvitenskapelig og målet er å fortelle hva som skjer med kroppen i kombinasjon med spennende historier om mennesker, forteller forfatteren.

Navn som Amundsen, Nansen og ikke mist motstandsmannen Jan Baalsrud kommer opp. Men like fascinerende er det med de som valgte å leve sine liv der ingen skulle tro det gikk an å overleve på en tid hvor mennesket hadde lite ressurser og få hjelpemiddel.

- Polfarere og de som drar på ekspedisjoner er en ting. Jeg er vel så fascinert over fattige mennesker som dro på selfangst, bygget seg en liten hytte og overvintret i periferien år etter år for å skaffe mat, sier Dietrichs.

Perfeksjonert livsstil

For legen er det svært interessant hvordan kroppen tilpasser seg omgivelsene – hvordan folk har overlevd ekspedisjoner, bosettinger og ikke minst overvintringer på øde steder dekket av is, omgitt av ekstremt vær og bitende kulde - mot alle odds.

- Tenk på fangstmenn på Svalbard og Grønland, de som har oppsøkt folketomme steder for å skyte maten sin, jakte på pelsen. De som ble fraktet inn og som pent måtte vente på at isen gikk før de kom seg hjem, sier Dietrichs.

Han nevner inuittene, den barske urbefolkning som gjennom generasjoner har perfeksjonert levestilen og klærne for å overleve – og som ikke minst trives med dette.

- Det er spennende hvordan disse menneskene tilegner seg levemåter for å overleve der kroppen faktisk ikke er tilpasset for å overleve. Og det har ikke bare vært utvikling over tid. Det er gjort studier på mennesker som har overvintret på base i Antarktis, og det viser seg at kjernetemperaturen i kroppen endrer seg i et gitt klima, forteller Dietrichs.

Tynne menn med lav BMI la på seg mer underhudsfett.

- Tynne menn fikk mer fett på kroppen, tross kulde. Det handler om måten kroppen styrer blodet. Det ble mindre blod til tær og fingre, mens resten av kroppen ble varmere. Klimaet forandret kroppens respons på å takle omgivelsene, forteller forskeren.

Tåler kulde bedre

Mennesker kan overleve kroppstemperaturer som er svært lave. Og ifølge Dietrichs tåler vi mennesker lave temperaturer bedre enn varme.

- For eksempel vil en senkning i kroppstemperatur på fire til fem grader hos voksne anses som moderat nedkjøling og brukes også i behandling av hjertepasienter. En temperaturøkning på fire til fem grader er derimot svært mye, forteller legen.

Likevel er heller ikke moderat nedkjøling ufarlig og kan lede til hjerterytmeforstyrrelser og andre komplikasjoner, men kulden beskytter samtidig hjernen.

- Svært alvorlig nedkjølte mennesker kan fortsatt ha en god mulighet til å overleve dersom riktig behandling blir iverksatt, sier Dietrichs.

I boken beskriver han hendelsen hvor en liten gutt går igjennom isen mens han leker. Han forsvinner i det kalde vannet. Det tar 40 minutter fra han forsvinner gjennom isen til dykkere finner 4-åringen. Kjernetemperaturen var under 24 grader, men likevel får den livreddende behandlingen hjertet hans til å slå igjen. Gutten våkner så opp og spør etter brillene sine.

- Det handler om at kulde beskytter hjernen mot skade, og den beskyttende effekten er større jo kaldere vi blir, sier han.

Det arktiske mennesket

Er det slik da, at mennesker i arktiske strøk tåler kulde bedre enn for eksempel mennesker fra varmere strøk?

- Folk i Arktis har en annen måte å takle kulden på. Folk som har fisket i kalde farvann har bedre blodgjennomstrømming i hendene. Likevel er det ikke genetisk – det å akklimatisere seg har større effekt. Rett og slett hvor lenge man har befunnet seg i et gitt område, sier Dietrichs.

Han nevner en gruppe i nord som er svært utsatt for kulde, selv om de har hender som tåler den bedre enn gjennomsnittet av befolkningen.

- Fiskere. I sitt daglige arbeid risikerer de å forlise, eller falle i havet. Lav temperatur i havet utgjør stor fare, og utover risikoen for nedkjøling er det risiko for å drukne, forteller legen.

Ettersom kroppen kjøles ned av vannet og kjernetemperaturen faller, blir hjernen påvirket, og i en slik sammenheng er det skummelt. For på tross av solide redningsdrakter og høy toleranse samt reell sjanse for å overleve i kulden, er det fortsatt stor risiko for å dø selv om kroppen og hjernen tåler nedkjøling.

- Ettersom kroppen kjøles ned av vannet og kjernetemperaturen faller, vil hjernen bli påvirket. Dette medfører at man mister evnen til å holde hodet og luftveiene over vann. Likevel kan kulde redde og være en beskyttende faktor ved drukningsulykker, sier Dietrichs.

Fra bunnen til toppen

Mennesker lever i dag spredt over hele kloden, inkludert Antarktis, dersom man regner overvintrende forskere. Likevel er det hvordan mennesker takler ekstrem natur som virkelig fascinerer legen og forfatteren.

- De fleste av oss lever i et temperert klima og i områder hvor det er mulig å skaffe tilstrekkelig mat når politiske agendaer, vold, sykdom og konflikter ikke står til hinder for oss. Noen kulturer har likevel oppstått på svært ugjestmilde steder, der mennesket har måttet tilpasse seg store fysiologiske utfordringer. Områder som rett og slett ikke er forenlig med kroppens fysiologi, dersom vi ikke hadde hatt metoder for å isolere kroppen fra omgivelsene. Og hva som skjer med oss i disse områdene, det er utrolig spennende, smiler forfatteren. 

Boken beveger seg fra bunnen av Marianergropen til toppen av Mount Everest, der levningene etter Mallory og Irvine fortsatt befinner seg i dødssonen fordi klatrerne aldri klarte å å returnere til teltleiren. 

- Og vi tar en tur innom glohete Death Valley og ikke minst har jeg sett på Amundsen og Scotts iskalde tur til sydpolen. Gjennom historien forsøker jeg å se på hvordan det var mulig å overleve og hva som skjer når folk presser grenser og lever ytterst ekstremt, sier Dietrichs.