Derfor er Minsk-avtalen viktig for Russland
13.000 personer har mistet livet i den over fem år lange krigen i Øst-Ukraina. Her en mann og et barn fotografert i Luhansk i juli 2018. (Foto: Marco Fieber)
Ukraina og Russland ønsker begge å berede grunnen for varig fred, og har avtalt fangeutvekslinger og våpenhvile. Ukraina står nå overfor et vanskelig dilemma: Skal separatistlederne involveres i samtalene? Den lokale støtten til separatistene på bakken må ikke undervurderes, mener professor.
Denne ukens samtaler mellom Ukraina og Russland i Paris gjorde at de to slaviske nabolandene ble enige om å utveksle alle fanger tatt på begge sider i den over fem år lange krigen.
Tunge våpen trekkes bort fra enkelte frontavsnitt og begge land går med på våpenhvile.
Begge land er også bestemt på at forpliktelsene fra Minsk-avtalen i 2015, og den såkalte Steinmeier-avtalen fra 2016, skal følges.
Føderalisering
Frank-Walter Steinmeier, den gang utenriksminister i Tyskland, laget en detaljert plan på hvordan veien til fred i de østlige Donetsk- og Luhansk-regionene i Ukraina skulle se ut. I hovedsak handler Steinmeier-avtalen om at det blir holdt valg i de to opprørsregionene under ukrainsk kontroll og med observatører fra OSSE tilstede. Dersom OSSE godkjenner valget, vil regionene få en spesiell selvstyre-status i Ukraina, og ukrainske myndigheter vil da igjen få kontroll over sin grense mot Russland.
Krigen i Ukraina
Krisen i Ukraina startet i 2013 som en intern strid om landets tilnærming til EU. Den sittende president Viktor Janukovytsj's politiske linje ble møtt med kraftige protester, og han ble avsatt i februar 2014.
De nye makthaverne i hovedstaden Kiev ble møtt med mistro i de russisk-orienterte områdene i landet, og i mars ble Krim annektert av Russland.
Separatister øst i Ukraina tok så til våpen mot de nye styresmaktene. Det ble etter hvert tydelig at de mottok både politisk, militær og økonomisk støtte fra Russland.
13.000 personer er til nå drept i kamphandlinger øst i Ukraina. Ukraina og Russland ble denne uken enige om våpenhvile og utveksling av fanger. Innen fire måender skal landene igjen møtes til videre fredsforhandlinger.
Kilde: Store norske leksikon
– Minsk-avtalen er viktig for Russland, fordi dette er en internasjonal avtale som også Ukraina har forpliktet seg til, sier Vjatsjeslav Morozov, professor i EU-Russland-studier ved universitetet i Tartu i Estland.
Morozov peker på at Ukraina kom til samtalene i Paris med en svak posisjon: Landets myndigheter ønsker ikke at Minsk-avtalen skal følges, all den tid det vil føre til en føderalisering av landets østlige regioner. Posisjonene til Tyskland og Frankrike er heller ikke kjent. Landene la ikke all sin vekt bak Ukraina i samtalene, men forsøkte heller å forhandle mellom partene, poengterer Morozov.
Det er også uklart i hvilken rekkefølge avtalene skal implementeres. Ukraina insisterer på at landet først må få kontroll over sine grenser – deretter kan det gjennomføres valg. Russland mener Minsk-avtalen legger opp til at valget må komme først.
Kontroll over grensene er nøkkelen til konflikten, mener Morozov.
– Russland ønsker å avstå fra konflikten, men ikke til hvilke som helst vilkår. Det er uklart hva Russland tjener på dagens situasjon, men dersom konflikten får en slutt – og Moskva kan distansere seg fra den gjennom at Minsk-avtalen blir fulgt – gir det landet legitimitet. Ja, det var en konflikt, ja, det ble en internasjonal løsning, vi fulgte den internasjonale lovteksten og lot ikke folket i Donbass i stikken, sier Morozov.
Vjatsjeslav Morozov, professor i EU-Russland-studier ved Universitetet i Tartu i Estland. Foto: Amund Trellevik
Dette er en konflikt som også har en lokal opprinnelse. Da trengs det også dialog lokalt
Uansett har Russland lykkes med sitt hovedmål: Å nekte Ukraina Nato-medlemskap i all framtid. Om Minsk-avtalen blir fullt ut implementert, vil Donbass-regionene få nok autonomi til å styre Ukrainas geopolitiske valg.
– I Kyiv er det mange som finner en slik løsning veldig problematisk, og det er derfor et stort press på president Zelejenskij rundt disse spørsmålene, sier Morozov.
– Har Moskva kontroll over separatistlederne?
– Ja, Moskva har nok en viss kontroll over separatistlederne, fordi uten forsyninger og finansiell støtte fra Russland ville ikke disse områdene vært fungerende samfunn. Men det er også en stor grad av autonomi der, fordi det ikke er mulig å kontrollere alt fra Moskva. Det finner man eksempler på også innenfor den russiske føderasjonen med en stor grad av selvstyre flere steder, sier Morozov.
Samtaler med separatistene
Situasjonen på bakken må kontrolleres lokalt. Det er dyrt og vanskelig for Moskva å ha masse folk på bakken. Og en må ikke undervurdere det faktum at separatistene har lokal stor støtte. På et tidspunkt tvinger det seg fram forhandlinger mellom ukrainske myndigheter og separatistlederne, sier Morozov.
– Så langt har Kyiv nektet å ha offisielle forhandlinger med dem. Men ingen løsning er mulig uten direktesamtaler med separatistlederne. Dette er en konflikt som også har en lokal opprinnelse. Da trengs det også dialog lokalt, sier Morozov.
– Hvorfor var ikke Krim en del av samtalene?
– Den ukrainske presidenten bekreftet at han anser Krim som en del av Ukraina. Trolig sa han nok også dette i løpet av møtet. Det er opplagt for alle at ingen løsning er mulig for Krim i Russland. For Russland er Krim løst. For Frankrike og Tyskland er dette ikke verdt å nevne, for da går forhandlingene i lås med en gang.
– Vil man lykkes denne gangen?
– Fangeutvekslingen er mulig å få til. Denne gangen skal man utveksle alle kjente fanger på hver side. Våpenhvileavtalen er et større spørsmål. Alle våpenhvilene til nå har feilet. Men tonen i møtet nå var mer positiv.