Den særegne nordnorske optimismen
Bedriftsledere er optimistisk på landsdelens vegne, ifølge Sparebank1 Nord-Norges forventingsbarometer. Illustrasjonsfoto: Terje Mortensen/Arctic Frontiers 2018.
Sentralbanksjef Øystein Olsen er optimist på nasjonens vegne, og satte forleden opp renten. Optimismen deles langt på vei av nordnorsk næringsliv. Spørsmålet er hvor velbegrunnet denne optimismen er
Sparebank 1 Nord Norge presenterte forleden et såkalt forventningsbarometer. Her beskriver både privat og offentlig sektor i nord sine forhåpninger til utviklingen de neste 12 månedene. Resultatet, slik det oppsummeres i bankens eget sammendrag, er bedriftsledere som er optimistisk på landsdelens vegne, men som likevel ikke har spesielt høye forventninger til sin egen bransje.
Håp og tro
Det er i så fall en ganske spesiell optimisme.
Satt på spissen betyr dette en usvikelig tro på framtida i nord, så lenge noen andre tar ansvaret for at det fortsatt vil gå bra.
Uttrykt i tall tror 55 prosent av de som er spurt på en vekst landsdelen, mens bare 41 prosent tror på vekst innenfor sin egen bransje.
Forventingene er store til fortsatt økonomisk vekst i Nord-Norge. Og forventningene til egen bransje er gjennomgående lavere enn til andres bransjer. (Kilde: Sparebank1 Nord-Norge)
Jeg gleder meg selvfølgelig over optimismen som herjer, slik jeg også må glede oss over sentralbanksjefens tro på at norsk økonomi vil oppføre seg annerledes en store deler av resten av verden i framtida. Selv om det koster noen sure kroner ekstra i lånerenter.
Men en ting er forventninger på kort sikt, noe helt annet er tilgjengelig statistikk. Business Index North (BIN) er en databank som tar temperaturen på en større del av nordområdene, og som har utviklet seg til å bli et godt verktøy for å forstå den økonomiske utviklingen i nord.
Dramatisk svikt
Det historiske tallmaterialet viser en betydelig økonomisk vekst i nord, ikke minst i de nordiske landene, de siste årene. I prosent sågar en langt større vekst enn i nasjonene som helhet.
Men det er når tallene skal brukes for å analysere framtida, at bekymringene melder seg.
Veksten i folketallet er dramatisk mye lavere i nord enn i nasjonene som helhet de siste ti årene. Og ser man på tallene for ungdom under 19 år, blir det nærmest dramatisk. Kilde: Business Index North
Veksten i folketallet er dramatisk mye lavere i nord enn i nasjonene som helhet de siste ti årene. Nord i Finland har folketallet sunket i denne perioden, mens det har stått omtrent stille i Nord-Sverige. De siste to årene tyder på at det samme vil skje i Nord-Norge.
Ser man på tallene for ungdom under 19 år, blir det nærmest dramatisk. Tilbakegangen er betydelig både i Nordland, Troms og Finnmark.
BIN har også laget en statistikk som noe enkelt forklart måler innovasjonskraften hos bedrifter i nord. Sammenlignet med resten av landet, kommer Nord-Norge svært dårlig ut, samtidig som Norge som nasjon ligger milevis bak både Sverige og Finland.
Nord-Norge kommer svært dårlig ut. Og Norge som nasjon ligger milevis bak både Sverige og Finland. Kilde: Business Index North
Tilbake til Sparebank 1 forventningsbarometer, hvor det er nettopp disse faktorene som framholdes som bekymringsfulle. Men likevel ikke mer bekymringsfulle enn at optimismen vinner over pessimismen.
Nordområdemelding
Barometeret strekker seg bare 12 måneder fram i tid. Det er et kort tidsperspektiv. Det tar tid før effekten av synkende befolkning, mangel på ungdom og minimal satsing på innovasjon slår inn i regnskapene.
Mangel på arbeidskraft trekkes fram som en av de store utfordringene. (Kilde: Sparebank1 Nord-Norge)
Om ikke lenge skal regjeringen presentere en ny nordområdestrategi. I den forbindelse kommer vi til å høre mange foredrag om hvor godt det går i Nord-Norge, og hvor viktig landsdelen er for resten av landet.
Men en politisk strategi må ha et lengre perspektiv enn 12 måneder. Derfor må den nye nordområdestrategien ta inn over seg de geografiske og økonomiske realitetene, hvis den skal ha noen annen misjon enn å bæres rundt på nordområdekonferanser det nesten tiåret.