Tror Putin vil statuere et eksempel med Øst-Ukraina

- Russland vil gjøre alt de kan for å beholde Krim, og president Vladimir Putin har med Øst-Ukraina et ønske om å statuere et eksempel ovenfor land som de oppfatter som aggressive. 

De russiske myndighetene ønsker også å forhindre Ukraina i å bli medlem av NATO, sier seniorforsker Indra Øverland ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til High North News.

Uroen på Krim og i Øst-Ukraina har vart i flere måneder, og fredag iverksatte EU og USA nye sanksjoner mot Russland.

Mot nye sanksjoner fra Norges side

Foreløpig er det ikke avklart om den norske regjeringen vil innføre tilsvarende sanksjoner. Før en beslutning tas skal Stortinget konsulteres.

I et intervju i Dagens Næringsliv understreker utenriksminister Børge Brende (H) at Norge til nå har stått sammen med allierte og partnere i reaksjonene på Russlands folkerettsstridige opptreden i Ukraina.

- Tunge utenriks- og sikkerhetspolitiske hensyn taler for dette, og et samlet storting har gitt sin tilslutning til denne linjen, heter det i en uttalelse fra statsråden.

Brende sier Utenriksdepartementet nå studerer de nylig vedtatte tiltakene fra EU nøye, med sikte på å gjennomføre tiltakene.

Indra Øverland leder NUPIs forskningsgruppe for Russland, Eurasia og Arktis, og er også leder for instituttets energiprogram. Han mener det interessante spørsmålet nå er om de nye tiltakene mot Russland vil bidra til å drive opp oljeprisene på sikt.

Både i de nye og gamle sanksjonspakkene er flere av tiltakene spesifikt rettet mot russisk energisektor.


Høye oljepriser gunstig for russerne

- En høyere oljepris er bra for Putin-regjeringen, for der gjelder det å beholde makten. De sanksjonerende landene prøver nå å redusere Russlands olje- og gassproduksjon på mellomlang sikt, fordi Russland er midt i en overgang fra gamle til nye felter, og de nye feltene er vanskeligere. Man prøver å stikke kjepper i hjulene til Russland for å presse den russiske regjeringen. Det fungerer jo helt klart, sier Øverland, før han fortsetter:

- Men samtidig: Russland er verdens nest største oljeeksportør, og hvis eksporten deres reduseres, så vil jo det føre til en stadig høyere oljepris. Det er noe som kan slå tilbake på vestlige importland, sier han.

Hva de nye sanksjonene gjelder mener NUPI-forskeren at Norge prøver å ligge litt «midt i stimen».

- Og det er nok et godt sted for oss å ligge; litt på midten og litt bak. Norske utenriksministre, både nåværende og tidligere, har jo alltid vært relativt åpensinnede ovenfor Russland. Og det er en ganske klar kontrast i forhold til for eksempel Carl Bildt, i Sverige, som lenge har vært veldig kritisk til Russland.

Utover Brendes uttalelser - om at Utenriksdepartementet nå studerer de nylig vedtatte tiltakene til EU – har det den siste uken vært nokså stille om de norske myndighetenes syn på en sanksjonsopptrapping. 


- Alle er usikre på følgene

Både EU og USA var tidlig i forrige uke klare med sanksjoner i flere dager – før de valgte å iverksette dem. Etter NATO-toppmøtet i Wales, sist helg, har både EU og USA villet se an hvordan våpenhvileavtalen og fredsavtalen ville bli gjennomført.

- Jeg tror norske myndigheter generelt er veldig tilbakeholdne med å si noen ting som helst, for de er egentlig ganske usikre. Alle landenes myndigheter er usikre på hvordan disse tingene vil slå ut og, hva sanksjonene våre vil bety. Det er et ganske vanskelig analytisk spørsmål, sier Øverland.

I et intervju med NRK, under NATO-toppmøtet, uttalte statsminister Erna Solberg at det ikke er aktuelt å ta opp Ukraina som NATO-medlem med det første:

- Ukraina har fortsatt egne lover om å være et nøytralt land, og det er mye som må til i sikkerhetssituasjonen rundt Ukraina og i Ukraina før de blir et aktuelt medlemskapsland.


Redde for alt som kan føre til medlemskap

- Det er ikke bare direkte medlemskap russerne er redde for, de er også redde for noe som kan føre til - eller bli begynnelsen på en vei til - medlemskap. Og der er de nok ikke helt trygge, for annektering av Krim og involveringen i Øst-Ukraina har jo gjort resten av den ukrainske befolkningen noe mer positive til at Ukraina blir medlem av NATO. Det var befolkningen tidligere veldig negativ til, men nå har de blitt mer positive, selv om det fortsatt er en del skepsis, sier forskeren.

Han avviser blankt at Ukraina langt på vei er under forsvarsalliansens vinger allerede:

- Nei, de er ikke det. Poenget når du blir medlem av NATO er jo - hvis noen angriper deg militært - så går hele NATO til angrep på det landet. Om Russland skulle ha gått til angrep på et Ukraina som var NATO-medlem så kunne det ha blitt atomkrig.

- Ja, ukrainerne lener seg mot NATO, og de har mye dialog med NATO, og NATO sympatiserer med dem. Men det er noe helt annet om de blir medlem, klargjør seniorforskeren.