- Må selv sette oss høyere på den politiske agendaen
Hurtigrutedirektør Daniel Skjeldam vil ikke gi politikerne skylden for at olje- og gassnæringen får mest oppmerksomhet fra politikerne.
Administrerende direktør i Hurtigruten Daniel Skjeldam synes utspillet er godt, og mener reiselivsnæringen selv må sørge for at de kommer høyere opp på denpolitiske agendaen.
Han gikk i forrige uke ut og slo fast at Norges framtid ikke ligger i olje og gass, men i fiskeri, havbruk og reiseliv. Fornybare næringer som nasjonen kan leve av i generasjoner.
- Jeg har ingenting i mot olje og gass, men erkjenner at vi som næring må komme høyere opp på den politiske agendaen. Olje og gass har et enormt fokus, noe som ikke er rart med tanke på den verdien næringen utgjør for landet. Men, vi må skape et alternativ til olje og gass, og klare å ha flere tanker i hodet samtidig.
Lære av fiskeri og havbruk
Skjeldam viser blant annet til fiskeri og havbruk, og sier reiselivsbransjen har mye å lære av hvordan disse næringene er profesjonaliserte. For til tross for store naturgitte fordeler mister norsk reiselivsnæring markedsandeler internasjonalt.
- Bransjen er veldig fragmentert, med mange små aktører og lav lønnsomhet. I tillegg har vi vært for lite opptatt av å få politisk oppmerksomhet, mener han.
En måte å sette næringen høyt på den politiske agendaen er om regjeringen utnevner en egen reiselivsminister.
- Er dette et spark til næringsministeren om at hun bryr seg for lite om reiseliv?
- Nei, det er det ikke. Men fiskerinæringen har sin egen minister, olje og energi likeså. Dersom vi mener at reiseliv er ei framtidsnæring er det en vei å gå, sier han.
Bransjen må selv ta ansvaret
Løsningen er en større bevissthet i bransjen. Næringen har høy sysselsettingsgrad i antall ansatte, men mange strever med lønnsomheten. Det er ikke like opplagt at dette er noe man kan leve av på samme måte som olje og gass, og kanskje må mulighetene kommuniseres og markedsføres bedre?
- Er nordnorske politikere litt oljeblinde, ser de ikke andre muligheter enn olje- og gassutvinning?
- I Nord-Norge kunne man sysselsettingsmessig tjent mer på å satse på reiseliv kontra petroleum. Reiselivsnæringen står for en verdiskaping som blir liggende igjen i regionen, det er ikke alltid tilfelle for olje og gass, sier Skjeldam. Han mener Nord-Norge har en enda større naturgitt fordel innen reiseliv enn resten av landet, med fire årstider som hver for seg er fantastiske som opplevelse.
- Nord-Norge har store vekstmuligheter, slår han fast.
Må satse på kvalitet
Hurtigruten har i år satt seg selv på kartet som lokalmataktør. Biffsnadder og panert rødspette er radert fra kafeteriaen, erstattet av norsk kvalitetsmat som ishavsrøye og ramsløk.
- For oss er mat et utslag av kvalitet. Nå har vi begynt med oss selv, og oppfordrer andre til å følge etter.
Kvalitetshevingen på serveringssiden har i motsetning til hva man kunne tro ikke ført til økte kostnader for selskapet. Kostprisen er gått ned, og i tillegg er det god økonomi for de femti matprodusentene som er funnet gode nok til å levere.
- Reiselivet trenger store selskaper som drar en del av lasset, det har vi tenkt å gjøre i Hurtigruten, sier sjefen. Foruten lokale matprodusenter samarbeider Hurtigruten med leverandører av opplevelser langs hele norskekysten.
Det er ikke bare hva turistene får servert som er viktig. I Hurtigruten er det en bevisst holdning til å bygge kvalitet i hele produktet. Norge vil alltid være et dyrt land å feriere i, da er det viktig at de får kvalitet for pengene.
- Vi kan ikke konkurrere på pris, så jeg er overbevist om at Norge på satse på kvalitetsbasert turisme.
Global konkurranse
Hurtigruten har i flere år hatt for dårlig lønnsomhet, men Skjeldam forteller at det nå er tatt flere grep for å endre dette. Den største utfordringen, både for Hurtigruten og resten av bransjen, er at de konkurrerer i et globalt marked.
- Politisk mangler det bevissthet om at reiseliv er i en global konkurransesituasjon. Vi har mye å lære av for eksempel Island, som politisk har gjort en formidabel jobb med å tiltrekke seg turister. Blant annet gjennom å bruke mye penger på markedsføring. De har brukt reiseliv bevisst for å komme ut av det økonomiske uføret, sier Skjeldam.
- Føler norsk reiselivsnæring seg oversett?
- Nei, det vil jeg ikke si, men vi har en utfordring i å komme høyere på agendaen og å øke lønnsomheten. Utspillet mitt er ikke et skrik om penger, men vi må lage et samspill hvor vi finner attraktive virkemidler. For pengene finnes allerede, sier Skjeldam.
Han viser til at det årlig brukes en milliard på norsk reiseliv gjennom ulike offentlige innretninger, men bare 150 millioner går til markedsføring. Skjeldam er overbevist om at reiselivsmilliarden kan brukes på en bedre måte.
- Til sammenligning bruker Hurtigruten alene 125 millioner kroner på markedsføring, sier han.
- Mer markedsføring er stikkordet?
- Ja, markedsføring og kompetanse. I Norge er olje og gass kostnadsdrivende, og da trenger vår bransje som så til de grader er globalt konkurranseutsatt virkemidler som fungerer.