- Arktis er ikke stedet for "learning by doing"

Hvilke kriterier skal legges til grunn for bærekraftig utvikling i Arktis? Panelet besto av f.v: Damien Ardagh, Shirley Marquardt, Dalee Sambo Dorough, Jan-Gunnar Winther og Alexander Shestakov. President Olafur Ragnar Grimsson oppsummerte fra talerstolen etterpå. (Foto: Arne O. Holm)
REYKJAVIK: Det er naivt å tro at Arktis ikke vil være en arena for verdiskaping og økonomisk utvikling, spørsmålet er hvilke kriterier for bærekraft som skal være utgangspunktet.


REYKJAVIK: Det er naivt å tro at Arktis ikke vil være en arena for verdiskaping og økonomisk utvikling, spørsmålet er hvilke kriterier for bærekraft som skal være utgangspunktet. 


- Arktis vil ikke forbli et vakkert urørt sted, noen vil bruke det, slår Shirley Marquardt fast. Hun er ordfører i Unalaska, en småby i Alaska. For innbyggerne i Unalaska er det viktig med bærekraftig utvikling slik at de kan utvikle samfunnet de bor i. Utvikling og verdiskaping er det som skal til for å få bedre havneforhold, bedre infrastruktur, god eldreomsorg og velferd i samfunnet som er bygd opp rundt fiskeri. 

- Men vi vil at de som kommer for å gjøre forretninger skal samarbeide basert på våre regler. Vi er selvgående, sier hun. Og legger til at er det noe som er skikkelig irriterende for folk som bor i Arktis er det folk utenfra som kommer og forteller hvordan ting skal gjøres. 


Felles regler for investering i Arktis?

Hun deltok i en debatt som handlet om framtidens infrastruktur i Arktis, privat og offentlig partnerskap og kan man lage et felles sett regler for investeringer i Arktis? 

Det mener Global Agenda Council, et råd under World Economic Forum, som med støtte fra både næringsliv, offentlige partnere og organisasjoner har utviklet en Arctic Investment Protocol. 

- Vi må høyne standarden sammenlignet med hvordan vi opererer i dag, sier Scott Minerd, Global Chief Investment Officer i Guggenheim Partners. 

Han la fram resultatet av et arbeid som har pågått det siste året, og som kan bli ferdigbehandlet under neste World Economic Forum. Målet er å sikre at alle investeringer i Arktis gjøres på høye etiske standarder med kunnskap og bærekraft som utgangspunkt. 

- Vi er blitt utfordret av president Hollande, og han har rett: Vi kan ikke vente. Dette er en gylden mulighet til å gjøre det viktige første skrittet, sier Minerd. 

For, som debattleder og The Economists redaktør for globalisering, Matthew Bishop sier. 

- Det er viktig å få dette til å fungere, slik at det kan bli en modell for andre. 



- Arktis skal ikke være en urørt perle

Alexander Shestakov, som er direktør for WWF Global Programme, overrasket salen med å konstaterer at for WWF er det ikke noe mål å konservere Arktis som en urørt naturperle.

- I WWF er utgangspunktet harmoni mellom natur og mennesker. Folk har rett til utvikling. Samtidig er det veldig bra at Arctic Investment Protocol kommer på plass, og vi ser veldig positivt på at den går enda lengre enn det som har vært standarden for bærekraftig utvikling, sier Shestakov. 

- Men, for å komme videre må vi ha en visjon. Vi må spørre hvilket Arktis vi vil ha i 2050, også må vi rette investeringene i den retningen. Det er veldig positivt at initiativet kommer fra næringslivet selv, men må en klar ide om hva som er målet. 


- Arktis er "under-undersøkt"

Enigheten om bærekraftig og kunnskapsbasert utvikling i Arktis er nærmest rørende. Og mens konferansen i fjor hadde flere sesjoner hvor shipping og olje sto høyt på agendaen er det i år klima som er stikkordet. 

Skiftet er i tråd med utviklingen i regionen, for som direktør for Norsk Polarinstitutt Jan Gunnar Winther sier, denne regionen er unik fordi den endrer seg så fort.

- Vi har en kort historie når det gjelder kunnskapsinnhenting om Arktis sammenlignet med andre områder på jorda. Det handler om tilgjengelighet, mengden undersøkelser og data. 

Han mener vi vet altfor lite og kaller Arktis "under-undersøkt". 

Han fortalte salen hvordan hans estimater for klimaendringer ti år tilbake ble oppfattet som radikale den gang, men som nå er gått enda lengre. 

- Gårsdagens fakta reflekterer ikke morgendagens løsninger. Det skifter så fort, og derfor trenger vi en kontinuerlig datainnsamling og datainnhenting, sier han. 



Ingen "learning by doing"

Winther støttet Unalaska-ordføreren i ønsket om mer utvikling i Arktis, og en kan ikke vente på alle svarene før man handler.

- Vi kan ikke ha alle svarene i starten, men all utvikling må baseres på mest mulig kunnskap om de rådende forhold.

Shestakov spissformulerte dette ytterligere: 

- Noe som må bygges inn i all utvikling er at vi skal ikke ha noen "learning by doing" i Arktis, vi skal ha "doing when knowing". 




Nøkkelord