Klarte ikke bli enige: Dette blir det første møtet i Arktisk Råd uten felleserklæring

ROVANIEMI: Det som i utgangspunktet «bare» skulle være et ministermøte i Arktisk Råd, ble med Trumps tweet og Pompeos tordentale mot Kina, Russland og til dels Canada, plutselig sentrum for global storpolitikk. 

Likevel var det tilsynelatende god stemning da utenriksministrene fra de åtte arktiske statene og de andre medlemmene av Arktisk Råd møtte pressen tirsdag formiddag. 

Fjernet punkt på møteagendaen

Det var knyttet stor spenning til om eller i hvilken form en eventuell felleserklæring ville bli presentert. Vi vet det har vært steile fronter, og sa især om klimaspørsmålet. 

I Fairbanks klarte man i tolvte time å bli enige om en ordlyd alle kunne stille seg bak. Men mye tyder på at man ikke har klart dette her i Rovaniemi. 

Finlands utenriksminister Timo Soini åpnet møtet med å gjøre endringer på agendaen. Han fjernet punktet de det skulle signeres en felleserklæring. Og la til et punkt der de heller signerer en uttalelse, en såkalt felles ministeruttalelse.

Deretter får utenriksministrene og de permanente rådsmedlemmene seks minutter på formidle sine kommentarer. Dermed blir dette det aller første ministermøte i Arktisk Råd uten en felles erklæring. 

I dette øyeblikk skriver rådsmedlemmene på en felles uttalelse, en Rovaniemi-erklæring. Det er usikkert hva som egentlig skiller en erklæring fra en uttalelse, men en uttalelse er utvilsomt mindre forpliktende. 

Har alltid klart å enes

Slike erklæringer har mer eller mindre vært politisk forpliktende, men har ikke hatt noen juridiske bindinger. Derfor har man alltid klart å enes blant de åtte medlemsstatene, sier Svein Vigeland Rottem, seniorforsker ved Fridtjof Nansen Institutt.

– Tradisjonelt sett har erklæringene i varierende grad vært politisk kraftfulle. At man ikke kommer fram til et dokument med et minste felles multiplum er derfor overraskende, sier Rottem.

USAs utenriksminister Mike Pompeo langet i går ut mot både Russland og Kina på et pressemøte i forkant av det formelle Arktisk råds-møtet.

Han beskyldte Russland for å bryte internasjonal lov i den nordlige sjørute – og Kina for å skjule sine militære hensikter i sivile prosjekter i Arktis.

Rottem mener Pompeos tale ikke handler om Arktis, men om USAs forhold til Russland og Kina, og at man derfor ikke skal overtolke det arktiske «perspektivet» i innholdet.

– Det han sier kunne han sagt hvor som helst i verden med små omformuleringer. Pompeo er anekdotisk her og der og snakker om Alaska og urfolk, men innholdet var beregnet på et globalt publikum. Man har tidligere også sett slike utspill, for eksempel i 2007, men det nye her er at USA er mer konfronterende. Og det er det som gjør at man skvetter litt, sier Rottem.

Rottem minner imidlertid om at det ikke er nytt at det er temperatur i Arktisk råds-møter. I Kiruna i 2013 ble man først enige veldig sent i det formelle møtet om å gi Kina observatørstatus i rådet. Det var i utgangspunktet USA som den gang ville ha inn Kina, mens Russland var mer skeptisk.