Den russiske Nordflåten på lengre tokt i Arktis

English version.

Som del av en stor kommando- og stabsøvelse i Nordflåten, har en gruppe marinefartøy lagt ut på et tokt i Arktis som vil strekke seg til uti oktober. Det melder Russlands forsvarsministerium.

Gruppen består av destroyeren Viseadmiral Kulakov, det store landgangsskipet Aleksandr Otrakovskij, rednings- og slepefartøyet Altaj og tankskipet Sergej Osipov.

Operasjonen foregår i Polhavet og langs deler av Den nordlige sjørute.

– Under denne kampanjen vil vi gjennomføre en rekke øvelser for å sikre trygg maritim navigasjon og andre typer maritim økonomisk aktivitet i Russlands arktiske sone, så vel som beskyttelse av russiske øyer og kontinentale territorier i Arktis, sier kommandør for skipsgruppen, kaptein Stanislav Varik.

Fredag kveld skrev ministeriet at marinefartøyene hadde ankommet Aleksandra Land (del av øygruppa Frans Josefs land) for samøving med styrkene på flystasjonen Nagurskaja og militærbasen ‘Arktisk trekløver’.

Ramme

Dette er Nordflåtens tolvte tokt i Arktis av denne typen, skriver forsvarsministeriet – og framholder at denne aktiviteten inngår i sett tiltak for å beskytte Russlands interesser i arktiske strøk.

Tilsvarende operasjoner i tidligere år har, ifølge ministeriet, gjentatte ganger involvert øving på å ilandsette styrker, samt på å sikre isbestandige stasjonære plattformer til sjøs.

Hvorvidt denne opplysningen også utgjør en slags konkretisering av årets aktiviteter eller indikerer endring fra tidligere, er vanskelig å si. Men som nevnt er et landgangsskip med på ferden.

Stor og sammensatt

Skipsgruppen seilte fra hjemmebasen i Severomorsk under det som var en omfangsrik militærøvelse, med oppstart fredag 11. august.

Denne omfattet 8000 soldater, 20 marinefartøy (inkludert ubåter), fem fly og rundt 50 enheter med militært utstyr (inklusive spesialutstyr).

I første omgang gikk øvelsen ut på å prøve ut ulike alternativer for styring og koordinering av operasjoner for å hevde russisk suverenitet ved Den nordlige sjørute, forteller forsvarsministeriet.

I fortsettelsen ble nevnte tokt innledet – og kysttropper ble relokalisert med oppdrag om å sikre kommunikasjoner langs sjøruten, samt viktige objekter.

Ifølge ministeriet inkluderte øvingsaktivitetene også utforsking av mulige områder og forhold for bruk av Nordflåtens styrker i havsonen, samt trening på spesialoperasjoner for å nøytralisere en motparts rekognoserings- og sabotasjegrupper.

Forsvarsministeren på tilsyn

I samme tidsrom var Russlands forsvarsminister Sergei Sjojgu nordpå for å inspisere Nordflåtens infrastruktur og beredskap, skriver ministeriet. 

Sjojgu besøkte blant annet styrkene på Novaja Semlja – og fløy over denne dobbeltøyas sentrale felt for prøvesprengninger av atombomber, samt for testing av andre våpentyper og militært utstyr.

Med på flyturen var Aleksej Likhatsjov, sjefen for Rosatom – det russiske statseide selskapet med overordnet ansvar for landets kjernekraftvirksomhet.

I perioden 1954-1990 ble det foretatt 132 atomprøvesprengninger ved Novaja Semlja, ifølge forsvarsministeriet. Testene ble både foretatt i atmosfæren, på og under bakken, samt på og under havoverflaten.

Aktive luftstyrker

Nordflåtens luftstyrker er også stadig i aksjon, rapporteres det.

Samtidig som omtalte skipsgruppe seilte av gårde til Polhavet, trente en gruppe MiG-31 jagerfly på rekognosering og samvirke med andre styrker ute på operasjoner.

Onsdag meldte også forsvarsministeriet om mannskapsskifter på flybasene Rogatsjovo på Novaja Semlja og Nagurskaja på Aleksandra land. Ut fra disse basene opererer jagerfly av typene MiG-31 og Su-33, samt Su-24 bombefly.

Tjenesteplikt ved Novaja Semlja ble innført i 2021 – og bidrar til vesentlig utvidelse av Nordflåtens evne til å operere i Arktis, samt kontrollere luftrom over Den nordlige sjørute, framholder ministeriet.

Gjennom uka har også Nordflåtens spesialister på ubemannede luftfartøy (droner), samt jagerfly av typen MiG-29K, utført ulike treningsaktiviteter.

Det ble flydd med flere droner i ca. 3000 meters høyde over totalt 10 timer. Fokuset var på rekognosering og identifisering av enkeltvise og sammensatte mål, skriver ministeriet. På sin side trente jagerflyene på å oppdage og avskjære simulerte fiendtlige fly, samt på luftkamp.