Gass fra nord vesentlig for Europas energifremtid

-Nordområdene vil spille en sentral rolle i energiproduksjonen i Europa fremover. Statoils nye makroanalyser bekrefter og forsterker dette, sier Kjell Giæver i Petro Arctic til HNN.

Statoils analyse «Energy Perspectives» består av makroøkonomiske analyser av utviklingen i det globale energimarkedet frem mot år 2040.

-Statoils analyse bekrefter for så vidt det jeg skrev i en kronikk i High North News i april, sier Kjell Giæver i Petro Arctic, Bodø.

Tre scenarier

Statoilanalysene tar utgangspunkt i tre ulike scenarier. Det første tar utgangspunkt i allerede besluttet energi- og klimapolitikk, mens det andre kalles «lavkarboscenariet» der grønn vekst og energieffektivisering er langt mer omfattende.

Det tredje scenariet beskriver handlingslammelse og bygger på proteksjonisme og geopolitisk rivalisering som bringer lavere vekst, mindre grønn vekst og dårligere energieffektivisering.

Økning for gass

-Felles for alle disse tre scenariene, som i seg selv er nokså forskjellige, er at etterspørselen etter gass globalt vil stige. For oss i nord er dette viktig, sier Kjell Giæver.

-Vi vet at gassfeltene som er i drift i Nordsjøen får en betydelig nedgang i produksjonen omkring 2022-2025. Og vi vet at 20 prosent av all gass i Europa kommer fra Norge.

Europas batteri

Funn som hittil er gjort i nord er ikke store nok til at det er regningssvarende å bygge ut infrastruktur, i form av f.eks. rørledning til Barentshavet. Men gjennom seismiske data og tilgjengelige kunnskaper om områdene er det gjort estimater om betydelige ressurser, sier Giæver.

-Områdene nordover har helt klart potensial til å bli Europas nye energibatteri. Det er Norge og Russland som er de store leverandørene av gass til Europa, og mottakerlandenes behov for stabilitet styrker Norges rolle ytterligere.

Gjennom LoVe

Lovgivningen krever at også områder der det skal føres frem infrastruktur, som en rørledning, må konsekvensutredes. Og en forlengelse av eksisterende rørledningsnett i Nordsjøen nordover til Barentshavet må eventuelt gå gjennom Lofoten og Vesterålen.

-Hittil har det vært fremherskende norsk politikk at rørledningene har blitt forlenget etter hvert som det er gjort nye funn – en form for «organisk vekst». En lønnsom rørledning gjennom åpning av havområdene utenfor LoVe bør legges til gassfeltene i nord, mener Kjell Giæver.

I Hammerfest ligger verdens nordligste LNG fabrikk, her sendes det ukentlig nedkjølt gass fra Barentshavet til hele verden med gigantiske LNG skip. En videre utbygging av LNG i nord kan og bør være et godt alternativ for utvikling av eksport av mere gass fra nord.

Høy leteaktivitet

Det aller viktigste, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, er imidlertid at man har et høyt letetempo i de områdene der man mener det er muligheter for drivverdighet.

Giæver understreker behovet for mer gass ved å peke på at atomkraft er på retur i Europa, og det ser ut til å vokse frem en felles forståelse for at kullkraft må fases ut.

MDG: Stopp tildelingen

Samtidig har Miljøpartiet De Grønne nylig foreslått at Stortinget skal stanse tildeling av nye leteblokker, et forslag som fikk MDGs og SVs 3 stemmer.

-Hvis man mener det er mulig og riktig å starte avviklingen av bruk av fossil energi, så er det greit og legitimt som standpunkt, men man må ta med i beregningen hva konsekvensene blir.

9 milliarder mennesker

I 2040 antas det at det er omkring ni milliarder mennesker på jorda, og økningen blir sterkest i Asia, der tilgangen på energi er dårligere enn i Europa. Bare i India lever 600 millioner mennesker uten tilgang til stabil energiforsyning. Dette klarer vi ikke å erstatte med fornybar kraft, så gjerne vi enn ville, sier Kjell Giæver.

-I dag er omtrent 80 prosent av all energi som brukes globalt fra fossile kilder. I 2040 antar man at prosenten er sunket til 70, men den totale mengden vil likevel være større på grunn av økningen i energibruk.

Effektivisering

Miljøperspektivet er særdeles relevant og viktig, samtidig som energi er en vesentlig forutsetning for økt levestandard og økonomisk vekts. Det viktigste vi kan gjøre er å øke energieffektiviseringen og redusere utslipp – gjennom rensing og lagring av CO2.

Vi er i alle fall nødt til å skape en felles forståelse, at vi er avhengig av fossile energikilder i mange generasjoner fram i tid, og her vil ressursene i nord spille en betydelig rolle i det internasjonale bildet, avslutter Giæver.