Den politiske forutsigbarheten forsvinner som kloakk i et avløpsrør

I begynnelsen av mars, for å starte et sted, spurte den amerikanske admiralen James Foggo retorisk: - Hvem er det som finner på å utstyre isbrytere med krysserraketter?

Svaret den gangen var Russland.

Isbrytere med raketter

Nå var ikke det noen nyhet seg selv. Allerede i 2018 hadde Russland utstyrt isbryteren «Ivan Papinin» med åtte krysserraketter.

Hadde admiral Foggo stilt det samme spørsmålet i dag, tre måneder senere, måtte han lagt et nytt land til listen.

Sitt eget.

For samtidig som Donald Trump har bestemt seg for å svekke NATOs forsvarsstyrke i Europa, har han lansert en storstilt bygging av amerikanske atomdrevne isbrytere.

Ut går 10 000 amerikanske soldater i Tyskland, inn kommer et presidentforslag om å utstyre den nye flåten av isbrytere med «adekvat våpenmakt».

For kort tid siden seilte amerikanske marinefartøy for første gang siden den kalde krigen inn i Barentshavet.

Den ene øvelsen etter den andre

For noen dager siden seilte den russiske krysseren Marshal Ustinov inn i Barentshavet for å trene på nettopp rakettangrep, ifølge det russiske nyhetsbyrået TASS. Sammen med det russiske marinefartøyet Vice-Admiral Kulakov, skal de ifølge russiske nyhetsmedier følge en fransk fregatt i Aquitaine-klassen i det samme havområdet.

Lista over militær aktivitet i Arktis er mye lengre. Den ene militærøvelsen avløser den andre.

Gjennom årene har jeg vært til stede på svært mange arktiske møteplasser. Møtene innledes og avsluttes med en beskrivelse av, eller en bønn om man vil, et fredelig Arktis.

I Arktisk råd, sammenslutningen av åtte arktiske stater, har dette postulatet en hedersplass i enhver omtale av situasjonen i nord. Sikkerhetspolitikk er heller ikke en del av rådets mandat.

Canada tok tidlig initiativ til å bringe sikkerhetspolitikk inn i Arktis råd, men gikk siden bort fra dette. De siste årene har til gjengjeld både svenske og finske politikere tatt til orde for det samme.

USA, som uansett gjør hva de vil, brukte det siste toppmøtet i rådet i Finland til å pøse på med aggressiv sikkerhetspolitikk, helt utenfor rådets mandat.

Arktisk råd musestille

Alternativt er det med jevne mellomrom reist forslag om å etablere et eget sikkerhetspolitisk forum ved siden av Arktisk råd.

Norge har hele tida ment at sikkerhetspolitikk bør holdes utenfor Arktisk råd. Bare slik vil rådet kunne videreføre samarbeidet mellom de arktiske statene, i ei tid hvor internasjonalt samarbeid rives i stykker som papirfly.

Det er fortsatt et klokt standpunkt.

Å endre mandat vil ta mange år, og samtidig gi Donald Trump en unnskyldning til å ta USA ut av rådet.

Akkurat nå sitter Arktisk råd muse stille og ser på en eskalerende militær aktivitet i sin egen hage. De tradisjonelle møteplassene mellom arktiske politikere er koronastengt, mens krigsskipene som seiler i nord er høyst virkelig. Det vises muskler, samtidig som det rustes opp. Selv den livsviktige og sivile delen av arktisk beredskap, isbryterne, omformes til krigsmaskiner.

Alt ved det gamle

I det norske Utenriksdepartementet legges siste hånd på ei ny stortingsmelding om nordområdene. Det er en krevende øvelse i en verden hvor de to mektigste arktiske statene erstatter arktisk diplomati med våpenmakt.

Men ellers er alt ved det gamle.

For å avbøte de økonomiske effektene av koronaen har regjeringen sammen med FrP funnet ut at det å rive bomringene er et effektivt tiltak. En alvorlig krise reduseres til et politisk spill etter modell fra USA.

På den andre siden vil et hvert forslag som øker klimagassutslippene akselerere issmeltingen i Arktis.

Og til slutt trenger vi ikke isbrytere.