Arven etter Nansen: En ny giv for norsk marin polarforskning

80 prosent av norske havområder ligger nord for polarsirkelen. Barentshavet fremstår som et av de best forvaltede havområder i verden. De store fiskebestandene er i god forfatning. Forvaltningsplanen for Barentshavet er et internasjonalt ledende nybrottsarbeid for hvordan havene skal forvaltes i fremtiden.

Denne lykkelige tilstanden skyldes ikke minst at forvaltningen av de marine økosystemene og ressursene der bygger på en solid kunnskapsmessig grunnmur.

For å holde den samme høye standard på forskning og forvaltning i det midre og nordlige Barentshavet som vi har i det sørlige delen, trengs et nasjonalt løft. Vi må videreutvikle vår grunnleggende forståelse av de marine økosystemene og forholdene som påvirker dem. Denne kunnskapen vil være av stor betydning for den mer forvaltningsrettede forskningen og avgjørende for en kunnskapsbasert, helhetlig forvaltning av disse havområdene i fremtiden.

Nye isfrie områder

I det midtre og nordlige Barentshavet vil vi i fremtiden se økt næringsaktivitet. Reduksjon av havis og økende etterspørsel etter naturressurser gjør at fiske, petroleumsvirksomhet og skipsfart kan skje lenger nord enn tidligere.

Bærekraftig forvaltning og utnyttelse av resurser i nye isfrie områder i nord krever kunnskap om forholdene der. En kunnskapsbasert forvaltning fordrer bedre forståelse enn vi har i dag av klima, økologi, marine ressurser, polare lavtrykk og effekter av menneskelig påvirkning i disse områdene.

Forskningsprogrammet Arven etter Nansen vil ha som ambisjon å være Europas fremste marine, arktiske forskningsprogram. Forventede gevinster omfatter bedre kunnskap om og modellsystem for vær og havklima nord i Barentshavet, forbedrede metoder for overvåking av økosystemene og ressursene der og bedre innsikt i effektene av menneskelig påvirkning av økosystemene.

Et unikt samarbeid

Med dette inititativet går de fire store universitetene, Universitetssenteret på Svalbard, Havforskningsinstituttet, Det norske meteorologiske institutt og Norsk polarinstitutt sammen om et omfattende forskningsprogram for å svare opp til disse kunnskapsmessige utfordringene.

Arven etter Nansen skal bidra til å skape forutsetningene for ansvarlig og bærekraftig forvaltning og bruk av Norges nordligste havområder. Målet er at programmet skal starte i 2016, med full feltinnsats 2017 – 2020 og avslutning i 2021.  Våre isgående forskningsfartøyer Kronprins Håkon, Lance og Helmer Hanssen og de deltakende institusjonenes øvrige infrastruktur og kompetanse er ryggraden i satsningen.

Generasjonsskifte

Vi står ovenfor et generasjonsskifte i norsk polarforskning. Et viktig aspekt ved Arven etter Nansen er derfor utdanning av en ny generasjon marine polarforskere. På grunn av de økte behovene for kunnskap om nye åpne havområder, trengs flere talenter til fremtidig forskning, forvaltning og næringsliv innenfor olje- og gassaktiviteter, høsting av marine ressurser, matsikkerhet, forvaltning av biologisk mangfold og håndtering av økt skipstrafikk og turisme.  

Internasjonale dimensjoner

Arven etter Nansen har også viktige internasjonale dimensjoner. Barentshavet er delt mellom Norge og Russland. Samarbeid med russiske forskningsinstitusjoner vil derfor være sentralt. Men også hos de andre kyststatene rundt Polhavet satses det nå sterkt på forskning, og også et sirkumpolart forskningssamarbeid vil bli stadig viktigere. 

En geopolitisk dimensjon her er Norges internasjonale stilling i nord bygger i stor grad på at vi er en betydelig forskningsaktør og driver en kunnskapsbasert forvaltning og bruk av de marine økosystemene. Det er dette som gir våre argumenter autoritet. Arven etter Nansen vil bidra til dette.