Aspaker tilbyr fem prosent oppdrettsvekst

Eksisterende oppdrettsanlegg kan få vokse med fem prosent – mot at de følger strenge krav mot lakselusa.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) presenterte Regjeringens Stortingsmelding om «forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i lakse- og ørrettoppdrett» i dag, og en av mulighetene for vekst er altså en engangsutlysning i 2015 for fem prosents kapasitetsøkning i eksisterende anlegg.

Kortsiktig vekst

-Dette er et tiltak for kortsiktig vekst, men det stilles svært strenge miljøkrav når det gjelder lakselus – næringens største miljøutfordring akkurat nå, sa Aspaker i sin presentasjon.

Det settes en grense på 0,1 lus per laks (definert som voksen hunnlus), og denne grensen skal holdes med bruk av maksimum to medikamentbehandlinger per produksjonssyklus. Ifølge Aspaker vil dette bidra til å redusere utvikling av resistens mot de lusemidlene som brukes.

Strengere enn i dag

Statsråden understreker at de strenge lusekravene vil gjelde for hele oppdrettskonsesjonen der det gis anledning til økning. Kravene er derfor vesentlig strengere enn det som gjelder i dag – på 0,5 lus per oppdrettsfisk.

Vederlaget som oppdretterne må betale for å kunne øke produksjonen med de fem prosentene som lyses ut setter Regjeringen til én million kroner, og det foreslås at halvparten av dette skal gå til kommunene.

Arealavgift ikke vurdert

-Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til spørsmål om arealavgift, derfor er ikke dette med i denne meldingen, sa fiskeriministeren under dagens presentasjon. Hun medgir imidlertid at havbruksnæringen er avhengig av gode lokaliteter, og dermed vertskommunenes velvilje.

-Derfor mener jeg det er riktig at kommunene får en stor del av vederlaget, sa Elisabeth Aspaker.

Rask utlysning

Tilbudet om fem prosent vekst skal etter planen lyses ut i slutten av april, og fristen for å melde interesse er satt til 15. august. Innen første desember 2016 må tillatelsene tas i bruk og vederlaget betales, fremgår det av dagens Stortingsmelding.

Trafikklysene kommer

Når det gjelder veksten i havbruksnæringen på noe lengre sikt introduserer Regjeringen, som ventet, «trafikklysmodellen» - som statsråden forklarer slik:

- Vekst forutsetter at miljøutfordringer løses. Vårt forslag er en ny måte å tenke vekst. Den bygger på trafikklysprinsippet. Der det lyser grønt, vil det være mulig å vokse. Gult lys betyr vent, mens rødt lys betyr stans og reduksjon i mengden laks. Vi vet at miljøsituasjonen er ulik langs kysten. Noen steder er det ikke rom for vekst, mens på andre plasser er kysten klar. Trafikklyset sørger for at veksten bare kommer der naturen kan tåle det.

Seksdoble verdiskapingen

Aspaker mener at der er gode grunner til at oppdrett bør være en av de næringene Norge skal leve av framover.

-Potensialet for videre vekst er stort. Forskere peker på at det er mulig å seksdoble verdiskapingen i de marine næringene fram mot 2050. Havbruk vil stå for en stor del av denne veksten, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Vurderes annethvert år

Store deler av vederlaget ved tildeling av økt kapasitet skal, ifølge meldingen, tilfalle kommunene. Kapasitetsjustering innenfor nytt system vil første gang kunne skje i slutten av 2016 eller tidlig i 2017.

 Regjeringen foreslår at vekst vurderes annethvert år, og kapasitetsjusteringen er på 6 prosent. Vekst fordeles mellom nye tillatelser og økt kapasitet på eksisterende tillatelser, skriver departementet i sin pressemelding.

Også landbasert

- Regjeringen går også nye veier og vil legge bedre til rette for landbasert oppdrett. Forslaget innebærer at oppdrett på privat grunn på land fritas fra vederlag til forskjell fra oppdrett i sjø som legger beslag på allmennhetens sjøareal. Forslaget innebærer at tillatelser kan gis fortløpende. Dermed blir vi konkurransedyktige med landene rundt oss, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.