Ny rapport: Et varmere, våtere og mer stormfullt Arktis som et resultat av klimaendringer

I en fersk rapport om Arktis fra The US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), males et stadig mer dystert bilde av klimaforandringene Arktis står overfor.

En region som tidligere var synonymt med pålitelig snø- og isdekke fortsetter å varmes opp raskere enn noen andre regioner i verden og står nå overfor ekstremvær som tyfoner, røyk fra branner og regn, noe som er sjeldent assosiert med nordområdene.

NOAA's årlige rapport om regionen, først publisert i 2005, forteller en mørk historie om hvordan klimaforandringene har blitt stadig mer dramatisk i løpet av rapportens 17 år.

Den siste rapporten legger spesielt vekt på hvordan de dramatiske endringene påvirker lokalsamfunn og urfolk og hvordan disse samfunnene håndterer endringene.

Derfor inneholder rapporten for første gang et omfattende kapittel som er delvis forfattet av innfødte forskere fra Alaska.

Urfolkskunnskap

Kapittelet gir en detaljert redegjørelse av hvordan stigende temperaturer og havnivå, tilbaketrekking av sjøis, kortere vintre, økt risiko for skogbrann, samt sesongendringer påvirker "trygghet, matsikkerhet, helse, økonomi og kulturelle tradisjoner" hos urbefolkninger.

– Urfolk har levd og funnet nye muligheter i arktiske miljø gjennom årtusener og har utviklet holistisk kunnskap som gir mostandskraft og bærekraft, sier Jackie Qatalina Schaeffer, medforfatter av kapittelet, direktør for Alaska Native Tribal Health Consortium og en inupiaq fra Kotzebue, Alaska.

Å adressere og finne løsninger på forandringene som arktiske samfunn står overfor er en kompleks utfordring, sier Schaeffer.

– Å ta tak i klimaforandringen - som er uten sidestykke - krever at man lytter til hverandre, justerer verdier og samarbeider som samfunn, virksomheter, myndigheter, innfødte og ikke-innfødte forskere og beslutningstakere.

Det nye kapittelet fremhever også at det haster å bygge en "klimaklar nasjon", spesielt i en region som står på frontlinjen av klimaendringer, forklarer Rick Spinrad fra NOAA.

– Med dette viktige nye kapittelet og andre tidsaktuelle tillegg understreker rapporten at det haster med å konfrontere klimakrisen ved å redusere klimagasser og ta grep for å være mer motstandsdyktig.

– Jeg kan ikke understreke dette nok: Hurtig oppvarming i Arktis har en alvorlig påvirkning på mer enn 400 000 urfolk som bor der og i mange tilfeller forandrer dette hele deres levemåte.

Ikke oppmuntrende 

Rapporten samlet også en rekke beregninger for å illustrere de dramatiske forandringene som regionen gjennomgår.

De siste syv årene i regionen har vært de varmeste helt siden målingene startet i 1900, og 2022 var det sjette varmeste året som er registrert i Arktis.

Forskning indikerer at regionen fortsetter å varmes opp og forsures opp til fire ganger raskere enn resten av planeten.

Noen deler av Arktis opplevde gjennomsnittstemperaturer på mer enn 2.2 grader over langtidsmedianen, godt over det internasjonale målet om å begrense oppvarmingen over hele kloden til 1.5 grader.

En lignende trend med oppvarming over gjennomsnittet kan observeres i de fortsatt økende havoverflatetemperaturer som er blitt observert siden 1982. Temperaturen i havet på sommeren er nå mellom to til tre grader over gjennomsnittet i 1991-2020.

Selv om isutbredelsen ikke nådde rekordlave nivåer, er den fortsatt godt under gjennomsnittet fra 1980- og 1990-tallet, med bare rundt 50 prosent av sommerisen igjen sammenlignet med de nevnte årene.

Eldre, flerårig is er avgjørende for å opprettholde isdekket i de varmere sommermånedene og fantes en gang rikelig i hele Polhavet, men den er nå blitt ekstremt sjelden. Havet fryser også mye senere på høsten enn det gjorde for flere tiår siden. 

I tillegg til mer uregelmessig snøfall, kortere vintre, og mer nedbør i form av regn er Arktis også påvirket av klimaendringer utenfor regionen. Den kraftige tyfonen Merbok, som traff det vestlige Alaska i midten av september ble kraftigere på grunn av uvanlig varmt vann i det nordlige Stillehavet.

Internasjonalt samarbeid

I tillegg til utfordringer i Alaska, fremhever rapporten et pågående isdekketap på Grønland, som nå har opplevd sitt 25. år på rad med istap. 

I løpet av høsten 2022 førte en uvanlig varme til smelting sent i sesongen over 36 prosent av øyas isdekke, inkludert innlandsisens høyeste punkt på 10 500 fot.

Rapporten understreker også behovet for internasjonalt samarbeid for å bedre forstå forandringene og utfordringene som regionen møter på og for å finne og iverksette løsninger.

–  Arktis er fortsatt en variert og stor region å overvåke, spesielt ettersom utbredte forstyrrelser utspiller seg og årstidene skifter, forklarer Matthew Druckenmiller, forsker ved National Snow and Ice Data Center og hovedredaktør av rapporten for 2022.

– For å forstå overgangen trenger vi lokale og internasjonale partnerskap, spesielt med arktiske folk og urbefolkninger, som er avgjørende for bruk av ulike observasjoner og kunnskap, samt å identifisere løsninger på langsiktige klimapåvirkninger og plutselige forstyrrelser.

Denne saken ble først publisert på engelsk og har blitt oversatt av Birgitte Annie Molid Martinussen.