- Arctic Railway er høyt opp og langt frem

I et eksklusivt intervju med High North News tilkjennegir statssekretær Matti Anttonen i det finske utenriksdepartementet sine tanker om det første formannskapsåret i Arktisk råd, om Arctic Railway som er tenkt fra Kirkenes til Rovaniemi, med fortsettelse til Tallin, om naboskapet med Russland og hva EUs handelssanksjoner overfor det store nabolandet betyr for Finland.

Initiativet til en jernbane fra Rovaniemi i Finland til Kirkenes i Norge kom fra Finland for en tid tilbake, og ble godt mottatt på norsk side. Senere har man også lansert muligheten for en tunnel fra Helsinki til Tallin med direkte tilkobling til det europeiske jernbanenettet. Alt som et resultat av troen på at den nordlige sjøruten (NSR) vil gi betydelig handelstrafikk til og fra det fjerne Østen, som da ikke blir fullt så fjernt.

Det kommer kanskje litt kaldt vann i blodet fra Matti Anttonen:

- Det blir jo i bunn og grunn et spørsmål om hva man skal frakte på denne jernbanen. Vi venter på en større utredning, eller en studie, som kan si noe mer om akkurat det spørsmålet, forklarer han.

- Det viktigste vil kanskje være når man ser at det finnes en skikkelig jernbane fra Tallin til Europa – det finnes ikke i øyeblikket. Og om det blir noe av – slik at man kan frakte en container hurtig og effektivt fra Tallin til Warszawa, Berlin, Beograd eller andre steder i denne delen av Europa – da blir det en helt annen situasjon enn det vi har nå.

Jeg vil tro at dette blir den første viktige biten. I dag har man Via Baltica, med biltransport fra Helsinki til Tallin og videre til det sentrale Øst-Europa, som fungerer ganske bra.

En "Rail Baltica" kan endre dette bildet, men, understreker Anttonen, - en jernbane fra Tallin vil få europeisk sporbredde, og vi har jo dette problemet med russisk og europeisk sporbredde – og hvordan man skal hanskes med det, det vet ikke jeg.

Anttonen peker på at det er en sammenheng mellom økt trafikk og det man kan kalle "åpningstiden" langs den nordlige sjøruten.

- Det er jo ikke slik at den fryser til igjen, umiddelbart etter at et skip har passert, så mer trafikk vil generere lengre "åpningstider". Det er også et element man må ha med når man skal beregne trafikkmengden fremover.

Han peker på at om ikke så veldig lenge skal det gå 30 millioner tonn LNG fra Yamal og sørover. Bare det er en betydelig trafikkøkning.

HNN: Kan man tenke at den jernbanen som utredes under navnet Arctic Railway kan sees på som en konkurrerende linje til den som går fra Narvik i Norge til Kiruna i Sverige – og som er knyttet til det svenske og europeiske jernbanenettet?

- Først og fremst må vi være klar over at vi har bare denne ene jernbanen nå. Jeg er sikker på at svensk gruveindustri uansett vil bruke havnen i Narvik. Jernmalmen kan bare bruke jernbane, og for øyeblikket er kapasiteten der maksimalt utnyttet.

Arctic Railway og en Tallintunnel er på et veldig tidlig stadium ennå, og vi avventer studien.

På denne store jernbanen er spørsmålet hele tiden – hva skal man transportere? Jeg har ingen anelse, sier Anttonen, men legger hurtig til:

- Vi vet at i fremtiden så vil skogene vokse fortere i nord. Både høyere temperatur og til en viss grad CO2 innholdet i luften spiller inn her. Det betyr at man får mye mer trevirke også nord i Finland. Hvordan det vil påvirke transport mønsteret vet vi ikke.

HNN: Må transportbehovet komme innenlands fra? Ser man ikke dette i kombinasjon med NSR, og en eventuell tunnel til Tallin – og så derfra videre inn i det østlige og sentrale Europa?

- Nå må vi ha klart for oss hvor snart det eventuelt kommer til å bli aktuelt med containertransport fra NSR. Selv om det allerede har gått et containerskip (Maersk), så står vi nok overfor et høna eller egget-problem også her. Hva er det som kommer først?

