Delte meninger om risikoanalyse i nord

- God, grundig og nyttig, mener Polarinstituttet om DNV GLs rapport «The Arctic – the next risk frontier». –En halv rapport som fortier klimakrisen, sier Bellona.

 Med interaktive kart, analyser av risikofaktorer som vind, vær, bølger, generelt klima, isforhold, opinion, politikk og ikke minst anslåtte ressurser og tilgjengelig teknologi, har DNV GL forsøkt å lage en altomfattende risikoanalyse for næringsvirksomhet i nordområdene.

Rapporten ble lagt fremt for noen uker siden, og mottagelsen er blandet. Bellona mener DNV GL snakker for sin syke mor, mens Norsk Polarinstitutt mener rapporten er god, nyttig og viktig.

- En god og grundig rapport

- Generelt vil jeg si at dette er en meget god rapport som gir et godt helhetsbilde av utfordringene i nordområdene.  Ikke minst er det en god innføring for folk som kanskje ikke har all verdens kunnskaper om emnet, men det er også ting her som er nyttig for mer erfarne nordområdekjennere, sier Jan-Gunnar Winther, direktør for Norsk Polarinstitutt om rapporten fra DNV-GL.

Risikoanalysene viktigst

- Sett fra vårt ståsted er delen med de ulike risikoanalysene det mest interessante, sammen med to casestudier innenfor shipping, henholdsvis cruisetrafikk og bulktransport. Den systematiske og faktabaserte tilnærmingen for å vurdere risiko er et bidrag til en nyansert forståelse av utfordringene i Arktis. Her kan det se ut til at man, med visse tiltak, kan senke risikoen i de nordlige farvannene til en risikograd som til dels ligger under det man opererer med på global basis i dag.

Urettferdig sammenligning?

Dette er kanskje en litt ubalansert sammenligning, i og med at man sammenligner fremtidens situasjon i nordområdene med dagens situasjon globalt. Man kan vel tenke seg at verden gjør fremskritt også andre steder enn i Arktis, noe som vil utligne forskjellene, sier Winther.

-  Også på områder som risiko ved olje- og gassvirksomhet gir rapporten viktig og verdifull informasjon, så alt i alt er dette en rapport som gir oss noe mer enn en ren innføring i nordområdeproblematikken. Slik sett er rapporten et viktig bidrag til totalforståelsen – selv om den selvsagt ligger opp mot det som er DNV-GL interesseprofil.

Denne systematiseringen av fakta, samt analysene, risikovurderingene og helheten nyttig og godt, sier direktøren ved Polarinstituttet.

Les vår omtale av rapporten her. 

Opptrer som næringsaktør

Rådgiver Sigurd Enge i Bellona jobber spesielt med spørsmål knyttet til skipssikkerhet og oljevern. Han er ikke veldig imponert over DNV GLs arbeid.

- DNV GL presenterer bare halve bildet. De presenterer det dyktig, det skal de ha, og rapporten er spekket med ulike fakta som man ikke kan ta dem på. Men her opererer DNV GL som næringsaktør, ikke nøytral og faglig folkeopplyser.

Essensen i budskapet er jo at «det er mulig å drive industriell virksomhet i de arktiske områdene, men dere trenger nok vår (DNV GLs) hjelp», sier Enge til High North News.

Glemte klimaendringene

- Hva er det som mangler, dersom dette er en halv rapport, som du sier?

- Klimaendringene, som gir seg ekstra store utslag nettopp i nordområdene er et ikke-tema i rapporten. Den trekker ingen grenser, den tar ikke opp i seg all den virksomheten som skjer utenfor de arktiske områdene, men som påvirker utviklingen i Arktis.

Et umulig scenario

DNV GL har et samarbeid med Statoil om å utvide kunnskapen om nordområdene, og de har et samarbeid med WWF om annen type kunnskap. Bare det å forsøke å balansere disse to hensynene er et kunststykke – og ikke minst et umulig scenario. Utfordringene i Arktis handler ikke om næring, det handler om natur og miljøforvaltning, og det er der vi trenger den tyngste innsatsen. Det Arktis vi kjenner i dag forsvinner mellom hendene våre nå, og risikovirksomhet med utslipp til luft og vann gjør bare vondt verre.

Egeninteressene snakker

I denne rapporten er det egeninteressene som snakker – DNV GLs næringsinteresse innenfor olje, gass og shipping. Ikke vet jeg hvor stor del av DNV GLs portefølje som er relatert til skipsfart og petroleum, men vi har sett tidligere at slike kunnskapsbedrifter har eller får en næringsmessig slagside i sin opplysningsvirksomhet og forskning. Dette er ikke noe unntak, tvert imot, sier Sigurd Enge i Bellona.

Allerede effekt for DNV GL

For DNV GLs del er det allerede klart at den danske marinen har bestilt en egen risikoanalyse for skipstrafikk langs og ved Grønland. Kaptein Peter Harling Boysen sier til avisen The Arctic Journal, at en analyse av risiko og maritimt miljø vil gi marinen bedre innsikt i og forståelse for hvordan ressursene best kan brukes i området.

Det er den danske marinen som har ansvar for sikkerheten i Grønlandsk farvann.

DNV GL vil bruke de samme verktøyene i denne analysen som selskapet har brukt i utarbeidingen av risikoanalysene i rapporten om Arktis.