Torghatten ASA passerer i år åtte milliarder i omsetning. Fra hovedkontoret på kaia i Brønnøysund har selskapet vokst fra ei lokal dampskipsrute til å bli et av nordens største transportkonsern.

Konsernet er et nordnorsk bedriftseventyr. For det har skjedd mye fra man på et kontor i Brønnøysund en gang tidlig på 90-tallet la strategien om å bygge det som i dag er Torghatten ASA. Fra å være en lokal transportaktør på Helgeland har selskapet vokst til å være landets nest største innen persontransport. Kun NSB med Nettbuss er større. 

Ut i verden

Utenfor administrasjonsbygget på kaia i Brønnøysund legger hurtigruta til kai to ganger i døgnet. På andre siden er det bussterminal med til tider hektisk aktivitet. Lokalbefolkning og tilreisende stiger om bord i busser som tar dem til Grong, Mosjøen eller Sandnessjøen. Til lokalsykehuset, for å besøke venner, hjem fra skolen eller ut i den store verden.

I bygget mellom sjø- og landeveien ligger hovedkontoret til Torghatten ASA, eller «TTS», som brønnøyværingene fortsatt kaller det. Forkortelsen står for Torghatten Trafikkselskap, som det het da eventyret startet like utenfor Brønnøysund i 1878.

I kontordelen i andre etasje er det nøkternt innredet. På veggene henger det bilder av båter. Ved inngangen står en båtmodell. Hele historien henger i veggene her, fra dampskip til moderne fartøy. Båter som har seilt i kystens tjeneste med skorsteinsfargene til et av nordnorges største selskap.

Datterselskapene er langt mer kjent enn konsernet selv, med navn som Flybussekspressen, Bastøferja og Widerøe blant de mest kjente. Morselskapet er på langt nær et merkenavn, ennå.

-  Det er ikke fristende å flytte hovedkontoret til Oslo?

- Nei, vi ligger mest sentralt i Norge, midt i Norge, konstaterer konsernsjef Brynjar Forbergskog.

Med virksomheter og datterselskap både i nord og sør er Brønnøysund helt perfekt. De hører hjemme her, hvor fjellet de har navnet fra fortsatt er det mest kjente landemerket.

Og at virksomheten fortsatt ligger i Brønnøysund er ingen tilfeldighet, men det skal vi komme tilbake til. 

Måtte tjene pengene selv 

På starten av 90-tallet kom det endringer i samferdselsloven. Det offentlige kunne legge samband og ruter ut på anbud. Dette ble en skillevei for selskapet. Hvordan skulle man fra Brønnøysund klare å hamle opp med store internasjonale konkurrenter?

Svaret var vekst. Et av de minste selskapene på feltet la planer for en strategi som skulle gjøre det til et av de største.

- Vi analyserte situasjonen og så at vi måtte vokse. Omsetningen vår var på noen titalls millioner, og vi la en spenstig strategi for vekst, forklarer Forbergskog. Å bli større ville gi finansiell ryggrad og fleksibilitet til å håndtere kollektivtransportfeltet i tiårene framover.

Det var bare en liten hake ved det hele:

- Vi hadde ikke penger. Ingen aksjonærene hadde heller store penger å bidra med, så vi satt igjen med bare en løsning, vi måtte tjene pengene selv, forklarer Forbergskog.

En emisjon var lite fristende, vel vitende om at det kunne føre til at noen utenfra kom og overtok kontrollen, og flyttet selskapet fra Brønnøysund.

Bortsett fra noen små emisjoner rettet mot ansatte i selskapet er det ikke hentet inn store penger i denne perioden. Alle pengene som er brukt til vekst er tjent på egen hånd. Sammen med nøkterne eiere som ikke har tatt ut store utbytter har ledelsen lagt stein på stein. 

Ingen tilfeldigheter

Hvilke selskaper som er kjøpt opp er nøye planlagt. Da strategien ble lagt var det med et sterkt fokus på hvor markedet er tilstede.

