Du vet du er i Alaska når marihuana er den nye vekstnæringen
Konstrastene mellom det veiløse Alaska nesten uten mennesker, og hovedstaden Anchorage er stor. Men også hovedstaden blir man minnet om hvor man er. (Foto: Arne O. Holm)
Anchorage, Alaska: Du vet du er i Alaska når skatteinngangen fra marihuana-salg er lyspunktet i en heller smådyster presentasjon av økonomien i den amerikanske delstaten. Samme bransje står også for den relativt største jobbveksten i Alaska. – Men dette markedet kan jeg ingen ting om, sa økonomen Neal Fried, før han raskt klikket seg videre til neste plansje i sin powerpoint-presentasjon.
Som en slags Erlend Bullvåg, dekanen bak Indeks Nordland, eller Petter Høiseth, banksjefen bak Konjunkturbarometeret for Nord-Norge, hastet Neal Fried seg gjennom statistikk for staten som kvalifiserer USA til en plass i Arktisk Råd.
Før han kom til plansjen som viste cannabisens betydning for Alaskas økonomi, relativt fortsatt ganske beskjeden, men i kraftig vekst, hadde han forsøkt å skape entusiasme for tall som viste synkende folketall og reduserte investeringer i delstaten.
Tallenes klare tale. (Foto: Arne O. Holm)
Behold pengene i nord
På sett og vis kunne jeg vært på en forestilling hos Bullvåg eller Høiseth. I stedet satt jeg i en diger konferansesal på Dena`lna Center i Anchorage, Alaska.
Sammen med samarbeidspartnere i USA, leter Nordområdesenteret ved Nord Universitet etter synergier mellom de to nordlige økonomiene. En av møteplassene denne gangen var Alaska Resource Development Centers årlige konferanse.
- Vi må beholde pengene i nord, var et av budskapene til prosjektleder for Alaska Nor, Andreas Raspotnik, et budskap som gikk rett hjem i en stat som med et unntak, Lyndon B. Johnsen i 1964, har stemt republikansk ved valgene.
Under siste valg knuste Donald Trump Hillary Clinton, som bare fikk 36,5 prosent av stemmene i en stat som ikke en gang har grense til USA, bare til Canada. I 1867 solgte Russland Alaska til USA for 7,2 millioner dollar.
Nord-Norge og Alaska
Det er mange likheter mellom Nord-Norge og Alaska. Ikke minst er deres strategiske plassering av stor betydning, det samme er fiskeriene, eller den såkalte blå økonomien, og avstanden til hovedstedene, Washington og Oslo.
Men også ulikhetene er store.
Alaska er den desidert største delstaten i USA, men blant de minst befolkede. Og med en helt annen velferdsmodell enn Norge, er delstaten ekstremt avhengig ikke minst av egne oljeinntekter.
Av samme grunn er motstanden mot gruvevirksomhet og oljeboring fullstendig fraværende på konferanser av denne typen.
Snarere er det et unisont rop om mer av begge deler.
Bærekraft, so what?
Det etter hvert så utslitte, norske begrepet bærekraft, sustainable på engelsk, er knapt tatt opp i det republikanske språket som snakkes på konferanser i Alaska. I delstaten privatiseres i stedet store områder for å hente ut mer olje og gass. Men denne politiske utviklingen drukner som regel i støyen fra Donald Trumps twitterkonto.
På et frokostmøte jeg deltok på forleden, var sågar kull presentert som en framtidsnæring, like verdifullt og ettertraktet som gull, hvis jeg forstod det rett.
Jeg kom til Anchorage etter et besøk i San Francisco. I den demokratiske staten California stusset jeg over at det ikke var mulig å få inn Fox News på TV-skjermen på hotellrommet. Jeg ville følge riksrettshøringene og korrupsjonsanklagene mot Donald Trump, også på TV-kanalen som har forlatt alle journalistiske prinsipper og i stedet blitt en propagandamaskin for nettopp Trump.
Men det gikk altså ikke. Jeg måtte nøye meg med CNN.
Vel framme i Anchorage var situasjonen motsatt. Her var det Fox News for alle pengene, CNN derimot, var boikottet.
En bransje det lukter av
Å delta på møter i Alaska gir innsikt i hvorfor Donald Trump kan fortsette som president selv etter at han er avslørt som en korrupt løgner. Hatet mot demokratene er dyp i et splittet folk, og amerikansk økonomi har høy fart. Arbeidsplasser betyr mer enn korrupsjon. Eller som en av veldig få engelsktalende drosjesjåfører sa til meg forleden:
- Jeg spyr av den fyren. Men jeg kommer likevel til å stemme på ham.
Kampen mot miljøbevegelsen er kanskje likevel ikke vunnet. Denne standen var ikke den mest besøkte. (Foto: Arne O. Holm)
På vei ut av konferansesalen går jeg gjennom utstillingene til de mange sponsorer som er nødvendig for å arrangere slike konferanser i USA. I vrimmelen av konstruktører, entreprenører, oljeselskap og digitale tilbydere, står en stand ganske tom.
Kanskje er han bare ute i et nødvendig ærend, mannen som har gjort det til en forretningside å bekjempe miljøbevegelsen.
"Fighting Enviromental Extremism", står det på et stort, grønt banner.
Eller kanskje går det en grense også for innbyggerne i Alaska.
Ute på gata igjen, kjenner jeg lukta av bransjen som ifølge økonomen Neal Fried har skapt 500 nye arbeidsplasser på halvannet år. Slik mikses bruken av fossilt brensel med landbruk i en stat jeg blir stadig mer fascinert av.