Arne O. Holm mener Det er forskjell på å være lei seg og å være luta lei

For det som nærmer seg en evighet siden avslørte jeg som journalist en til da ukjent fallskjerm i norsk næringsliv. Det handlet om en arbeidsgiverorganisasjon som kastet penger etter en avgått leder. En fallskjerm som truet med å velte et helt lønnsoppgjør.

Grådighetskultur

Mens arbeidsfolk slåss om noen ører tillegg i timen, kunne sjefforhandleren på arbeidsgiversida pakke seg ut av kontoret for evig og alltid med noen titalls millioner ekstra på bok. For å gjøre ingen ting.

Så vidt jeg husker dukket det også opp et nytt krav til god regnskapsførsel i børsnoterte selskaper. Denne type avtaler skulle ikke lenger hemmeligholdes. De skulle tas med i selskapenes årsberetning.

At saken den gang vakte stor oppsikt, skyldtes avsløringen av en grådighetskultur de færreste kjente til, langt mindre aksepterte. Nordmenn flest fikk innsyn i et maktapparat med større appetitt på rikdom enn ære.

Den åpnet dører inn i et landskap ukjent og mislikt i et samfunn som i offentligheten bekjente seg til honnørord som solidaritet og likeverd.

Alle skal med

Ikke ulikt Arbeiderpartiets slagord om at «Alle skal med».

Nå er det igjen journalistikken, denne gang VG, som åpner dører og arkiv og viser oss at grådigheten har flyttet inn i regjeringen.

Også i regjeringen som lover at alle skal med.

Utenriksminister Anniken Huitfeldts ektemann har i nærmest svimlende tempo handlet aksjer i selskaper hvor utenriksministeren sitter på det som kalles innsideinformasjon. Det har hun selv bekreftet.

Aksjehandel er lovlig. Og det er forskjell på lovlig og ulovlig innsidehandel. Den ulovlige baserer seg på opplysninger som ikke er kjent for andre.

Lov å ta en pause

Men uansett lovlighet, så er det lov å ta en pause fra tradinga når du sitter i ei regjering, eller er gift med en statsråd. Ganske særlig når dagen brukes til å kjøpe aksjer i våpenindustrien mens det raser en krig i Europa, eller i oppdrettsnæringa når den går til krig mot regjeringa.

Som journalist og redaktør har jeg sittet i posisjoner hvor jeg har kunnet påvirke aksjekurser eller hatt tilgang til kunnskap om børsnoterte selskap før opplysningene traff aksjemarkedet.

Jeg kunne kanskje vært rik, men jeg trengte ikke mer enn mitt eget kompass for å skjønne at en slik blanding av børs og journalistikk brøt med god presseskikk.

Men det var før grådigheten ble opphøyet til noe edelt. I dag rynkes det knapt på nesen når ledere bæres ut av kontoret med lommene full av penger. Selv i statlige virksomheter er dette mer regelen enn unntaket.

Valget skulle vinnes

Joans Gahr Støre har bokstavelig talt pøst på med offentlige penger for å motvirke inflasjon, pandemi og høye strømpriser. Fergene er gratis, barnehager er gratis, det bygges veier og universitetsbygg for milliarder av kroner og koronatap kompenseres over en lav sko.

Slik skulle vi som borgere skånes, og slik skulle lokalpolitikere settes i stand til å vinne ordførerstoler og kommunestyresaler.

Men for noen var altså ikke dette nok. Først måtte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe gå av. Så måtte utenriksminister Anniken Huitfeldt beklage at hun ikke visste hva ektemannen drev med.

At kritikken fra det største opposisjonspartiet, Høyre, er som en mild bris, kan skyldes at også Erna Solbergs ektemann viste seg som en dreven spekulant mens Solberg var statsminister.

I regjeringens midte insisterte altså noen på å hente ut noen ekstra kroner i et svulmende, statlig finansiert eller regulert aksjemarked. Også mens de satt i posisjoner som burde være tilstrekkelig betalt til å kjøpe laks over disk og ikke på børs.

Hvor det ikke var nok å se ukrainerne kjempe for sine liv. Det skulle også tjenes penger på krigen.

Nå er alle lei seg

Nå er alle sammen lei seg.

De hadde knapt kommet seg gjennom stormer av vennetjenester, reiseregninger og pendlerboliger, før politiet nok en gang ble tilkalt for rydde opp.

Jeg skjønner at noen er lei seg.

Men aller best skjønner jeg de som er lei av å kjempe seg gjennom en lokalvalgkamp brolagt med miner. Utplassert av deres egne ledere.