Anki vil ha mer samarbeid mellom Barentsjournalistene

Hvorfor er Putin så populær blant russere flest? Og hvor går Russland nå? Det er to av spørsmålene prosjektleder Anki Gerhardsen i Barents Press Norge tar med seg i bagasjen, når hun om få uker tar med seg norske journalister på kurs og reportasjetur til Russland.

– Vi er naboer, men vet alt for lite om hverandre, slår prosjektlederen i Barents Press Norge fast da HNN møter henne på kontoret hun leier ved Nordlandsforskning i Bodø.

Herfra skreddersyr den mangeårige journalisten og kritikeren kurs som skal bidra til å øke norske og russiske journalisters kunnskaper om hverandres hjemland.

Om en måned – under oppseilingen til det russiske presidentvalget – tar hun med seg sju norske journalister til Petrozavodsk og Moskva.

Mer og bedre journalistikk

Målsetningen med kurset «Demokrati på russisk» er at journalistene som deltar skal lære mer om russisk politikk, samfunn og ikke minst russiske mediers virkelighet.

Ifølge en rapport som kom fra menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) i fjor sommer har ytringsfrihetsklimaet i Russland forverret seg betraktelig siden Putins tredje presidentperiode ble påbegynt i 2012. 

Kurset er en del av Barents Press sin store kunnskapssatsing: "Om Russland for nordmenn, om Norge for russere. En kursserie for norske og russiske journalister". 

Kurset og reportasjeturen til de norske journalistene foregår i samarbeid med Barents Press Russland. 

Underveis vil det bli møter med alt fra politikere til kritikere, velgere, redaktører, russiske journalister og analytikere. Petrozavodsk, som er hovedstaden i den russiske republikken Karelia, er en by som er kjent for å ha et høyt politisk engasjement. Under selve valget, som er 18. mars, skal gruppen være i Moskva.

– Målet er økt kunnskap, økt innsikt, og mer og bedre journalistikk om vår store nabo i øst, oppsummerer Gerhardsen.

– Mer enn storpolitikk

– Vi satte i gang med dette, i liten skala, allerede i 2014. Da holdt vi det første kurset. Nå lager vi cirka tre kurs i året, forteller hun.

Når Russland omtales i norsk presse eller på norsk fjernsyn er det i hovedsak president Vladimir Putin og storpolitikk det handler om.

– Men i dette nabolandet vårt bor det altså flere enn Putin: Det bor masse mennesker der, med ulike utfordringer og sorger og gleder, sier den engasjerte prosjektlederen. Hun brenner for en mer mangfoldig, kunnskapsbasert og nyansert journalistikk – på begge sider av grensen.

De tidligere kursene i regi av Barents Press har blant annet handlet om å gi norske journalister innblikk i livet til samene på Kola, mens russiske journalister har fått lære mer om hvordan det norske barnevernet fungerer.

Sistnevnte kom blant annet i stand som en følge av de mange beskyldningene som for et par år siden haglet mot norsk barnevern fra utlandet.

– En annen viktig målsetning med kursene er å øke kontakten mellom norske og russiske journalister. At de skal lære hverandre å kjenne, danne nettverk, bruke hverandre som sparringspartnere, eller å hjelpe hverandre til å forløse prosjekter, sier Gerhardsen.

– Vi diskuterer jo også hele tiden pressefaglige ting, og det er jo demokratibyggende. Det – sammen med arbeidet for å bedre betingelsene for pressen og ytringsfrihet – er jo hele fundamentet for Barents Press, legger hun til.

Må demme opp for myter

Tilbakemeldingene fra de mange journalistene som allerede har vært med på kurs, fra begge sider av grensen, har så langt vært veldig gode.

– Vi opplever at Barents Press nå blir lagt mer merke til, nasjonalt. Rikspressen er mer interessert i det vi driver med, og signaliserer økt interesse for Russland og kursene våre, og det er vi selvsagt veldig glade for, sier prosjektlederen.

– Den politiske utviklingen mellom Norge og Russland de seneste årene tatt i betraktning: Er det viktigere å holde denne typen kurs i dag, enn for fem år siden?

