I mer enn en uke har journalister og kommentatorer over hele verden betraktet amerikanske president Trumps kommentarer om at han vurderer å kjøpe Grønland mer eller mindre som en vits.

Mange elementer i ståheien passer perfekt inn i det bildet mange har av presidenten som en leder som ikke glemmer sin bakgrunn i eiendomshandel, som en president med begrenset tålmodighet med skikk og bruk, og som en president som er villig til å behandle andre land med utstudert misbehag hvis han finner at det tjener USAs interesse.

Nå virker det imidlertid soleklart at presidenten faktisk kan være helt alvorlig. Det er ikke lenger mulig å utelukke at ideen om å kjøpe Grønland, med alt dets territorium og folk, reflekterer et ønske hos presidenten om å ta ansvar for en hardere amerikansk analyse av russiske og kinesiske intensjoner i Arktis.

Selv om presidentens påfunn om å kjøpe Grønland fremstår utenkelig, passer det på mange måter inn i en rekke ferske signaler, særlig fra kontorer og institusjoner som er involvert i amerikansk sikkerhet, som viser en rask og sterk økning i amerikansk interesse for Grønland.

I tillegg har amerikanske medier de siste dagene avdekket hvordan et betydelig antall strateger i den amerikanske administrasjonen, enten åpent eller under dekke av anonymitet, er klare til å støtte ideen.

Det kan dukke opp et alvorlig dilemma for Danmark og Grønland hvis Donald Trump, støttet av de menneskene som gjorde ham oppmerksom på denne ideen, faktisk har til hensikt å forandre den velkalibrerte maktbalansen mellom disse to landene og USA i nordområdene.

Maktfordelingen mellom Danmark, Grønland og USA på Grønland har vært mer eller klar helt siden andre verdenskrig: USA ivaretar Grønlands sikkerhet og driver Thule lufthavn helt nord på Grønland hovedsaklig for å beskytte USA selv mot motstandere på den andre siden av Atlanterhavet.

Danmark beskytter Grønlands yttergrenser, inkludert på havet, og håndterer Grønlands interne interesser i tett samarbeid med Grønlands egne valgte ledere, som opptrer med stadig mer autonomi. Så langt har denne ordningen gjort alle fornøyd, inkludert USA.

Men nå, som de siste dagene har vist, er det mulig at Donald Trump ønsker å forandre dette intrikate mønsteret. Det har potensiale i seg til å utfordre hele utformingen av det danske kongeriket såvel som den sårbare økonomiske og sosiale utviklingen på Grønland. Selvfølgelig kan det hende at hele episoden er glemt av alle om noen måneder, men for stadig flere observatører her i Danmark fremstår det nå som usannsynlig.

President Trump bekreftet på amerikansk TV søndag 18. august at han vurderer å kjøpe Grønland.

– Det er i praksis Danmark som eier det. Vi er en god alliert til Danmark, vi beskytter Danmark slik vi beskytter store deler av verden. Så ideen kom opp og jeg sa ’selvfølgelig er jeg interessert’. Det er strategisk interessant og vi ville være interessert, men vi må snakke litt med dem. Det er ikke det som haster mest, det kan jeg si, sa Trump.

– Vel, det er mye som kan gjøres, sa han.

– Det er i bunn og grunn en stor eiendomshandel.

Han hintet om at en amerikansk overtakelse vil befri Danmark for en økonomisk byrde, og snakker mest sannsynlig om det årlige blokktilsuddet som Danmark støtter Grønland med:

– Det skader Danmark ganske mye fordi de taper nesten 700 millioner dollar i året ved å stå for det. Så de bærer et stort tap og det ville være strategisk bra for USA og vi er en sterk alliert for Danmark, vi beskytter Danmark og vi hjelper Danmark og vi vil fortsette med det, sa han.

– En absurd diskusjon

Ved en tilfeldighet befant Danmarks statsminister Mette Frederiksen seg i Nuuk på dette tidspunktet, og hennes reaksjon var et tydelig tegn på hvor prekær situasjonen plutselig var. Danmark er med bare 5,5 millioner innbyggere et lite land som knapt kan unne seg den minste ripe i lakken i forholdet til USA, landets nest viktigste handelspartner og mest uunnværlige NATO-partner og militære allierte gjennom mer enn sytti år. På den andre siden er det ikke noe rom for statsministeren til å imøtekomme selv det mest grunnleggende premisset i presidentens forslag om at Grønland og dets folk, som alle er danske borgere, kan behandles som en salgsvare, hvis hun samtidig vil overleve som statsminister i Danmark.

I et intervju med dansk rikskringkasting avviste hun hele ideen: - Dette er en absurd diskusjon og Kim Kielsen (Grønlands regjeringssjef) har selvfølgelig gjort det klart at Grønland ikke er til salgs, og diskusjonen slutter der.

På en pressekonferanse sammen med Kim Kielsen i Nuuk dagen etter, anstrengte hun seg imidlertid for å formidle til Washington og alle andre hvor sterkt forpliktet Danmark fortsatt er til å beholde et godt forhold til USA. Hun gikk særlig langt i å vektlegge Danmarks sterke forpliktelse til å fortsette sikkerhetssamarbeidet med USA på Grønland. Hun så for seg ”stadig sterkere strategisk samarbeid” og hun var åpen for ethvert amerikansk ønske om å øke amerikansk militærnærvær på Grønland i lys av at sikkerhetssituasjonen i nordområdene forandrer seg: ”Hva angår det militære nærværet må vi følge med utviklingen”, sa hun.

På dette stadiet må det ha vært tydelig for de fleste følgere i Washington at Danmark fortsatt er klart til å diskutere de ønsker USA måtte ha om å øke sitt militære nærvær på Grønland eller øke sitt eget militære initiativ på Grønland. Kim Kielsen, lederen for Naalakkersuisut, Grønlands selvstyreregjering, erkjente også at Grønland blir stadig mer viktig for amerikansk sikkerhet. De første amerikanske basene på Grønland ble etablert under andre verdenskrig, og grønlandske ledere har ingen problemer med det nåværende amerikanske militærnærværet så lenge det følges av respektfull dialog og så lenge en rimelig andel av fordelene – jobber, infrastruktur og så videre – fortsatt kommer Grønlands vei.

Ikke lenger en vits

To dager senere kansellerte imidlertid president Trump på twitter sitt forestående statsbesøk til Danmark, et besøk som var planlagt å finne sted 2. og 3. september.

”Danmark er et veldig spesielt land med fantastiske mennesker, men på grunn av statsminister Mette Frederiksens kommentarer om at hun overhodet ikke var interessert i å diskutere et salg av Grønland vil jeg utsette vårt møte som var planlagt om to uker til et senere tidspunkt”, skrev han. (Senere gjorde han det også klart at han hadde blitt fornærmet av Mette Frederiksens bruk av ordet ”absurd”.)

Kanselleringen var oppsiktsvekkende. President Trump skulle 2. september mottas av dronning Margrethe av Danmark, statsminister Mette Frederiksen, av industriledere og av Grønlands leder Kim Kielsen, men nå var alt avlyst.

På dette stadiet var det ikke lenger mulig å være sikker på hvorvidt presidentens tanker om å kjøpe Grønland var en forbigående forvirring, og reaksjonen til statsminister Mette Frederiksen igjen viste hvilket press den danske regjeringen følte på.

I sitt svar på en opphetet global medieoppmerksomhet var hennes svar igjen, på en pressekonferanse i København bare timer etter presidentens tweet, ord om det nære, varme og viktige forholdet til USA:

– USA er en av våre absolutt viktigste allierte, sa hun og fokuserte igjen på sikkerhet:

– Vårt ønske om et mer strategisk og sterkere samarbeid med USA om nordområdene er uforandret, og vår invitasjon til amerikanerne om sterkere samarbeid står fast, sa hun.

Først etter det gjentok hun at Grønland ikke er til salgs.

Til sist sa hun det hele en gang til, på engelsk, for å forsikre seg om at hver en stavelse var forståelig i Washington. Dagen etter, på torsdag, kom det offisielle uttalelser om at Mette Frederiksen hadde ringt Donald Trump og at de hadde snakket sammen.

