Dette kan ødelegge for norsk-russisk oljeleting i Arktis
Professor Anatoli Bourmistrov ved Handelshøgskolen i Bodø, er medforfatter av boken "International Arctic Petroleum Cooperation – Barents Sea scenarios", som er et forsøk på å se inn i glasskula med den kunnskapen bidragsyterne besitter i dag.
- Det er godt samarbeidsklima mellom Norge og Russland. Det er åpnet opp for oljeleting i grenseområdene i Barentshavet, som innehar enorme ressurser. Problemet er prisene, og at oljeboring er en økonomisk risiko, sier Frode Mellemvik, direktør ved High North Center og professor ved Handelshøgskolen i Bodø.
- Det er godt samarbeidsklima mellom Norge og Russland. Det er åpnet opp for oljeleting i grenseområdene i Barentshavet, som innehar enorme ressurser. Problemet er lave priser, oljeboring er en økonomisk risiko, sier Frode Mellemvik, direktør ved High North Center og professor ved Handelshøgskolen i Bodø.
Både Russland og Norge nøler. Landene tenker «After you, Sir».
- Starter Norge å bore, blir russerne glade - og motsatt, sier Mellemvik.
Det er i boken «International Arctic Petroleum Cooperation – Barents Sea scenarios» at framtidstanker omkring Norsk-Russiske muligheter Barentshavet drøftes.
Forskere fra Universitetet i Stavanger, Bodø og Moskva, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Aquaplan Niva har i et historisk sett unikt samarbeid på tvers av to kulturer, sett på tre ulike fremtidsbilder i Barentshavet.
- Utgangspunktet for denne scenario-forskningen var enigheten om grenselinjen i Barentshavet i 2010, sier Mellemvik, og legger til at forskningen er frigjort fra nåtiden, og strekker seg mange år fram i tid.
Frode Mellemvik, direktør ved High North Center og professor ved Handelshøgskolen i Bodø, forteller at scenario-forskningen er frigjort fra nåtiden og strekker seg mange år fram i tid. (Foto: Christine Karijord)
Parallell lek
Neste fremtidsbilde er at Norge og Russland «spiller» ved siden av hverandre. De henter opp olje med hvert sitt produksjonsrør i hver sin brønn. De har parallelle prosjekt Barentshavet.
- Her har vi sett på et scenario hvor forholdet mellom Russland og Norge er anstrengt. Prisene på olje og gass er høye. Særlig er gass lønnsomt, og begge landene ønsker utvikling. Men de klarer ikke å samarbeide, sier Mellemvik.
«Parallell lek, ikke bare for barn», handler om et godt marked i Barentshavet. At behovet for energi er stort, men relasjonen mellom Norge og Russland setter en stopper for samarbeid. I tillegg ser forskerne for seg en militær konfrontasjon på kysten utenfor Svalbard, året er 2022.
-Dette er noe som kan skje. Norge har allerede begynt i Barentshavet. Og prisene kan gå opp. Resultatet blir ineffektivitet. Norge gjør sitt, mens Russland gjør sitt, sier Mellemvik.
Han forteller at boka er et forsøk på å se inn i glasskula med den kunnskapen bidragsyterne besitter i dag.
-Hovedforfatterne i boken er Anatoli Bourmistrov, Alexei Bambulyak, Ove Gudmestad, Indra Overland og Anatoly Zolotukhin, sier Mellemvik.
Frode Mellemvik. Anatoli Bourmistrov, Alexei-Bambulyak er tre av forfatterne av scenario-forskningen "International Arctic Petroleum Cooperation – Barents Sea scenarios", et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Bodø og Moskva, samt Aquaplan-niva og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). (Foto: Christine Karijord)
Hvor er musikken?
Prisene er lave. Etterspørselen er lav, og et strengt miljøregime har satt begrensninger for olje og gass. Likevel er både Norge og Russland er klar for samarbeid i Barentshavet. Klimaet mellom landene er godt. Alt ligger til rette
- Internasjonale restriksjoner i forhold til klima vanskeliggjør operasjoner. Både Russland og Norge vil, men de har ikke nok support hos myndighetene, de legger ikke til rette, sier Mellemvik.
Situasjonen kan til en viss grad sammenlignes med situasjonen i Lofoten, Vesterålen og Senja.
- Det blir en avventende situasjon. Dette fremtidsbildet handler om Russland og Norges ønske om å danse sammen, men at musikken mangler. Vi har kalt scenarioet for «Let´s dance, but Where Is the Music», sier Mellemvik.
Anatoli Bourmistrov, Frode Mellemvik og Alexei Bambulyak diskuterer scenario-forskningen. (Foto: Christine Karijord)
Science fiction
I boken «International Arctic Petroleum Cooperation – Barents Sea scenarios» skildrer også forskerne såkalte «Wild cards», som skildrer mer ekstreme tenkte framtidige fenomen, og utfallene av disse i forhold til Norge – Russland og Barentshavet.
-Wild Cards har lav sannsynlighet, men kan skje. Og en tenkt scenario er at det blir jordskjelv i USA som følge av skifergass-uttak. Og at olje- og gassprisene vil stige på bakgrunn av dette. Eller at vi får en stor oljelekkasje, som vil mobilisere en enda sterkere miljøbevegelse, sier Mellemvik.
I tillegg er en fjerde industriell revolusjon et framtidig scenario. Sannsynligheten er liten, men konsekvensene enorme.
-Se for deg en energi-teknologisk revolusjon. Biler som går på vann. Ingenting tyder på dette, men vi vet av erfaring og historien at dette skjer. Og se for deg et stort vulkanutbrudd som bidro til et kaldere klima i Barentshavet. Da kan fort ting blir vanskeligere, avslutter Mellemvik.
Fakta om Arktis:
Arktis er det vi gjerne kaller Nordpolen. Det er ikke et kontinent, men en kappe av is over Polhavet og landområdene rundt som er nord for polarsirkelen og tregrensa.
Norsk del av Arktis er øygruppen Svalbard og øya Jan Mayen. Områder i Russland, Alaska og Grønland regnes også som Arktis.