- Det er ingen tilfeldighet at vi satset på de største byene, hvor trafikkgrunnlaget er størst, sier Forbergskog.

Drøyt 20 år etter er status langt forbi alles forventninger. I år vil konsernet omsette for drøyt åtte milliarder kroner, og aksjonærene som har vært med hele veien kan notere seg en verdiøkning på 800 ganger.

- Men for 20 år siden kunne du kjøpt oss for 2 millioner kroner, konstaterer Forbergskog.

På samme tid har bussparken vokst fra 35 til 1250 kjøretøy, og til havs har de vokst fra fem til 100 fartøy. I tillegg kan de legge 42 fly på lista over eiendeler. 

Men konsernsjefen og selskapet er ingen snakkis blant finanseliten av den grunn. I administrasjonsbygget på kaia i Brønnøysund henger ingen skandaler i veggene, kun nordnorsk nøkternhet. Passasjerene på Sørlandsruta eller hos Trønderbilene tenker neppe over at de reiser med et av Norges største kollektivkonsern, styrt fra Brønnøysund.

Og grunnen til det er en bevisst holdning til at lokalkunnskap og selvstendig ledelse i hvert datterselskap er like viktig som forankringen i konsernet.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Regnskapstall for 2013: 

5,1 milliarder kroner i omsetning (3,5 milliarder i 2012)

Driftsresultat før avskriving: 682,6 millioner kroner

Driftsresultat: 295,9 millioner kroner

Egenkapital: 1,6 milliarder kroner

 I 2014 vil omsetningen passere 8 milliarder kroner. 

Ferjetrøbbel

I Nordland og Troms er datterselskapet Torghatten Nord AS langt mer kjent enn morselskapet, etter oppkjøpet av hurtigrutens ferje- og hurtigbåtvirksomhet i 2009, samme året som fusjonen med Fosen ASA. Kjøpet har bidratt positivt oppsummerer Forbergskog.

Etter at Torghatten Nords fire nye gassferjer ble satt inn på vestfjordsambandene i fjor har selskapet ofte blitt assosiert med ferjetrøbbel som kanselleringer og tekniske problemer. Utfordringene i innkjøringsperioden i fjor var ingenting mot situasjonen i juli i år, hvor sambandet Bodø-Moskenes var uten ferje i to døgn, og sambandet Bognes-Lødingen opplevde at en av ti avganger ble innstilt denne sommermåneden.

Brynjar Forbergskog medgir at utfordringene har vært heftige denne sommeren. For som han selv formulerer det:

- Når man driver kollektivtransport er det aller viktigste at man går etter ruta.

Næringsliv og private er helt avhengige av at selskapet leverer etter ruta.

- Situasjonen har påført oss dårlig PR, og økonomisk har vi tapt mye på dette. Vi har brukt alle tilgjengelige ressurser på å få alt på plass igjen, sier han.

Små marginer

Det er kollektivtransport de skal være best på i Torghatten. Selv om deler av selskapsporteføljen driver med shipping, vakttjenester, verksted, reisebyrå og eiendom, er det kollektivtransport som er kjernevirksomheten.

Kollektivselskapene er lokalisert fra Mandal i sør til Tromsø i nord, og konsernet driver persontransport i alle landets fylker. Totalt er 4500 ansatte i sving, de fleste i et lokalt ledet selskap. Og akkurat dette med lokal ledelse er nemlig et suksesskriterium mener Brynjar Forbergskog.

- Det er små marginer i vår bransje, og suksesskriterium nummer en er derfor å være god på drift. Da må vi være «hands on» og ha lokalkunnskapen i orden slår han fast.

- Det høres ut som om dere går mot strømmen i en verden hvor alt skal sentraliseres og effektiviseres. Det frister ikke å slå sammen i større enheter?

- Vi ville nok spart oss mange direktører på den måten, men det ville ikke gått bra. Vi får mer fokus på driften med denne organiseringen.   