I skrivende stund har ikke innholdet i disse samtalene blitt offentliggjort, men da presidenten like etterpå snakket med media, sa han at Mette Frederiksen er ”en nydelig dame” og at han satte pris på anropet. Den nært forestående krisen later til å være avverget.

Det man sitter igjen med er likevel en klar indikasjon på at den amerikanske presidenten har en vidt forskjellig oppfatning av Grønland enn det regjeringene i Danmark og på Grønland har, og det er godt mulig at vi ikke har sett det siste av denne splittelsen.

Ifølge internasjonal rett er Grønland en del av det danske kongedømmet. Den danske regjeringen anser dette for å ha vært tilfellet minst de siste 300 årene, eller som mange her vil si; siden vikingene etablerte seg i de sørlige delene av Grønland i 985. Relasjonene er dype, mange danske og grønlandske familier er nært forbundet med hverandre og den felles historien spiller en viktig rolle i den nasjonale identiteten for både dansker og grønlendere. Det danske koloniherredømmet over Grønland, som varte til 1953, var definitivt ikke fritt for problemer, maktmisbruk og feil som ble gjort. Men der var intet slaveri, ikke systematisk bruk av vold, og Grønland er i dag et velfungerende demokratisk velferdssamfunn som speiler de nordiske land. Omtrent halve befolkningen snakker dansk i tillegg til grønlandsk; misjonærer oversatte Bibelen til grønlandsk språk allerede på 1700-tallet.

Grønland har selvstyre og stor grad av autonomi, men sikkerhet, utenrikspolitikk, kongehuset og noen få andre maktfaktorer er fortsatt under dansk kontroll. Omtrent to tredeler av velgerne på Grønland støtter ideen om uavhengighet fra Danmark på et tidspunkt i fremtiden, men det er ikke satt noen dato for det og forholdet til Danmark er fortsatt vennlig, nært og preget av samarbeid. Halvparten av de offentlige utgiftene på Grønland dekkes av det årlige blokktilskuddet fra Danmark. En femtedel av alle grønlendere bor i Danmark og det er få som ser for seg at Grønland vil bryte alle bånd til Danmark, kongehuset, tilgangen til det danske utdanningssystemet og så videre, selv hvis Grønland en dag skulle bli et uavhengig land.

Photo: Markus Trienke

Så president Trumps forestilling om at Grønland, inkludert alle dets 57.000 innbyggere med sitt særegne språk, unike kultur, demokratiske institusjoner og alt det andre i det hele tatt skal kunne selges og kjøpes som en enkel eiendomshandel er på full kollisjonskurs med alle de ideer man i Danmark og på Grønland har om normalitet, om kongedømmets status, om verdien av det historiske og om respektfylt samspill mellom folk som selve grunnlaget for dagens verdensorden.

Dilemmaet er, som vi nå må anta, at Grønland kan bety noe annet eller i det minste noe i tillegg til det ovennevnte, for president Trump og for de som først foreslo denne transaksjonen for ham.

Siden Monroe-doktrinen først ble utformet i Washington i 1823 har USA ikke tillatt andre makter å utvide sin suverenitet til å gjelde på det amerikanske kontinentet. På denne måten representerer Grønland et særtilfelle. President Trump anerkjenner eksplisitt at Grønland er en del av det danske kongedømmet – 99 prosent av kongedømmets territorium, for å være nøyaktig, men rent geografisk og strategisk utgjør Grønlands 2,1 millioner kvadratkilometer en del av de amerikanske kontinentet. Det utgjør en avgjørende buffersone mellom USA og flere land som er på presidentens liste over motstandere: Kina, Russland og Nord-Korea. Grønland og nordområdene var tungt militarisert under den kalde krigen, de utgjorde en buffer mellom Sovjetunionen og USA, og geografien har ikke forandret seg.

Vi må også merke oss at presidentens idé om å kjøpe Grønland bare er det siste i en lang rekke tegn som viser en raskt økende amerikansk interesse for Grønland. Washington gjenåpner sitt diplomatiske kontor i Nuuk etter 66 års fravær. USAs ambassadør i København, Carla Sands, er en hyppig gjest på Grønland, og i juli studerte hun uran og sjeldne jordmineraler i det sørlige Grønland sammen med representanter for USAs utenriksdepartement. Det amerikanske forsvar fotograferer for tiden med satelitter alle isfrie områder i Grønland som grunnlag for en omfattende sivil og militær kortlegging, som foretas av det danske forsvaret og danske og grønlandske myndigheter.

