Det grønne skiftet kan bli smertefullt i nord

At Nord-Norge skal inn i det grønne er opplest og vedtatt.

I juni i fjor la Regjeringen fram et veikart for grønt industriløft som viser hvordan Norge skal lykkes med nye, grønne industrietableringer og styrke eksisterende industri, og hvordan hele Norge og alle sektorer må bidra for å mer enn halvere sine klimagassutslipp dette tiåret.

Det er snakk om en enorm omstilling for norsk industri, med tallfestede klimamål for 2030 og 2050.

Men å ta bærekraftige og grønne valg – enten det er for klimaet eller lønnsomhet – innebærer flere dilemmaer og vanskelige valg, og dette er en del av problemet i nord, ifølge forsker Andrey Mineev ved Nordområdesenteret og Handelshøgskolen Nord universitet.

Henger bakpå

For selv om Nord-Norge har rikelig med naturressurser og gode forutsetninger for å utvikle grønne næringer, henger regionen bakpå i omstillingen. Det går rett og slett for tregt.

I en undersøkelse fra Sparebank1 Nord-Norge sier 41 prosent av respondentene fra nordnorsk næringsliv at klimarisiko ikke har betydning for deres strategiske arbeid.

– Analyser viser at Nord-Norge har kommet kort når det gjelder omstilling, og at en stor del av næringslivet i nord ikke har tatt innover seg klimarisiko i sitt strategiske arbeid. Disse vil få en bratt kurve når tøffere lovkrav tvinger fram endring, sier Ragnhild Dalheim Eriksen, bærekraftsansvarlig i Sparebank 1 Nord-Norge.

Turbulens over tid

Sammen med Kunnskapsparken i Bodø (KPB), arrangerer Nordområdesenteret nå en workshopserie for å undersøke vilkårene for framtidig bærekraftig vekst i nord.

Hensikten er å se med friske øyne på vekstpotensialet i nord etter en turbulent periode med pandemi, krig i Europa, energikrise, økt spenning og Kinas interesser i nord.

Spørsmålene arbeidsgruppene stiller seg er:

Hvordan virkeliggjøre mer av det store potensialet i Nord-Norge? Hvordan bruke det grønne skiftet som en drivkraft for vekst i en urolig tid hvor verden trenger mye av hva Nord-Norge kan tilby? Og hvordan overvinne de mange hindringene som står i veien for omstilling og vekst?

Det koker ned til retningsvalgene som Nord-Norge som landsdel tar eller ikke tar.

Vekst i Nord-Norge mot 2040 kan ta flere veier basert på valgene som blir tatt, sier Jan Dietz, Dietz Foresight. (Foto: Trine Jonassen)

Konflikter

Under møter i Alta, Bodø og Tromsø har deltakerne i workshopen jobbet med fire utfordrende framtidsscenarier: Pendlersamfunn, bevaringssamfunn, råvarefellen og til slutt en grønn industriregion.

Forskerne mener at en del av problemet med omstillingen i Nord-Norge, er at det finnes dype interesseforskjeller i regionen som det ikke snakkes om, og at disse må synliggjøres.

Kompetansemangel, energiunderskudd, havbruk mot fiskeri, oljeleting mot vern, reindrift mot vindmøller og konflikter mellom lokalt næringsliv og grunneiere og bevaringsinteresser seiler opp som noen av vanskelighetene som kan stikke kjepper i hjulet for det grønne skiftet.

– Hvilke konkrete konflikter er det snakk om?

– Allerede nå er flere store og små konflikter tydelige. Arealkonflikten med reindrifta og diskusjonen om elektrifisering av gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest er eksempler. Så har vi innføring av skolepenger for utenlandske studenter. Det setter Nord-Norge i en vanskelig situasjon, for hvilke studenter flytter til Nord-Norge for egen regning? spør forsker Andrey Mineev.

– Disse og andre konfliktene blir synliggjort i scenarioarbeidet da ulike løsninger kan føre til ulike konsekvenser for framtidig nærings- og samfunnsutvikling i nord, sier Mineev.

Omstilling

– Det virkelig store spørsmålet i et 20-årsperspektiv er om Nord-Norge klarer å gå fra forholdsvis rendyrket eksport av råvarer til en mer kunnskapsbasert økonomi med et større innslag av tjenester og foredling, sier Jan Dietz, som er prosessleder for verkstedene.

– Hvis man klarer det, vil Nord-Norge få et næringsliv som kan hente ut langt større fortjeneste. Da blir det også grunnlag for flere arbeidsplasser og levende lokalsamfunn, sier Dietz, som er knyttet til Nordområdesenteret og driver selskapet Dietz Foresight.

– Utfordringen er å sørge for at regionens egne fornybare energikilder og råvarer kan utnyttes til å skape nye arbeidsplasser i blant annet den kraftintensive industrien og tilhørende leverandørindustrien. Det vil være et sterkt nordnorsk bidrag til det grønne skiftet og bærekraftig vekst, legger Dietz til.