Identitet

I selve Torghatten ASA er de ikke mer enn sju ansatte. I samme etasje ligger nyetablerte Torghatten Servicesenter AS, og her er de flere. Selskapet yter støttetjenester og fører regnskapene for flere av datterselskapene, og det planlegges økt aktivitet her i tiden framover.  

- Har det vært smertefritt for selskapet å vokse så enormt?

- Det har stadig vært utfordringer, men siden vi har den strukturen vi har avsløres det raskt hvor ting svikter. Da er det også lettere å gjøre noe med det, sier Forbergskog.

Han snakker videre om identitet, om å spille på lag. Nøkterne aksjonærer som ikke har krevd store utbytter og nøktern drift er viktig for suksessen, men enda viktigere er de ansatte.

- Folk identifiserer seg med arbeidsplassen sin, og når det går bra med et selskap gjør det mye med identiteten. Vi har for eksempel hatt flere selskap med null sykefravær, det er spesielt i vår bransje.

- Det må være utfordrende å skaffe mannskap til så mange ferjer, hurtigbåter og busser?

- Ja, det er utfordrende, men vi tar inn mange lærlinger og flere av selskapene våre har utdanningsstipender for å motivere flere til å jobbe i maritim sektor. På bussiden har det vært utfordrende i de største byene, men det har blitt bedre.

På vingene

Da SAS annonserte at Widerøes flyveselskap var til salgs var det mange som spådde at Torghatten ville være interessert. De hadde helt rett.

I september var kjøpet et faktum. Selskapet WF Holding AS, hvor Torghatten har 51 prosent av aksjene kjøpte flyselskapet, og med det var Torghatten igjen en aktør i luften. De har tidligere vært inne på eiersiden i Widerøe, og var også med da Norwegian i ble etablert. 

- Da vi så regnskapstallene til SAS var det tydelig at de før eller siden ville selge Widerøe. Vi reflekterte over det og gjorde forarbeidet et par år før det skjedde.

- Var kjøpet kun forretningsmessig, eller var det nordnorsk patriotisme som lå bak?

- Patriotisme en én side av saken, men vi kjenner Widerøe blant annet gjennom tidligere eierskap og vet at de er flinke operasjonelt sett. Skal man drive med fly er Widerøe en god plattform. De er gode på drift. 

2014 ligger an til å bli nok et rekordår for Torghatten ASA. År for år er omsetningen økt. Med Widerøe under vingene passerer konsernet åtte milliarder kroner.

- Er dere i en komfortabel situasjon nå?

- Det er mye å ta tak i, og vi jobber hele tiden med å forbedre oss.

Innen ferjetransport møter de konkurranse fra selskap som Fjord1, Boreal og Norled.

Brynjar Forbergskog beskriver konkurransesituasjonen med ett ord: Beinhard. 

Fikk ikke kjøpe

Planene framover er å holde fokus på kjerneaktiviteten i selskapet.

- Planlegger dere flere oppkjøp i tiden som kommer?

- Det er noe vi ser på kontinuerlig, men primærfokus er å passe på kjerneaktiviteten, både overfor oppdragsgivere og reisende. 

Et oppkjøp det ikke ble noe av var Helgeland Bilruter, som holdt til i nabobyen Mosjøen.

- Vi hadde det høyeste budet, men politikerne i Vefsn ville heller selge til NSB. Nå er selskapet strippet, og ingenting er igjen i Mosjøen. Vi ville bygd opp selskapet, slik vi har gjort med andre vi har kjøpt opp, sier Forbergskog.

Så mens de historiske transportselskapene i nabobyene Sandnessjøen og Mosjøen er borte sitter man i Brønnøysund solid igjen, både til lands, vanns og i lufta. I fjor var det noen som reiste med Torghatten ASA totalt 65 millioner ganger. 

Datterselskapet Widerøes gamle slagord «du kommer deg ikke fram sånn helt uten Widerøe» er modent for revisjon:

"Du kommer deg ikke fram, sånn helt uten Torghatten".

Se tidslinjen over selskapets utvikling: