- Dette vil utradere arktisk landbruk

Statens tilbud til bøndene vil utradere arktisk landbruk mener Nordland Bondelag. 

Tilbudet som kom fra regjeringen er tilpasset store "jærbønder" med gårder av en helt annen størrelse enn det som er vanlig nordpå. Det er nemlig kun de største som vil kunne nyttegjøre seg tilbudet staten er kommet med. 

- I Nordland er det kun fem prosent av melkebøndene som vil kunne få noe ut av dette oppgjøret, og i Troms er det enda færre bruk på den størrelsen, sier leder i Nordland Bondelag Bernt Skarstad. 

Han er redd dette er starten på slutten for arktisk landbruk. 

Arktisk landbruk best i klassen

Det arbeides nå med et prosjekt som skal synliggjøre den gode kvaliteten på mat produsert i Nord-Norge, arktisk landbruk. Norge er nesten alene om å produsere mat så langt nord, og klimaet her er på langt nær noen bakdel, for kvaliteten er det lite å si noe på. 

- Sju av de ti beste svineprodusentene i Norge driver på Helgeland, og innenfor melkeproduksjon har vi to store motorer i gårdene i Tana og på Sør-Helgeland. Også på økologisk landbruk er kvaliteten best i klassen, så det er all grunn til å satse på matproduksjon i nord, mener Skarstad. Men nå frykter han en rekanaliseringspolitikk som vil utradere landbruket i landsdelen. 

Bondelaget ser regjeringens tilbud som første ledd i en rekanaliseringspolitikk hvor bønder i sør legger om fra kornproduksjon til melkeproduksjon. Matproduksjonen i Norge er nemlig godt tilpasset klima og lokale forhold i hver enkelt region, og det har vært en såkalt kanaliseringspolitikk på hva som skal dyrkes på ulike kanter av landet. 

Ser til Sveits

Om kornbøndene i sør leger om til melke- og kjøttproduksjon vil det gjøre det svært vanskelig for bønder i nord å konkurrere i samme produksjonsfelt.  

- Melk- og gressproduksjon er størst i nord og vest, men dette står i fare nå dersom ikke økonomien i det er god nok til å leve av, sier Skarstad. Han viser til Sveits, hvor man har vært gjennom en lignende utvikling. 

- I Sveits må de nå importere gress, og landbruket er blitt et partylandbruk med hopp i høyet og turisme, illustrerer han. 

Skal øke produksjonen

Etter at Landbruksnæringen tidligere denne uken valgte å bryte forhandlingene med staten er det satt i verk en rekke aksjoner over hele landet. Eggpakkerier blokkeres slik at det ikke kommer ferske egg ut i butikk, traktorer blokkerer rundkjøringer, og på Karl Johan er det dumpet såkorn. 

- Vi har hatt som utgangspunkt at vi vil få til en avtale, og vist vilje til å diskutere ulike løsninger for en framtidsrettet og bærekraftig norsk matproduksjon, men staten har her vist marginal forhandlingsvilje, sier Skarstad. Han kaller tilbudet fra regjeringen et alvorlig angrep på distriktsjordbruket og familiebrukene som utgjør hovedtyngden av norsk matproduksjon. 

- Regjering, storting og stat har sagt at vi skal øke produksjonen av mat i Norge. Vi vet at 80 prosent av dagens produksjon skjer på små og mellomstore bruk, derfor er det ikke holdbart at de nå kommer med et tilbud som kun gagner 20 prosent av produsentene, sier han. Og viser til at for minst tre av fire melke- og ammekuprodusenter vil komme dårligere ut enn det gjennomsnittet staten har lagt opp til i tilbudet sitt. I tillegg vil nesten alle kornbøndene få reduserte inntektsmuligheter. 

Begeret fullt

- Det nytter ikke å øke matproduksjonen dersom et gjennomsnittlig gårdsbruk ikke skal ha livets rett. De få store brukene som det skal satses på vil ikke klare å kompensere for de mange som nå vil få en vanskeligere hverdag. 

- Er sinnet ekstra stort mot den blå regjeringen, eller ville vi sett aksjoner også med rødgrønn regjering?

- Vi brøt forhandlingene også i 2012, dette ville skjedd uansett regjering og er et uttrykk for at begeret nå er fullt. Vi har vært underfinansiert over lang tid, sier Skarstad.