Smertefulle valg

Mineev og Dietz peker på et enormt vekstpotensial i Nord-Norge: Havbruk på hav og kanskje også land, fornybar energi som vindkraft, vannkraft, hydrogen og ammoniakk og utvinning av gass i Barentshavet. De lister også opp industri med gruvedrift og batterifabrikker.

Og det ligger antakelig fantastiske muligheter i en videreutvikling av romteknologi, reiseliv og grønn skipsfart langt mot nord.

Men skal Nord-Norge klare omstillingen for å dekke framtidens ressursbehov og utvikle ny bærekraftig næringsvirksomhet, må det trolig tas noen smertefulle og tøffe valg. Mild maktbruk fra politisk hold kan også bli nødvendig, tror forskerne.

– Nord-Norge kan gå i en av fire retninger. Vi kan få et utpreget pendlersamfunn der ansatte ikke må være fysisk til stede eller bo i nord, noe som vil endre den nordnorske identiteten. Landsdelen kan også ende opp som et slags verneområde - på utsiden av det grønne skiftet, paradoksalt nok kanskje støttet av en forsterket satsing på olje og gass, sier Jan Dietz.

Men Nord-Norge kan også havne i en enda tydeligere råvarefelle, der nordnorsk industri blir kjøpt opp av utenlandske selskaper.

– Noe vi allerede ser i dag, sier Dietz

– Mest av alt viser scenariene at vi må løfte diskusjonen om nordnorsk næringsliv opp på et strategisk nivå, legger Sissel Ovesen i Kunnskapsparken i Bodø til.

– Vi må se de store sammenhengene, og vi må våge å prioritere hvis vi skal lykkes med den grønne omstillingen.

Her er de fire retningsvalgene som er brukt i scenarioarbeidet:

• Pendlersamfunn: Nord-Norge har ikke klart å holde på kompetanse og arbeidskraft
• LoVeSe og rorbuer: Nord-Norge har ikke klart å utvikle tilstrekkelig med fornybar energi tidsnok, og lever i hovedsak av reiseliv og olje og gass.
• Råvarefelle 2.0: Nord-Norge tjener godt på råvarer, men har ikke klart å bygge ny, kunnskapsbasert industri.
• Grønn industriregion: Her lykkes det for Nord-Norge. I dette scenarioet har Nord-Norge klart å legge om til foredling og høyteknologisk industri, basert på landsdelens naturlige fortrinn

Drømmen som brast

Et grønt industrieventyr som skulle bidra til det grønne skiftet i nord, men som har truffet kvist er batterifabrikken Freyr.

Fra å lansere fabrikken Giga Arctic i Rana kommune med nordnorsk batteriproduksjon og 1500 varslede arbeidsplasser, etablerer Freyr seg nå også i USA med utbyggingen av Giga America.

Den nye klimapakken som nylig ble lansert av president Joe Biden - Inflation Reduction Act (IRA) - utgjorde et tidsskille for batterifabrikken og grønn omstilling i regionen.

Lovpakken skal blant annet bidra til grønn omstilling og utslippskutt i USA over en tiårsperiode, og stiller klare krav til lokalt innhold eller lokal produksjon i USA. I tillegg til fornybar energi er elektriske biler og batterisektoren prioritert i pakken.

Samfunnskontakt i Freyr Battery, Marius M. Jøsevold sier det nå er opp til regjeringen om det blir batterifabrikk i Rana kommune. (Foto: Trine Jonassen)

Opp til EU

– IRA er den viktigste klimapakken for grønn industriell utvikling noensinne. Nå er det opptil EU og Norge om vi ønsker å sikre vår forsyningssikkerhet av energi og bygge en ny grønn industri basert på denne, sier samfunnskontakt i Freyr, Marius Meisfjord Jøsevold til High North News.

Giga Arctic-prosjektet i Mo i Rana fortsetter, men i et mer moderat tempo. Den første pilotfabrikken skal ferdigstilles og åpnes som planlagt 28. mars.

– Regjeringen har vedtatt å satse på batteriproduksjon i Hurdalsplattformen. For at Freyr skal kunne åpne for produksjon, trenger vi at Regjeringen tar grep som viser våre investorer og bankforbindelser at det er lønnsomhet i batteriproduksjon, sier Jøsevold.

En ny rapport fra Menon Economics på oppdrag fra Arendal kommune, Haugaland næringspark og Rana utvikling viser til en lavere batteristøtte i Norge er i enn andre steder i verden. For å ferdigstille Giga Arctic trenger Freyr i overkant av 15 milliarder kroner i ekstra kapitalinjeksjoner.

– Regjeringen må nå gå fra ord til handling. Kommer det midler raskt, kan vi fortsette etter planen, avslutter Jøsevold i Freyr Battery.

Nordområdesenteret og Kunnskapsparken i Bodø bruker scenarioer for å forstå og peke på utfordringer med det grønne skiftet i Nord-Norge. Scenarioene inngår i Business Index North (BIN). Prosjektet har hovedmål å forsterke strategisk samhandling for aktørene i Nord-Norge.