Arne O. Holm mener Angrep på demokratiet må møtes med politikk, ikke jus
Kommentar: Demokratiet er under brutalt press fra mange kanter. I USA er Donald Trump satt under tiltale for å ha «korrumpert» USA. I Sverige diskuteres innskrenkninger i ytringsfriheten for å kunne stoppe koranbrenning. Å angripe politisk forfall med juridiske virkemidler løser ikke problemet.
Trump og koranbrennerne har det til felles at de er motstandere av demokratiske prosesser, med konsekvenser langt utenfor egne nasjonale grenser. Ikke minst har det betydning for Ukrainas kamp for fred og selvstendighet. Trump fordi han som president ikke vil garantere hjelp til Ukraina.
Bokbrennerne fordi de stikker kjepper i hjulene for Sveriges suverene rett til Nato-medlemskap.
Kopierer diktatur
I går møtte tidligere president Donald Trump i retten, tiltalt for det som enklest kan beskrives som landssvik. Det handler om en sittende president som oppfordret sine velgere til å angripe demokratiske institusjoner for å forhindre at den valgte presidenten, Joe Biden, skulle komme til makten.
Dette trumpske forsøket på å kopiere diktaturet som styringsform, støttes av et stadig større flertall av hans republikanske velgere.
Vi snakker om populariteten til en president uten respekt for demokratiske, politiske prosesser, hvor heller ikke de påståtte forbrytelser mot det amerikanske samfunn gjør annet inntrykk på hans tilhengere enn av de flokker seg rundt ham.
Den amerikanske grunnloven er ikke et vern mot oppfordring til lovbrudd.
I Sverige og Danmark diskuteres juridiske grep for å stoppe kjeden av koranbrenninger som bokstavelig talt setter fyr på vestlige, demokratiske institusjoner i muslimske land. Rent formelt leter politiske ledere i to skandinaviske land etter virkemidler som skal gjøre det mulig å forby koranbrenning.
I dag truer bokbrenningen både Nato og de vestlige demokratiers evne og mulighet til å forsvare Ukraina som en fri og uavhengig stat.
Effekten av Donald Trumps fornektelse av demokratiet og bokbrennerne i Skandinavia er, om ikke i styrke, så i konsekvens, ganske sammenfallende.
Parodisk nok brukes retten til frie ytringer som begrunnelse i begge sakene.
Ytringsfrihet
Trump påberoper seg den amerikanske grunnlovens First Amendment, et konstitusjonelt vern om den amerikanske ytringsfriheten helt tilbake til 1791. Dette vernet har gjennom årene tilpasset seg en mer moderne virkelighet, men det har aldri vært et vern om retten til å oppfordre til ulovlige handlinger.
Tvert imot, og det er nettopp dette Trump er tiltalt for.
Også Sverige har et lovverk med et svært grundig, detaljert og omfattende vern av ytringsfriheten. Så omfattende er vernet, at selv mennesker som koranbrennerne, som vil forby andres politiske ytringer, har et nærmest ubegrenset vern for sine handlinger.
Det vil svekke demokratiet mer enn det styrkes.
Jus og rettsvesenet er et velegnet virkemiddel når forbrytelser begås og skal straffes.
Men jus løser ikke og vil aldri løse de demokratiske utfordringer som oppstår når politiske strømninger så brune at de hører hjemme i en helt annet tid, gjenoppstår i land som tradisjonelt har vært demokratiske garantister.
Forbryterske handlinger
Donald Trump kan bli dømt av domstolen, men det løser ikke de politiske realitetene som brakte ham til makten, og som kanskje løfter ham tilbake til presidentstolen.
Å innskrenke ytringsfriheten i Sverige og Danmark for å stoppe grupperinger som har som mål nettopp å begrense ytringsfriheten, vil svekke demokratiet mer enn det styrkes.
Å møte forbryterske og konspiratoriske handlinger med rettslige skritt kan være nødvendig. Det viser tiltalen mot Donald Trump.
Men jussen løser ikke problemet Donald Trump og heller ikke bokbrenning i Sverige og Danmark.
Det kan bare løses gjennom politikk.