-Anerkjent klimamodell holder ikke, sier danske forskere

Danske forsøk, med bl.a. kreps, tyder på at den anerkjente klimamodellen OCLTT ikke fungere slik man har trodd hittil. De lærde strides, men vil likevel samarbeid for å finne ut mer om hvordan temperaturendringer i havet påvirker dyrenes sjanser til å overleve. (Foto: Tboy, Wikimedia Commons).
En velbrukt modell for å fastslå dyrenes overlevelsesevne når temperaturen i havet stiger, fungerer ikke, hevder nå danske forskere. Modellen brukes også av FNs klimapanel.

 

En velbrukt modell for å fastslå dyrenes overlevelsesevne når temperaturen i havet stiger, fungerer ikke, hevder nå danske forskere. Modellen brukes også av FNs klimapanel.

Det er nettstedet videnskab.dk som forteller at en gruppe danske forskere ved Aarhus Universitet har avdekket at den anerkjente og mye brukte modellen (OCLTT) ikke virker for alle dyrearter. Men den tyske professoren, Hans-Otto Pörtner ved Alfred Wegener Institut, er uenig. Pörtner er også forskeren bak denne metoden.

Dyrets oksygenopptak

Svært kort fortalt handler OCLTT om dyrenes oksygenopptak under ulike vanntemperaturer. Ifølge professor Pörtner er dyrenes oksygenforsyningskapasitet en vesentlig nøkkel for å forstå deres evne til å overleve ved forskjellige temperaturer.

OCLTT-metoden, som altså er utviklet av Pörtner og hans kolleger, viser hvilket temperaturintervall som er det beste for det aktuelle sjødyret. «Det beste» defineres som at dyret får maksimalt opptak av oksygen samtidig som det forbruker minst mulig av oksygenet for å holde vitale kroppsfunksjoner i gang.

Funker ikke for alle

Men, ifølge de danske forskerne Tobias Wang og Mark Bayley, metoden holder ikke for alle dyrearter. I en artikkel, presentert i tidsskriftet Scientific Reports, viser de to forskerne at OCLTT-metoden ikke virker for tigerreker og kreps.

-Våre data viser at dyrenes evne til å ta opp oksygen på ingen måte kan fortelle om i hvilke temperaturer dyrene kan klare seg under, og disse to artene er ikke de eneste som ikke passer inn i modellen, sier Mark Bayley til videnskab.dk.

Politisk betydning

Hans kollega, Tobias Wang, påpeker at den tyske modellen er blitt et slags mantra for å forutsi hvilke dyr som vil klare seg, eller kan overleve, under ulike temperaturer.

-Dermed har OCLTT-modellen påvirkning også på den klimapolitikken som føres. Men vi mener at den rett og slett ikke funker, sier Wang. Og fortsetter:

-Når FNs klimapanel bruker modellen til å lage fremskrivninger, har det enorm betydning, fordi det blir truffet politiske beslutninger på bakgrunn av panelets rapporter. Da er det selvsagt viktig at vi er sikre på om modellen som brukes er god eller ikke.

Skjønner ikke konseptet

Opphavsmannen til den nå omstridte metoden, den tyske professoren Hans-Otto Pörtner, mener på sin side at danskene ikke har skjønt konseptet bak metoden.

Pörtner sier til videnskab.dk at de danske forsøkene er riktig utført, men at de ikke har målt riktige ting for å kunne teste modellen.

-Danskene har fokusert de ekstreme ytterpunktene i temperaturskalaen, hevder Pörtner.

Poeng til begge

Professor Truls Moum ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Universitetet i Nordland mener at begge parter har noe rett i sine syn, men heller likevel over mot å være mest enig med de danske forskerne.

-Pörtner er fysiolog, og legger derfor mest vekt på de fysiologiske mekanismene. Det er sikkert riktig at oksygenforsyningen er viktig for vekselvarme organismer, og at oksygenforsyning til en viss grad kan brukes som indikator, fordi den står i forhold til flere mål for organismens ytelse, sier Moum.

Upresist begrep

-Men, problemet er når det knyttes til det upresise begrepet «hvordan dyret klarer seg». Innenfor økologi er det populasjonsstørrelse og dynamikk som er det viktige for en arts mulighet til å overleve, d.v.s. om populasjonene øker eller går tilbake. Her er det mange og sammensatte årsaksforhold med tanke på overlevelse og reproduksjon, slik de danske forskerne nevner. Det kan være hvor mye avkom de får og hvor levedyktige disse er, konkurranse med andre arter, og andre slike faktorer, sier Truls Moum til High North News.

 

Professor Truls Moum ved UiN, Fakultet for biovitenskap og akvakultur, heller mest over mot at de danske forskerne har rett, selv om begge parter har poenger.
Professor Truls Moum ved UiN, Fakultet for biovitenskap og akvakultur, heller mest over mot at de danske forskerne har rett, selv om begge parter har poenger.

Nøkkelord