Men som sagt – vi venter jo i spenning på den studien som skal komme om de fremtidige transportbehov og muligheter. Uten transportbehov kommer man ikke til å investere flere milliarder euro i en jernbane, sier statssekretær Anttonen til High North News.

Finland er omtrent midt i sin toårige formannsrolle i Arktisk råd. Mange ser på Finland som et land inneklemt mellom to maktblokker, med et historisk vanskelig forhold til Russland, men heller ikke et helt "vestlig" land. Finnene er EU-medlemmer godt som noen, men har så langt holdt seg utenfor NATO – selv om landet tidvis har deltatt i NATO-øvelser.

HNN: Hvordan opplever Finland situasjonen i øyeblikket, mellom to blokker som ikke alltid er på talefot, og hvor retorikken tidvis er ganske hard?

- Når jeg skal forklare Finlands relasjon til Russland, så er det viktig å vise at den bygger på to faktorer – vi er naboland. Og naboland har sine forpliktelser når det gjelder å skape og holde stabilitet og så gode forhold som mulig, og opprettholde dialogen med naboen.

Det tror jeg er en fornuftig måte å forholde seg til alle sine naboer på, og for Finland inkluderer det også Russland. Vi har grensen, vi har handel, turisme, investeringer, og Russland er en viktig partner for oss, men ikke dominerende.

Vi eksporterer nesten like mye til de baltiske landene som til Russland. Vi skulle gjerne hatt mer handel med Russland, men med de økonomiske besværlighetene de har der, så har det blitt stagnasjon og tilbakegang i handel og i turismen.

Matti Anttonen viser til at turismen fra Russland til Finland har falt dramatisk de senere årene. En svak rubel gjør at russerne ikke har råd lenger.

- Det er den ene siden av bildet. Den andre siden er det at vi er medlemmer i EU, og EU for Finland er mer enn bare økonomi. Det er også politikk og sikkerhet.

Det er viktig å forstå dette sikkerhetsspørsmålet for oss. Vi deltar i utformingen av EUs politikk, også den som er rettet mot Russland. Når Russland startet sin aggresjonspolitikk overfor Ukraina, så hadde det konsekvenser for Europas politikk overfor Russland. Og her er vi.

Finland har deltatt i utformingen av EUs sanksjoner, og vi implementerer dem og lever med dem.

Både Finland og Norge påvirkes av Russlands motsanksjoner, og disse kan hverken Finland eller Norge påvirke utformingen av, men som realister lever vi med dem også.

Vi skulle selvsagt veldig gjerne sett at Russland og Ukraina kom på bedre fot med hverandre, slik de har lovet i Minsk, men det ser jo ikke veldig lovende ut dessverre.

Skal imidlertid forholdet mellom EU og Russland bli bedre, så behøves det fremgang i Ukrainaspørsmålene, sier Matti Anttonen.

Den erfarne diplomaten tror motstand mot sanksjonene mot Russland er mye mindre i Finland enn i de fleste andre europeiske land.

- Det er fordi vi tror at det slett ikke er bra at Russland bruker militær makt mot sine naboer. Finnene mener sterkt at dette ikke er bra. Det handler ikke om engstelse, men om hvordan vi mener man skal behandle sine naboer.

Man forsøker alt man makter på å opprettholde et godt eller normalt forhold til naboene, og så beror det jo også på naboen, hvordan det hele fungerer, sier statssekretæren.

HNN: Finland har hatt formannskapet i Arktisk råd i omkring ett år nå, og skal ha dette i et år til. Hvor mye diskuteres denne typen spørsmål i Arktisk råd?

- Nå deltar ikke jeg direkte i møtene i Arktisk råd, men jeg tror ikke det er slike sikkerhetsspørsmål som dominerer. Arktisk råd har ikke dette på agendaen, men drøfter ellers bredt de fleste spørsmål som gjelder sikkerhet i Arktis – som har med fartøysikkerhet, SAR-samarbeid osv. å gjøre.

Noe som det er viktig å forstå er at Arktis er viktig for Russland. Sammenlignet med for eksempel Canada og USA, så er Arktis viktigere for russerne. Selv om Canada er stort i Arktis, så er det ganske lite økonomisk aktivitet der.

