Biden versus Trump: Slik vil en ny president påvirke Arktis

Selv om begge presidentkandidatene har relativt lik retning på sin arktiske sikkrehetspolitikk, er de fundamentalt ulike når det gjelder hvordan man skal håndtere klimaendringene. Den største faren er at en av dem ikke erkjenner at de eksisterer.

Henry Lee, director of the environmental and natural resource program at the Harvard Kennedy School.

Henry Lee, direktør for miljø- og naturressursprogrammet ved Harvard Kennedy School er også skeptisk til hvorvidt Trump-regjeringens evne til å diskutere klimaspørsmål vil bli bedre.

– Biden ville ikke gå inn i et ministermøte og påstå at klimaendringer ikke er et problem og si at man ikke kan ta det med i en slutterklæring, sier Lee.

Lee sier at bortsett fra forsøket på å kjøpe Grønland, kan han ikke komme på noen annen utvikling som Trump-regjeringen har stått for i Arktis. Men han lovpriser Trump for å gjøre en innsats for å utvide den amerikanske isbryterflåten.

– Det er veldig nødvendig å kunne bryte isen, og det er horribelt at vi ikke har investert på dette området på flere tiår, sier Lee.

– Det er høyst på krevd.

Trump i Arktis

Siden den nåværende amerikanske presidenten Donald Trump kom til makta i 2016 har han tilbakestilt klimapolitikken og beskyttelse av klimaet, begrenset det amerikanske mlijøverndepartementet (EPA), stått på for økt utvinning av naturressurser, inkludert til havs, og sagt at han vil trekke USA fra Parisavtalen.

Han har også ferdigstilt planer om å åpne villmarksområdet Arctic National Wildlife Refuge (ANWR) i Alaska for oljeboring, noe som har blitt sterkt kritisert.

Brandon Boylan, an associate professor of political science and the director of Arctic and Northern studies at the University of Alaska Fairbanks.

– Under Trump har hovedfokuset i Arktisk vært nasjonal sikkerhet, som er selve hjertet i hans arktiske politkkk, sier Brandon Boylan, førsteamanuensis i statsvitenskap og direktør for arktiske og nordlige studier ved University of Alaska Fairbanks.

– Vi har hatt nesten fire år med Trump som president, så vi vet hva han mener om Alaska og Arktis, sier Boylan.

– Jeg vil påstå at hvis han skulle vinne, vil vi se en fortsettelse av disse tingene.

Det amerikanske forsvarsdepartementets arktiske strategi hadde tungt fokus på nasjonal sikkerhet, med beskyttelse av amerikanske interesser i nord og demonstrasjon av militær styrke.

Og selv om den nevnte Arktis’ «fysiske miljø i forandring» og hvordan mindre havis åpner nye muligheter for regional utvikling, var det ikke noe i rapporten som faktisk erkjente konsekvensene av klimaedringer.

På samme måte endte fjorårets ministermøte i Arktisk råd i Rovaniemi, Finland med skuffelse etter at medlemslandene for første gang siden rådet ble opprettet i 1996 ikke var i stand til å signere en felles slutterklæring, fordi USA ikke var villig til å diskutere klimaendringer.

Joel Clement, senior fellow at the Belfer Center for Science and International Affairs at the Harvard Kennedy School.

– Klimarelaterte saker er krystallklare, men Trump-administrasjonen har vært lik et uansvarlig godstog i sin neglisjering av klimaet. Det kan ikke fortsette slik, sier Joel Clement, forsker ved Belfer-senteret for vitenskap og internasjonal politikk ved Harvard Kennedy School.

– Hvis Trump skulle bli gjenvalgt, vet vi at han ikke er interessert i å hjelpe urbefolkningen eller forholde seg til klimaspørsmål, sier Clement.

– Dette valget er det viktigste valget for klimaet i vår levetid, sier Tim Donaghy, seniorforsker ved Greenpeace USA.

– Arktis ligger helt fremst i klimakampen. Det store bildet handler om at Arktis er det stedet på jorden hvor klimaendringene skjer først og raskest. Det er direkte sjokkerende å se hvor fort oppvarmingen skjer der.

Tim Donaghy, senior research specialist at Greenpeace USA. (Photo: Greenpeace)

– Dersom han får fire år til ved makta, vil alle disse trekkene bli ytterligere sementert og det vil bli mye vanskeligere å snu skuta og bevege seg i motsatt retning, sier Donaghy.

Brandon Boylan ved University of Alaska Fairbanks erkjenner at Trumps svar på de mer aggressive statene i Arktis til tider har vært passende.

– Vi må være oppmerksomme på kinesisk og russisk aktivitet i Arktis, sier Boylan.

– Men Trumps politikk i Arktis benekter at klimaendringer i det hele tatt eksisterer. I forsvarsdepartementets arktiske strategi er ikke begrepet «klimaforandring» brukt en eneste gang, noe som står i grell kontrast til den overveldende vitenskapelig baserte kunnskapen vi har.