– Det har alltid vært viktig, men jeg tror nok at det på en måte blir viktigere og viktigere. Situasjonen i Russland, og forholdet mellom Russland og Vesten, virker jo bare å bli mer og mer anspent. Nettopp derfor er dette folk-til-folk-samarbeidet, med kontakt i det sivile samfunnet, så viktig- Noe av dette viktigste med dette er å demme opp for myte-dannelser, ettersom noe av det første som skjer når kontakten blir dårligere er at mytene begynner å vokse, sier Gerhardsen.

De mange og ufortalte historiene

– Hva tenker du om den norske dekningen av det som skjer i Russland?

– Jeg har ikke god nok oversikt til å kunne uttale meg bastant om dette, men jeg savner menneskene i historiene.  Vi skal selvsagt ha historiene om Putin også, men det er noe med å bli kjent med landet uten at det skal handle bare om han og de vanskelige, storpolitiske temaene, sier hun og eksemplifiserer med kurset om samene på Kolahalvøya, lengst nord i Russland.

Journalistene som deltok her fikk ikke bare innsikt i hvordan livet til den etniske minoritetsgruppen arter seg, men også hvordan det er å leve i ett av de områdene som ansees for å være et av Russlands rikeste på naturressurser. 

– Hvordan opplever du det å være i Russland, i forbindelse med disse kursene? Opplever du, som en del andre journalister, at dere blir fulgt med?

– Jeg regner det som helt sannsynlig at FSB (Federalnaja Sluzjba Bezopasnosti, Russlands sikkerhetstjeneste, journ.anm) vet at vi er der. Men vi har et helt transparent opplegg. Vi har ikke noe å skjule, og driver ikke med noen hemmelige greier. Jeg regner med at de følger med oss, men det må de bare gjøre, for vi oppfører oss ordentlig, smiler hun.

Pilotprosjekt skal bli bok

Prosjektlederen forteller at Barents Press også har et annet prosjekt på trappene, i samarbeid med journalistutdanningene ved Nord universitet og Northern Arctic Federal universitet i Arkhangelsk.

– I april kommer seks russiske journaliststudenter fra Arkhangelsk hit til Bodø, for å jobbe sammen med seks norske journaliststudenter fra utdanningen her. Vi har allerede startet samarbeidet, med at vi danner team bestående av en russer og en nordmann. Tanken er at hver av studentene skal lage hver sin reportasje fra naboens land, om mennesker under tretti år.

Etter en uke, først i Bodø, skal studentene reise sammen til Arkhangelsk.

– Vi ønsker å fange opp de nye generasjonene, og det er studentenes egne interesser som avgjør hva de vil skrive om. De står helt fritt, forteller prosjektlederen.

Reportasjene, som blir studentenes eksamen i «redaksjonelt dypdykk» skal samles i en bok, som etter hvert vil foreligge både på russisk og norsk.

– Håper det blir en døråpner

En av de som skal delta på det ukelange kurset i mars er journaliststudent Øistein Falch, som er redaktør ved Studentmediehuset ved journalistutdanningen i Bodø.

– Jeg gleder meg til å dra, sier andreårsstudenten som opprinnelig er fra Svolvær.

Da HNN snakker med han er han innom Gerhardsen, som tidligere har jobbet som lærer ved journalistutdanningen i Bodø, for å ordne med visumsøknaden til Russland. 

– Det er absolutt et spennende prosjekt, dette. Muligheten til å være med på opplegg som dette er jo en av årsakene til at jeg søkte meg til journalistikkstudiet i utgangspunktet. Jeg håper det kan være med på å åpne dører for meg i fremtiden, sier 21-åringen.

Det er fortsatt mulig å melde seg på kurset om det russiske valget, sier Gerhardsen.

– Men nå i siste liten er det bare journalister som har papirene i orden – og som allerede har visum  – som kan bli med. Men hvis det er noen som sitter og kjenner på at de har lyst til å bli med, er det bare å ta kontakt.

Fakta om Barents Press International (BPI):

BPI er et nettverk for journalister som bor i eller skriver om Barentsregionen.

Nettverket ble dannet tidlig på 90-tallet, for å støtte og utvikle det journalistiske samarbeidet i regionen. I dag består det av journalister i Norge, Sverige, Finland og Russland, og med jevne mellomrom gjennomfører BPI ulike prosjekter, reiser og arrangementer i regi enten av BPI eller de ulike landsavdelingene.

Barents Press Norge har mottatt støtte fra ulike institusjoner, herunder Barentssekretariatet, Fritt Ord og Unescokommisjonen.