I september 2018 offentliggjorde det amerikanske luftforsvaret at det vurderer å investere i nye flyplassfasiliteter på Grønland. Flybasen på Thule, inkludert den store radaren, er avgjørende for det amerikanske rakettforsvaret og blir regelmessig oppgradert.

Russland og Kina

København og Nuuk er vel vitende om at USA fokuserer på russisk og kinesisk aktivitet i Arktis.

Russland re-militariserer sin arktiske region. Nye baser har blitt etablert langs Russlands nordlige kyst og gamle baser har blitt gjenåpnet, også på Franz Josefs land, ei øybruppe som ligger rundt 900 km fra Nordpolen. Herfra kan russiske kampfly i teorien nå flybasen på Thule med konvensjonelle våpen og dermed sette en nøkkelkomponent i det amerikanske rakettforsvaret – radaren i Thule – ut av spill, uten å sette i gang et kjernefysisk armageddon.

Amerikanske strategikere fokuserer også på Kinas krav om økt innflytelse i Arktis, om tilgang til naturressurser og om tilgang til nordlige sjøruter. Kina kaller seg selv en ”nær-arktisk” stat og har gjort tunge investeringer i olje og gass i de russiske nordområdene. En stund var Kinas største anleggsentreprenør, the China Communications Construction Company, blant anbyderne som ønsket å bygge to store nye flyplasser på Grønland, potensielt med kinesisk finansiering. Den kinesiske involveringen ble forpurret i 2018 etter konsultasjoner mellom Danmark og USA.

Flere signaler fra USA tyder på at landet tenker å slå hardt tilbake mot disse russiske og kinesiske innslagene i Arktis. USAs utenriksminister Mike Pompeo kom med en tordentale i mai i Finland som tydet på dette, noe som ble etterfulgt av det amerikanske forsvarsdepartementets arktiske strategi publisert i juni 2018.

I dag ser regjeringene i København og Nuuk Donald Trumps interesse for Grønland i sammenheng med denne sikkerhetskonteksten og vet at dette ikke er det første amerikanske tilbudet om å kjøpe Grønland.

Som svar på et dansk forslag om at USA skulle forlate sine baser på Grønland etter andre verdenskrig foreslo den daværende amerikanske utenriksministeren James Byrnes i et møte i 1946 med sin danske kollega akkurat det samme: at USA skulle kjøpe Grønland. Og han mente det på alvor.

Det var da den danske regjeringen forsto at USA ikke lå an til å noensinne forlate Grønland. Danmark nektet å selge, men i de følgende årene vokste den modellen vi kjenner i dag frem. Danmark ble medlem av NATO og i 1951 inngikk Danmark og USA en nøkkelavtale som fortsatt gjelder i dag. I dag gir denne avtalen USA store muligheter til å øke sitt militære nærvær på Grønland. Luftbasen på Thule kan oppgraderes etterhvert som nye behov blir identifisert og nye baser kan etableres så lenge Danmark og Grønland er enige, noe de – som vår statsminister og Grønlands leder tydelig har gitt tegn om – er høyst tilbøyelige til å være.

Åpen for handel

Hvis man skal se på den positive siden, vil administrasjonen i Nuuk utvilsomt juble over hvordan media fra hele verden plutselig spør hva Grønland vil. Grønland er på kontinuerlig jakt etter utenlandske investorer; et diplomatisk kontor ble åpnet i Washington i 2014 av den grunn, og da Wall Street Journal ble første medium til å gå ut med historien om Donald Trumps ønske om å kanskje kjøpe Grønland, sendte utenriksministeriet i Nuuk ut følgende tweet:

#Greenland is rich in valuable resources such as minerals, the purest water and ice, fish stocks, seafood, renewable energy and is a new frontier for adventure tourism. We're open for business, not for sale. Learn more about Greenland on: http://Greenland.com.

Denne artikkelen var opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt til norsk av High North News' Elisabeth Bergquist.