800 millioner kroner til å kartlegge Barentshavet

Behov for å vite mer 

Etter hvert som havisen smelter og et stadig større område blir tilgjengelig trenger vi å vite mer om det nordlige Barentshavet, et område som blir stadig mer åpent, og med det interessant for aktører innen fiskeri, shipping, olje- og gass, samt turisme. 

Prosjektleder Marit Reigstad sier at hvis vi skal klare å videreføre den gode kunnskapsbaserte forvaltningen vi har tradisjon for i det sørlige Barentshavet, så trenger vi mye mer kunnskap om også det nordlige Barentshavet. 



Søker finansiering

De åtte partnerne i prosjektet har nå gått sammen om å søke finansiering fra flere statlige instanser. Søknaden er nettopp blitt evaluert og kvalitetssikret av et panel nedsatt av National Academy of Sciences i USA, som gav den svært gode tilbakemeldinger. 

- Vi har sondert terrenget i ulike departement og i Norges forskningsråd, og det er stor interesse for at vi går videre med dette. Men det er utfordrende at forskningsprosjektet faller utenfor alle eksisterende rammer. Vi er ikke noe senter for fremragende forskning eller noe nasjonalt forskningsprogram, men et initiativ hvor institusjonene selv skal legge 50 prosent på bordet i egeninnsats, forklarer Marit Reigstad. Nå håper hun at det er mulig å få til et spleiselag mellom flere departement og Norges forskningsråd.


Forskning før industriell utvikling

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, er enig i at prosjektet er et viktig satsingsområde. 

- Arven etter Nansen er et stort og viktig prosjektinitiativ knyttet til det nordlige Barentshavet og undersøkelser av marin økologi i et område hvor livet på havbunnen og i hele vannsøylen hittil er undersøkt bare i begrenset grad. Det er svært viktig å gjøre en slik undersøkelse før hav og havbunn blir gjenstand for industriell utvikling og påvirkning, sier hun. 

Arven etter Nansen hadde sin spede begynnelse i 2012, da Kunnskapsdepartementet lyste ut såkalte SAK-midler, for at statlige institusjoner skulle fokusere på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon for en bedre utnytting av de offentlige ressursene. UiT gikk den gang sammen med Universitetene i Bergen og Oslo, Unis på Svalbard, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt, NTNU og Meteorologisk institutt om å skrive en forskningsplan om hvordan man sammen kunne ta en nasjonal forskningsoppgave som å kartlegge og forstå klima og økosystem i det nordlige Barentshavet. 

Denne planen er nå gjort om til en forskningssøknad. 


Landslag for forskning

- Ingen av oss er i stand til å løse denne oppgaven alene, men som et landslag kan vi bruke kompetansen, infrastrukturen og ressursene som finnes på de forskjellige institusjonene på en best mulig måte, sier Reigstad.– At åtte institusjoner samarbeider i et slikt prosjekt er nærmest unikt i norsk sammenheng. Her er all statlig norsk relevant kompetanse samlet, noe som gir de beste muligheter for kunnskapsinnhenting, som er viktig ikke bare for prosjektet, men for verden, forteller Husebekk.  

Les en lengre sak om prosjektet hos UiT Norges arktiske universitet. 


Over 100 personer involvert 

Det enorme forskningsprosjektet skal etter planen starte opp i 2018, og gå til 2023.

2018 er samme år som det nye isgående forskningsskipet "Kronprins Haakon" blir sjøsatt. Skipet skal eies av Norsk Polarinstitutt og driftes av Havforskningsinstituttet, mens UiT vil utgjøre den største brukeren. 

Arven etter Nansen er tverrfaglig, med disipliner innen både geologi, marin kjemi, biologi, fysisk oceanografi, sjøis- og atmosfæreforksning, noe som gjør at forskerne kan få testet ut det nye skipet skikkelig fra starten. 

Prosjektet vil sysselsette rundt 100 personer, i tillegg til over 50 rekrutteringsstillinger. Fra UiT alene er 14 fast ansatte involvert.