Må legge mer til rette for "nye nordlendinger"

Det er ikke bare arbeidskraft fra Øst-Europa som blir viktigere i årene fremover. Utenlandske studenter er en gruppe potensielle arbeidstakere som ofte oversees. Tall fra det nordiske analyseselskapet DAMVAD viser at under halvparten av de blir i Norge etter endt utdanning. (Foto: Wikimedia Commons)

Øst-europeere er den største innvandringsgruppen i Nord-Norge. For å få dem og andre «nye nordlendinger» til å bli værende i regionen, bør det utarbeides et bedre mottakssystem som også ivaretar familiene til de som rekrutteres.

Det er et av poengene som i dag trekkes fram i Sparebank 1 Nord-Norge sitt konjunkturbarometer.

Ser vi på de ti siste årene, har innvandringen både til Nord-Norge og resten av landet endret seg. Frem til 2004 klynget innvandrerne seg sammen i de største byene. Etter at grensene ble åpnet mot øst har imidlertid innvandringen vært jevnere fordelt utover landet. I 1998 var de som innvandret til Norge hovedsakelig flyktninger eller fra andre nordiske land.

 

3 av 4 i yrkesaktiv alder

I dag er det innvandrere fra EUs nye medlemsland i Øst-Europa som utgjør den største innvandringsgruppen både i nord og i landet for øvrig.

Av innflytterne som kommer til Nord-Norge er hele 75 prosent i yrkesaktiv alder (20 til 66 år, red.anm), og de aller fleste som kommer er i en etableringsfase.

I fjorårets konjunkturbarometer ble det gjort et poeng av mangelen på fagarbeidere i Nord-Norge. Her ble det trukket fram at behovet – særlig innen bygg og anlegg – i stor grad dekkes av innvandrere. I dagens presentasjon understrekes det at de «nye nordlendingene» er viktig også i de andre næringene.

Tall for lønnsmottakere i Nord-Norge som ikke er registrert bosatt i Norge, viser at helse, industri, bergverk, service og transport også sysselsetter mange «nye nordlendinger».

For å holde på nye arbeidere over tid er det viktig at hele familien trives og føler seg integrert i det samfunnet de kommer til.

 

Språk, bolig og samfunnskunnskap

NHO Finnmark mener språkutvikling, tilgjengelige boliger og bistand også til arbeidstakerens partner er viktige kriterier for at man skal lykkes med integrering.

I Nordland har eksempelvis Rana kommune, Rana voksenopplæring og Momek Group gått sammen om å utvikle et kompetanseprogram som skal øke både språk- og samfunnskunnskapene til utenlandske arbeidstagere.

Hammerfest er en av byene jobber hardt for å tiltrekke seg flere innbyggere og arbeidstakere. Bakgrunnen er at byen har hatt mye «innpendling», av folk som bor andre steder i landet, eller utenlands. Både bedrifter og kommunen ønsker at flere av disse skal bosette seg i kommunen i stedet, og derfor har næringsforeningen i byen ansatt en egen prosjektleder – Trine Eliassen - som skal jobbe med å få flere til å velge Hammerfest.

- Det er mange interessante jobber og store fordeler ved å bo her som det er viktig å informere om, sier hun.

 

Trenden har snudd

Ellers er det etter mange tiår med negativ befolkningsutvikling i landsdelen nå vekst i folketallet, og den skyldes innflytting både fra innland og utland.

Fylkene i Nord-Norge har ulike arbeidsmarkeder, næringsstruktur, befolkningssammensetning og botetthet. Ifølge konjunkturbarometeret finnes det likevel to fellestrekk som går igjen. Nemlig at  
befolkningen i alle fylkene vokser som en følge av innvandring, og at eldrebølgen stadig vil øke behovet for arbeidskraft fremover.

Med høyere levealder vil også andelen pleietrengende øke. Eldrebølgen fører derfor til et dobbelt press i arbeidsmarkedet, med færre personer i arbeidsdyktig alder og behov for flere ansatte i helse- og omsorgssektoren.

 

Utenlandske gründere gjør det bra

I rapporten som ble presentert av Sparebank 1 Nord-Norge i dag trekkes også et annet interessant funn frem.

I tillegg til at innvandrere fyller et behov for arbeidskraft, har de også en større tilbøyelighet til å starte nye selskap.

Tall fra Statistisk sentralbyrå i 2012 viser at innvandrere var overrepresentert blant selvstendig næringsdrivende, og at deres oppstartsforetak jevnt over gjør det bedre enn nye foretak generelt. Det – mener Sparebank 1 Nord-Norge – er gode nyheter for både nyskaping og innovasjon i landsdelen.

HNN skrev i forrige måned at det trengs en massiv arbeidsinnvandring til Nord-Norge dersom potensialet for vekst skal realiseres. 

 

Nøkkelord