8 millioner til forskning på beredskap i nord

Det blir stadig mer aktivitet i nordområdene, og behovet for beredskap øker parallelt. Men begrensede ressurser krever tett samarbeid over landegrensene.

Prosjektet "Marec -Interorganizational coordination of mass rescue" har fått 8 millioner kroner fra Forskningsrådet til å forske på internasjonalt samarbeid i store redningsaksjoner i havområdene i nord. 

- Vi skal utvikle det vitenskaplige grunnlaget for å jobbe med denne typen spørsmål, i hovedsak beredskapsledelse og samvirke, forklarer professor Odd Jarl Borch ved Nord universitet. 



14 forskere fra 6 land

Han leder prosjektet som i tre år skal sysselsette 14 forskere fra 6 ulike land. Forskningsrådet har bevilget 8 millioner kroner av en totalramme på 10,5 millioner, og partnerne i prosjektet kommer fra nettverket University of the Arctic.  

- Både UNIS på Svalbard, Norges arktiske universitet og Politihøgskolen er med fra Norge, sier Borch. I tillegg kommer universiteter fra Grønland, Canada, Island, Sverige og Russland. 

Sammen skal de øke den faglige forståelsen for organisasjon- og ledelsesutfordringer når det kommer til beredskap i nordområdene, og kompetansebehovet som er knyttet til samvirkeledelse. Målet er at det også skal produseres lærebokmateriell og testes ut ulike treningsopplegg underveis. 



Enorme avstander krever samarbeid

Aktiviteten i nordområdene er økende, og beredskapen må kontinuerlig bli bedre. 

- Det kommer stadig flere og større enheter som cruiseskip til området, som har opptil flere tusen passasjerer, og i tillegg er det økende leting etter olje og gass i de norske områdene av Barentshavet og i Nordvest-Russland. Alt dette er aktivitet som krever god beredskap i tilfelle noe skulle skje, sier Borch. 

- Hva er den største utfordringen per i dag? 

- Det er at det er så begrenset med ressurser, det er derfor det er så ekstra viktig med samarbeid over landegrensene dersom noe skjer. I tillegg er såklart responstiden en stor utfordring når avstandene er så store.



Lære av erfaring 

Når prosjektet rulles i gang i 2018 vil forskerne blant annet jobbe mye med å se på de reelle erfaringene som beredskapsaktører har fra redningsaksjoner og øvelser som har vært, og se på hvordan ting kunne vært gjort bedre når det kommer til utdanning, trening og øving. 

- I det arbeidet vil vi gjøre aktiv bruk av beredskapsledelsessimulatoren som Nord universitet har investert i, sier Borch.

Og han åpner gjerne døra for å vise fram det som for et utrent øye kan se ut som "bare" et rom fullt av dataskjermer i ulike størrelser. Men i operasjonsrommet er det mye bak skjermen. For eksempel digital høyteknologi utviklet av Kongsberg digital. Vi finner blant annet verdens mest avanserte maritime simulatorsystem, en helikoptersimulator, og selvsagt utstyr for operasjonsledelse, som skal gjøre det så realistisk som overhodet mulig når forskere, studenter og beredskapsaktører skal inn her for å øve på det utenkelige: en stor ulykke i arktiske farvann.

De maritime fagskolene er allerede med i samarbeidet om simulatoren, gjennom nettverket Maritim Campus Nord. 



Ett av to

Prosjektet har fått midler gjennom et program i Forskningsrådet som heter Samrisk. Av totalt 26 søknader var det kun to som fikk midler, Marec og et som heter "Umod; Understanding and Monitoring Digital Wildfires". 

Samrisk-programmet finansierer forskning på Samfunnssikkerhet innenfor to tema: Samfunnshensyn: dilemmaer og målkonflikter, samt forebygging og beredskap.