- En festdag for hele kongeriket!

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker lot seg begeistre da hun onsdag åpnet anlegget som sørger for at laksen ikke bare ender sitt liv i nordnorske lakseslakterier, fra nå av skal Steigen være fødestedet og barselavdelingen til 100 millioner lakseliv hvert eneste år. 

- Historien om denne næringen har vært et eventyr, og knekker vi de kodene som må til kan produksjonen om 35 år være femdoblet, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Hun lot seg begeistre under åpningen av Nordnorsk Stamfisk onsdag, og kalte dagen en festdag, ikke bare for Steigen og nordnorsk havbruksnæring, men for hele kongeriket! Så viktig er det nemlig når det etableres en avlsstasjon for laks i Nord-Norge. 

Med nyetableringen til 160 milioner kroner er hele verdikjeden er på plass i landsdelen, helt fra stamfisk og rognkorn til ferdig spiseklar laksefilet.


Steigen har vunnet i Lotto!

Tre nordnorske selskap, Nova Sea, Nordlaks og Cermaq, står bak selskapet Nordnorsk Stamfisk AS, som har tre stamfiskkonsesjoner og leverer stamfisk til rognprodusenten Aquagen som har drevet avlsarbeid på laks i flere tiår. 

Men Elisabeth Aspaker var ikke den eneste som lot seg begeistre over nybygg og lakserogn i Steigen. Blant de 100 gjestene som hadde tatt turen var nok ordfører Asle Schrøder dagens gladeste laks. Han sammenlignet nyetableringen med å vinne i Lotto: 

- Yes, yes, yes, yes! Jeg kan INGENTING om rognproduksjon, men jeg er SÅ happy for dette! Gratulerer til alle som står bak dette, og gratulerer til alle de som bor her i Steigen. Uten oppdrettsnæringen hadde det ikke sett rart ut her i Steigen, og nå mangler vi bare et lakseslakteri, så er vi en komplett oppdrettskommune, jublet en smørblid ordfører.

For med rognprodusent på plass har oppdrettskommunen Steigen både rognproduksjon, smoltproduksjon og matfiskproduksjon på plass. Det eneste som mangler er et slakteri, men også det blir det ei råd med etter at Cermaq tidligere i år bestemte seg for å bygge lakseslakteri i kommunen. 

- Det handler ikke bare om laksen i merdene, denne næringen genererer så mye mer aktivitet i kommunen, sier Schrøder og viser til flere lokale bedriftsetableringer som notbøteri og slip som er kommet blant annet som en følge av lakseoppdretternes behov.

- Og i kommunen skal vi være flinke å legge til rette for næringen, dere må bare finne på mer, kom igjen, oppfordret en begeistret Schrøder mens han høstet stor applaus.

Jordmor til 17.000

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker fikk en ekstra oppgave foruten å klippe den sedvanlige snora, som denne gangen selvsagt var rognfarget oransje, hun fikk også være "jordmor" for 17.000 små rognkorn, da hun fikk æren av stryke en laks. 

- Jeg må nok komme tilbake og hilse på dem når de er blitt smolt, spøkte hun. Rogna som i dag kom ut av buken på holaksen er den 13. generasjonen laks fra avlsprogrammet som startet med innsamling av stamlaks fra 40 norske elver i perioden 1971-1974. 

Siden har disse laksene blitt stamfedre og -mødre for millioner av norsk laks som stadig får bedre egenskaper. Teknisk direktør Nina Santi i Aquagen forteller at den første egenskapen det ble selektert for var vekst. For å lykkes med oppdrett av laks var det viktig med forutsigbar og rask vekst, og allerede i femte generasjon brukte oppdrettslaksen kun en brøkdel av tiden til villaksen for å vokse seg stor. Siden har veksten økt med 2,7 prosent hvert år. 


Gjør som Angelina Jolie 

Hver generasjon har en generasjonstid på fire år, så hittil har det vært et møysommelig arbeid å krysse laks for å få fram de ønskede kvalitetene, men etter at det komplette genmaterialet til laks, det såkalte genomet, ble fullstendig kartlagt i fjor kan man ta i bruk såkalte genetiske markører for å identifisere egenskaper.

- Dette har ingenting med genmanipulering å gjøre, forteller Santi. Hun bruker filmstjernen Angelina Jolie som eksempel når hun skal forklare hvordan Aquagen jobber. Jolie har stått fram og fortalt at hun har et gen som gir henne økt risiko for å få brystkreft og eggstokkreft. Kunnskapen har fått henne til å fjerne både brystene og eggstokkene for å unngå kreft.

