Arne O. Holm mener: Beklager, det er stengt!
Grensene stenges, og innvandringen stopper opp. Det har både økonomiske og menneskelige konsekvenser.
Kommentar: Mens mange av oss føler oss innestengt mens pandemien herjer rundt oss, er det noen som stenges ute.
Selv de mest innvandringsfiendtlige miljøene i Norge har slitt med å få gjennomslag for sine argumenter de siste årene. Erkjennelsen av at vår egen velferd er avhengig av mobilitet på tvers av landegrenser, trumfet gradvis den vulgære frykten for tap av arbeidsplasser som følge av arbeidsinnvandring.
Vi er avhengig av innvandring
I Nord-Norge, med bare snaue ti prosent av landets befolkning, har både næringsliv og helsevesen lenge skjønt hvor avhengig vi er av arbeidsinnvandring. På de store byggeplassene snakkes det knapt nok norsk.
Ifølge OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, har 40 prosent av de ansatte i norsk helsevesen bakgrunn som innvandrere.
Situasjonen er den samme i Finland og Sverige.
Vi har rett og slett gjort oss avhengig av arbeidsinnvandring for å holde samfunnshjulet i gang. Derfor er ikke en sterk innvandringsfiendtlig retorikk lenger den samme velgermagneten som for noen år siden.
40 prosent av helsearbeidere er innvandrere.
Noe overdrevet er debatten redusert til et spørsmål om hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot, et område hvor forskjellen mellom de politiske partiene er minimal.
Også integreringsdebatten har gått over i et mer lavmælt spor, fordi integreringen stiger i takt med økt sysselsetting blant innvandrere.
Ekstremisten Trump
Det betyr ikke at problemene er løst. Ytterliggående politiske grupper henter fortsatt næring til sitt innvandringshat, ikke minst fra ekstremister som Donald Trump og hans allierte.
En fersk meningsmåling utført av Pew Research Center, viser at Trumps posisjon blant europeere er på et absolutt lavmål, bortsett fra hos de mest ytterliggående høyrepartiene, som Sverigedemokratene, Vox i Spania og Forza Italia.
Nå frykter OECD at en helt nødvendig arbeidsinnvandring på tvers av landegrenser, skal stoppe opp på grunn av pandemien.
Det er for det første en forventet effekt av stengte landegrenser for å begrense smitten. Bortsett fra i Sverige, som også her har valgt sin egen vei, har innvandringen nærmest stoppet fullstendig opp i de rikeste landene.
En kamp mot stigmatisering og sosial urettferdighet.
Innvandrerne rammes
Samtidig er de som sist innvandret til Europa, de første som stenges ute eller går over i arbeidsledighet, når de nasjonale økonomiene krympes som følge av pandemien. Arbeidsledigheten, også i Norge, er langt høyere blant innvandrere enn i resten av befolkningen.
Også stigmatiseringen øker, fordi det skapes et inntrykk av at innvandrere i seg selv er en årsak til smittespredning.
Undersøkelsen viser også at det er barn av innvandrere som rammes hardest når skolene stenges og i stedet blir digital.
Som om ikke det var nok, rammes innvandrere sterkere av pandemien. Det skyldes ikke minst at svært mange av dem jobber i førstelinja i helsevesenet, mange bor dårlig, og det har tatt tid for myndighetene med å nå fram med sitt smittebegrensende budskap til disse gruppene.
De nordlige områdene av Europa er avhengig av arbeidsinnvandring, både økonomisk og sosialt.
Kampen mot Korona er altså ikke bare en kamp mot smittespredning, men også en kamp mot stigmatisering og sosial urettferdighet.