Det er det samme med Alaska, det finnes olje- og gassvirksomhet, men det foregår on shore, og fraktes derfra i rørledninger sørover.

Med områdene Yamal-Nenets, Murmansk, så er det svært viktig økonomisk og politisk for Russland, mye viktigere enn for mange andre land.

Matti Anttonen er enig i at nordområdepolitikken både i Canada og USA i stor grad preges av forholdet til urbefolkningene, og i mindre grad av tanken om økonomisk utvikling.

- Da mangler også de tunge økonomiske interessegruppene som presser på for utvikling, det blir mer bevaring enn utvikling. Det er litt pussig, men ofte når jeg møter amerikanske kolleger i Washington eller andre steder, så tar de opp dette at "dere i Finland, som jo er så nært Russland.." osv.

Da svarer jeg gjerne at dere er jo også naboer med Russland, i Alaska – man kan se fra russisk til amerikansk territorium på øyene, men det er ikke den samme bevisstheten på dette i disse landene, mener Anttonen.

- Det er dette vi bør forstå, hvor viktig Arktisk faktisk er for Russland. Selv om jeg jo ikke vet hvor bekymret russerne selv er for transportforholdene, så har de jo også ansvar for sikkerheten langs transportrutene. Det aller meste av trafikken langs NSR er jo russisk.

Om noe hender, langs for eksempel den nordlige sjørute – da er Russland de eneste myndighetene som kan reagere. Det er bra at disse vesentlige og kompliserte spørsmålene drøftes innen for rammene av Arktisk råd – hvordan man kan samarbeide om sikkerheten til sjøs i arktiske strøk.

HNN: Hvis du skulle holde frem ett eksempel og si at "dette, det har Finland lykkes å få til i Arktisk råd i løpet av dette første året", hva skulle det være?

- Jeg tror det vil være at vi har fått satt meteorologi på agendaen, samarbeide om data og utveksling av værdata. Jeg tror dette temaet kommer til å forbli på Arktisk råds agenda, fordi alle har innsett at det er uhyre viktig.

Jevnt over er vi ganske godt fornøyde med det første formannskapsåret, ikke minst med at samarbeidet faktisk har gått så godt som det har. Jeg tror alle de åtte medlemslandene samt observatørene mener vi har valgt tema som har vært viktige for Arktis, og som har vært interessante for alle.

Selvsagt er det mye oppmerksomhet rundt klimaspørsmålene, men jeg tror også at dette med meteorologi og værdata, mer trafikk gir større utfordringer. Vi har dessuten vært opptatt av den dynamikken som skapes ved den økte trafikken OG de klimatiske endringene – det påvirker vår levemåte, sier Anttonen.

- Fokus på connectivity (tilgjengelighet, kontakt, kommunikasjon etc. – red. anm.) har også vært, og er selvsagt fremdeles, veldig viktig for oss. Når folk bor så spredt, når det blir mer og mer transport, hvordan skal man sikre seg mot ulykker. Og hvordan skal man agere dersom noe likevel hender?

Spørsmål om informasjonsflyt blir sentralt når flere land er involvert, og sikkerhetssiden er helt avhengig av connectivity, man må kunne kommunisere med hverandre på en effektiv måte.

Riktignok er verden komplisert, men det gjør det i alle fall litt enklere at det bare er åtte land som må koordinere sine aksjoner. Det største ansvaret ligger uansett hos disse åtte nasjonene, og derfor må vi se på regionens utfordringer sammen.

HNN: Er du trygg på at alle aktørene, jeg tenker mest på USA og Russland, deler vår oppfatning av hvor viktig det er med åpenhet og kommunikasjon knyttet til dette, eller kan det oppstå motsetninger mellom behovet for connectivity og ønsket om nasjonal sikkerhet?

-Det er litt vanskelig å si om de deler dette ett hundre prosent, men det er viktig å huske at disse landene også har sine interesser i Arktis. Også sjøfarten i Beringsstredet må fungere på sikker måte.

Om det skulle skje en ulykke, så innser alle at man må handle sammen, og det snakker vi om i Arktisk råd, sier statssekretær Matti Anttonen i det finske utenriksdepartementet.