– Jeg vil gjerne se en nasjonal sikkerhetspolitikk eller en annen politikk som først og fremst sier at klimaforandringene er virkelige. Vi i Alaska vet alt for godt at de er det når vi har kystsamfunn som rett og slett sklir ut i havet på grunn av kysterosjon forårsaket av klimaforandringer, sier Boylan.

Bidens plan for Arktis

En rekke eksperter har påpekt at selv om Biden ikke har vært president tidligere, noe som gjør det vanskelig å spekulere på hva hans virkelige planer vil være, er det sannsynlig å anta at han vil følge Obamas eksempel og utforme en politikk som ligner den som ble ført av den tidligere presidenten, en politikk som for det meste var svært progressiv og fokuserte på klimaendringer.

Den republikanske senatoren fra Alaska, Lisa Murkowski, delte lignende tanker i en virtuell samtale i regi av Arctic Circle 6. oktober. Der sa hun at Biden sannsynligvis vil gå tilbake til Obamas plan og fokusere mer på miljøet.

Miljøpolitikk er en av de viktigste bestanddelene i Bidens overordnede kampanjeplan, og det ser ut til at vi kan forvente at det også gjelder for Arktis, hvor Biden har lovet å stenge for utvinning av naturressurser i ANWR, fortsette kampen for forbud mot offshore oljeboring i Arktis, og lovet å sette klimaforandringene aller øverst på agendaen hos Arktisk råd.

Bidens klimastrategi sier også noe om nasjonal sikkerhet i Arktis. «Han vil bruke Arktisk råd til å sette søkelys på Russlands aktivitet i Arktis og stå støtt sammen med rådspartnerne i å holde Russland ansvarlig for enhver innsats i retning av å militarisere regionen ytterligere», sier planen.

Forsker Joel Clement ved  Belfer-senteret tror at en Biden-administrasjon ville yte mer hjelp til «innfødte innbyggere i nord», som befinner seg i frontlinja for klimaendringene.

– Livet er veldig usikkert der oppe på grunn av alle de nye forandringene som skjer på grunn av oppvarmingen, sier Clement.

– Vi må jobbe sammen med de som besitter urfolkskunnskap om dette nye Arktis. Biden ville gå helhjertet inn i det, Trump bryr seg ikke det minste.

– Hvordan vi hjelper folk, måten vi håndterer konsekvensene av endringene ville være som natt og dag. Trump har ignorert dette. Biden ville vie det oppmerksomhet fordi dette er amerikanske borgere, sier Clement.

– Han ville sette inn profesjonelle og vitenskapsfolk på områder hvor man behøver slike folk.

Mark Newitt, associate professor at the Syracuse University College of Law.

Mark Nevitt, førsteamanuensis juridisk fakultet på Syracuse University er enig i at en Biden-administrasjon ville håndtere spørsmålet om klimaforandringer mer effektivt.

– Det er kritisk viktig, skriver han i en epost til High North News.

– Vi må jobbe sammen med ledende klimaforskere for å forstå tempoet i klimaforandringene og det at permafrosten smelter, og de konsekvensene dette har for lokal- og urbefolkningssamfunn.

– Fra et klimavitenskapelig perspektiv vill en fremtidig president Biden legge vekt på å sette ressurser inn på å forstå klimaforandringene i Arktis bedre. Mye slik Obama gjorde. Han har en ambisiøs to billioners plan, «Bidens plan for en ren energi-revolusjon og miljømessig rettferdighet», som er den mest fremtidsrettede klimaplanen noen presidentkandidat noensinne har presentert. Arktisk nevnes ofte og diskuteres i denne sammenhengen, sier han.

USAs arktiske politikk etter valget

Uansett hvem som inntar presidentstolen etter valget, er det sannsynlig at det amerikanske militære fokuset i Arktis og motstanden mot russisk og kinesisk aktivitet der vil vedvare.

– Jeg tror at både Trump og Biden ser på Russland og Kina i Arktis med skepsis. Biden har uttrykkelig kritisert russiske militarisering av Arktis i sin miljøplan, og han vil bruke Arktisk råd til å styrke USAs relasjoner med sine allierte, sier Nevitt.

Brandon Boylan ved University of Alaska Fairbanks tror også at det militære aspektet i den arktiske politikken vil vedvare, uansett hvem som sitter ved makten.

– Militært engasjement [i området] og interesse vil sannsynligvis vedvare under en Biden-administrasjon, sier Boylan.

Forsker Joel Clement ved Belfer-senteret for vitenskap og internasjonal politikk peker på at selv om Trump skulle få en andre periode som president, vil amerikanske organisasjoner fortsatt jobbe for fremgang og samarbeid i Arktis.

– Dette arbeidet vil fortsette, for det er alt for viktig og alle arktiske land vet nettopp det, sier Clement. – Arktisk råd vil måtte tilpasse seg at et av dets medlemsland stikker hodet i sanden.