Når det politiske uværet herjer trenger vi flere moloer og færre grensemurer

Et pyramidabel invitasjon, og en trygghet for oss som allerede er her.

Jeg vil skrive om moloen fordi den er et ekte symbol på verdier verden mer enn noen gang trenger. Langs hele kysten beskytter den sjøfarende mot vinterstormer og gjør oss i stand til å krysse mellom kontinenter når værgudene tillater det. På samme måte som den åpner vår egen værharde kyst for tilreisende.

300 barn sperret inne

Vi burde bygge flere moloer. Verden trenger flere moloer. Vi trenger noe håndfast når det politiske uværet bare øker i styrke.

300 barn har vært innesperret i en fangeleir i USA. Den yngste bare to år. Deres eneste forbrytelse er å være på flukt. Enten alene eller sammen med foreldre som er arrestert og fratatt sine barn.

Den amerikanske presidenten Donald Trump vekker oss med sine tweets. I en av han de siste truer han med å utslette deler av Iran.

Alt sammen i løpet av en døgns nyheter.

Midt i dette kaoset av krigstrusler og barnemishandling, kjemper en av USAs fremste allierte, Norge, for en plass i den internasjonale dialogen. Som nasjon er vi vant til å bli hørt. Vi er vant til å bli lagt merke til som en internasjonal aktør i fredsforhandlinger. Vi er vant til å balansere den sikkerhetspolitiske utfordringen som ligger i å være amerikansk alliert og samtidig grenseland til Russland.

Fungerer Norges utenrikspolitikk?

Vi er i det hele tatt vant til at norsk utenrikspolitikk fungerer.

Slik er det ikke nødvendigvis lenger, og derfor har regjeringen lagt fram en stortingsmelding om internasjonalt samarbeid.

Regjeringen har sågar oversatt den til engelsk, og invitert den tyske utenriksministeren Heiko Maas til å være til stede under presentasjonen.

Kanskje gjør vi dette fordi vi kjemper om en plass i FNs sikkerhetsråd, og vil vise vår internasjonale vilje til fred og samhandling. Kanskje gjør vi det fordi vi trenger å minne nasjonen Norge på hvor avhengig et lite land er av at internasjonale avtaler overholdes. Kanskje gjør vi det fordi vi leter etter en vei ut av det uføret som ligger i å føre en egen utenrikspolitikk samtidig som vi skal ivareta vårt forhold til USA.

Kanskje er det kombinasjon av flere forhold, slik prosjektleder for meldinga, Kjetil Elsebutangen, beskriver det i et intervju med High North News: - Multilateralt samarbeid har stor betydning og er helt avgjørende for vår økonomi, velferd og sikkerhet. Men man har kanskje tatt det litt for gitt at det fungerer.

I så fall går det ikke lenger an å ta det for gitt.

Verdiene angripes

For nesten daglig angripes Norges tradisjonelle utenrikspolitiske ambisjoner og verdier.

Det gjelder på områder som sikkerhetspolitikk, synet på internasjonale institusjoner og multilaterale avtaler, forholdet til Kina, synet på Arktisk og nordområdene, og ikke minst i forhold til klimautfordringene.

For tida utfordres vi først og fremst av USA, vår både faktisk og tradisjonelt sett fremste allierte. Daglig sender president Donald Trump invitasjoner til internasjonal splittelse kombinert med oppfordringer til en sterk og farlig nasjonalisme. Og han får svar. Et voksende antall statsledere, folkevalgte og velgere hyller sammenbruddet i internasjonale avtaler og kravet om nasjonalisme som en toneangivende ideologi.

For Norge og norsk utenrikspolitikk handler det om en spagat det knapt er mulig å stå i. Vårt sikkerhets- og handelspolitiske ekteskap med USA er for tida så krevende at ingen stortingsmelding i verden vil kunne peke på en enkel vei videre.

Langt inn i det arktiske samarbeidet sender USA sine trusler om militarisering og avskaffelse av internasjonale forpliktelser.

Derfor trenger vi alle å minne hverandre om moloene. Om hvorfor de ble bygd, og hva de symboliserer.

Akkurat nå tenger verden flere moloer og færre grensemurer.

God sommer.