- Behovet for tillitsskapende tiltak i nord er større enn på lenge

I dagens geopolitiske situasjon er det en økt risiko for misforståelser og feiltolkninger, noe som gjør at behovet for tillitsskapende tiltak mellom Norge og Russland i nord er større enn på lenge, sier forsvarsekspert Kristian Åtland ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Det bilaterale militære samarbeidet mellom Norge og Russland har vært suspendert siden Ukraina-krisen i 2014. Det relativt dårlige forholdet mellom Russland og Vesten siden Ukraina-krisen har gjort at det sikkerhetspolitiske landskapet også i Nordområdene har blitt negativt påvirket. I tillegg har Russland i de siste ti årene gjennomført en militær modernisering i Arktis og resten av landet. Dette har ført til en gjensidig usikkerhet mellom Russland og Vesten.

- I dagens geopolitiske klima, hvor Russlands forhold til Vesten generelt, og til NATO spesielt, er preget en gjensidig frykt, mistro og mistenksomhet, vil det kunne være økt risiko for misforståelser og feiltolkninger av den andre parts handlinger eller intensjoner, sier Kristian Åtland, sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt.

Åtland hevder at militære øvelser eller annen nasjonal myndighetsutøvelse i verste fall kan utvikle seg til en konflikt på grunn av misforståelser.

- Det er viktig at vi bruker de instrumentene vi har for å hindre at så skjer, og at begge parter avstår fra provoserende eller risikofylt militær aktivitet, særlig nær den andre parts land-, sjø- eller luftterritorium, legger Åtland til.

Russisk forsvarsmodernisering

I løpet av de siste ti årene har det russiske forsvaret gått gjennom en omfattende reform- og moderniseringsprosess. Dette skyldes både opprustning og den ”radikale militærreformen” som ble satt i gang i 2008, i følge en ny FFI-rapport. Det russiske forsvarsbudsjettet har nesten blitt doblet i løpet av de siste ti årene. I tillegg har Russland fått verdifull erfaring gjennom konfliktene i Georgia i 2008 og Syria.

- Hvordan er den militære moderniseringen i nord i forhold til resten av landet?

- Nordområdene er først og fremst et sjømilitært baseområde, sier Åtland.

Han sier at moderniseringen av de russiske sjøstyrkene, særlig de kjernefysiske, har hatt høy prioritering i Russlands moderniseringsprosess. Store deler av Russlands sjøbaserte kjernevåpen befinner seg nettopp i Arktis, på Kolahalvøya.

- Det er intet som tyder på at Barentshavsregionen relativt sett vil bli mindre viktig som arena for sjøbasert kjernefysisk avskrekking enn den er i dag, legger Åtland til.

I tillegg har det russiske forsvaret modernisert overvåknings- og varslingsinstalasjoner i nord, samt annlegg som russiske styrker kan benytte seg av i forbindelse med stadig hyppigere øvelser, anløp og landinger i regionen.

Nord-Norge er ikke Ukraina

Åtland påpeker at forholdet mellom Russland og de andre arktiske landene er preget av stor grad av stabilitet og forutsigbarhet. Han viser til at Russland samarbeider med de andre arktiske statene gjennom fora som Arktisk Råd og det arktiske kystvakforumet (ACGF). Men det sikkerhetspolitiske landskapet i nord har likevel blitt påvirket av den generelle forverringen av Russlands forhold til Vesten og NATO.

- Russland frykter at deres rettigheter i regionen kan komme under press. Det faktum at de fire andre kyststatene i Arktis alle er NATO-medlemmer, synes i denne forbindelse å være en særskilt kilde til bekymring, sier Åtland.

Russland ønsker å unngå en "artikkel 5-situasjon". Det sa seniorforsker ved NUPI Julie Wilhelmsen under en FFI-debatt om russisk forsvarsmodernisering på Oslo Militære Samfund i november. Wilhelmsen understreker at Russland ikke handler i et vakum, og at Russlands handlinger i stor grad avhenger av hva Vesten og NATO gjør.

I Langtidsplanen for Forsvaret kommer det tydelig fram at Norge satser på et sterkt forsvar forankret i NATO-alliansen, spesielt i nord. "Norge er NATO i nord", har tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide flere ganger understreket.

Wilhelmsen hevder at det gjensidige fiendebildet mellom Russland og Vesten/NATO kan føre til et såkalt sikkerhetsdilemma, hvor sikkerheten til begge parter ender opp med å bli truet. Hun understreker derfor at Norge bør tenke seg om når vi velger å bygge opp forsvaret for å "demme oppmot Russland". "Avskrekkingen må matches med beroligelse", sa Wilhelmsen under sin presentasjon.

Behov for tillitsskapende tiltak

Åtland understreker viktigheten av tillitsskapende tiltak i nord for å unngå en mulig konflikt.

- Øvingsaktiviteten bør i størst mulig grad varsles på forhånd, og observatører bør inviteres der dette er naturlig. Åpenhet, eller ”transparency”, kan bidra til å bygge tillit på bilateralt og regionalt nivå, sier Åtland.

Han sier også at det er positivt at Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan i Bødø fortsatt har en operativ og døgnåpen "hotline" til sine kolleger ved Nordflåtens stab i Severomorsk. I tillegg gir den norsk-russiske avtalen "Incidents at Sea" fra 1990 viktige kjøreregler for militær atferd på og over det åpne hav.

- Også "folk til folk"-samarbeidet i Barentsregionen, og ikke minst Norges "soft security"- samarbeid med Russland innenfor kystvakt, grensevakt, søk og redning, bidrar på ulike vis til å bevare den regionale stabiliteten og bygge tillit mellom Øst og Vest, sier Åtland.