På samme måte velger Aquagen å bruke laks som har gener som viser seg å gi mer motstand mot sykdommer, parasitter og bedre tilvekst.

Men det er en stor høystakk med den berømte nåla som er utgangspunktet, for laksens genom har 3 milliarder DNA-par!

Likevel er det allerede flere suksesshistorier å vise til, for eksempel som at frekvensen av virussykdommen IPN (infeksiøs pankreas nekrose) har rast siden man i 2013 begynte å bruke laks som ikke har akkurat den genetiske markøren som ble funnet på laks som lettere ble syk. 


Kan luseproblemet løses i Steigen?

I havbruksnæringen og Norge for øvrig er det lakselus som per i dag er den store snakkisen. Den lille rakkeren gjør livet surt for både laks og oppdrettere, og er av Stortinget utpekt som indikator for om næringen får vokse eller ikke.

Men også lakselusa prøver Aquagen å bli kvitt, i hvert fall delvis.

Nina Santi forteller at man ved testing finner at det er noen individer som lettere får lusepåslag enn andre. Nå har de startet arbeidet med å selektere etter den genetiske markøren som er på fisken hvor lusa lettere setter seg, og selskapet har i år lansert en markør for mottakelighet for lus. Forskningen startet i 2009, og neste år kan settefiskprodusenter kjøpe rogn som skal være mer motstandsdyktig mot lakselus når sjøfasen starter. 

- Kan dette være svaret på luseproblemet? 

- Det vil nok ta tid, men sammen med rensefisk, luseskjørt og maskinell avlusing kan nok en mer resistent laks gjøre at man totalt kan fase ut bruken av medikamenter, sier Santi.

Tok keisersnitt

Elisabeth Aspaker fikk æren av å ta ut den første rogna i Nordnorsk Stamfisk i dag, og det skjedde i et realt keisersnitt på den bedøvede og bløggede fisken. Fiskeriministerens jobb resulterte i 17.000 rognkorn, som var helt på normalen som ligger mellom 15 og 20.000 rognkorn per fisk. 

Etter stryking blir rogna befruktet, og ca 90 prosent av rogna befruktes. Den må så passes nøye videre for å få den rette kvaliteten. I øyerognfasen må temperaturen aldri overstige åtte grader, og rogn som dør plukkes ut for å unngå soppvekst. Rogna trenger totalt 500 døgngrader for å klekke, og etter 370 døgngrader leveres den fra stamfiskanlegget og ut til kundene hvor den klekkes. 

De tre selskapene som eier Nordnorsk Stamfisk; Nova Sea, Nordlaks og Cermaq, har et samlet behov på ca 60 millioner rognkorn årlig. Totalt i Norge er behovet ca 400 millioner, og noen av de små runde og oransje Nordlendingene kan like gjerne ende i sør som i nord, for rogna tåler greit å transporteres i opptil 100 timer.


Gir økt trygghet

I Steigen har Nordnorsk Stamfisk gitt 12 nye arbeidsplasser, og under jorda er grunnarbeidet allerede gjort for å øke produksjonen ytterligere, fra 100 til 150 millioner rognkorn årlig. 

Nå som 40 prosent av den norske lakseproduksjonen skjer i Nord-Norge er det av flere grunner smart å ha hele verdikjeden på plass i landsdelen.

Styreleder Odd Strøm trekker fram større biologisk sikkerhet som et hovedpoeng. Foruten at man slipper å frakte rogn og fisk på tvers av regionale grenser sprer man samtidig genmaterialet på flere steder, noe som sikrer stamfisken ved eventuelle sykdomsutbrudd eller andre hendelser. 

Stamfisken i selskapet vokser seg stor i sjøanlegg driftet av de tre eierselskapene, dermed er det nøye framforskede genmaterialet trygt uansett om en av selskapene skulle få sykdomsutbudd, rømming, eller annet. 

For å illustrere hvor stor utviklingen har vært siden starten for 45 år siden kunne styrelederen i Aquagen, Odd Magne Rødseth fortelle de frammøtte at man den gang hadde en årlig produksjon på 650 tonn oppdrettslaks i Norge: 

- Nå bruker næringen fire timer på å produsere like mye!

Oppdrettshistorien har hittil vært et eventyr uten sidestykke, for som Rødseth sier, laksen er ikke bare fornybar, den er også forbedringsbar.

Og kanskje er det avlsarbeidet som nå starter i Steigen som gjør kål på den forhatte lakselusa? Bare tiden vil vise.. 

Se bildeserie fra åpningen:

[metaslider id=16250]