High North News

Statens vegvesen har tildelt Johs. J Syltern AS oppdraget med å bygge E10 Evenes flyplasskryss, melder Statens vegvesen. Arbeidet starter rett over sommeren. Entreprenøren fra Åfjord i Trøndelag vant kontrakten i konkurranse med nordnorske Leonhard Nilsen og sønner AS (LNS) og Hæhre AS i Asker.

– Syltern som kom best ut på alle kriteriene i konkurransen, sier prosjektleder Geir Hartz Jørgensen.

I tillegg til pris har tilbyderne konkurrert på kvalitetskriteriene organisering, tilbudt nøkkelpersonell og beskrevet gjennomføring av prosjektet.

Krysset med avkjøring til flyplassen på dagens E10 er uoversiktlig, trafikkfarlig og har derfor nedsatt hastighet. Blant annet må de som går og sykler bruke vegskulderen på E10 til og fra hotell og næringsområdet øst av flyplassen.

Den kommende utbyggingen vil gi ny og sikker adkomst for alle som skal til og fra Evenes lufthavn, hoteller og næringsområdet. Gjennomgangstrafikken på E10 blir løftet opp og bort fra krysset på egen bru. Flyplassen og næringsområdene øst får en felles adkomst lenger nord på dagens E10 med 100 meter avkjøringsfelt i hver retning.

Syltern AS har påtatt seg å gjøre jobben for 285,2 millioner kroner. Det forventes anleggsstart sommeren 2026 og nytt kryss skal stå ferdig i desember 2028.

Forsvaret har søkt om opprettelse av et permanent restriksjonsområde over Jan Mayen. Det melder Luftfartstilynet.

Området aktiveres ved behov gjennom utstedelse av sikkerhetsmeldingen Notice To Airmen (Notam). Dette vil skje direkte fra Forsvaret til det islandske Notam-kontoret, foreslår Forsvaret i søknaden.

Forsvaret mener at de har et operativt behov for å kunne nytte hele luftrommet over Jan Mayen.

Inntil nå har Forsvaret søkt om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde ved behov, men anser denne fremgangsmåten som mindre hensiktsmessig, da dette vil påføre dem ekstra administrativt arbeid.

Opprettelsen av midlertidige restriksjonsområder vil kunne påvirke den sivile luftfarten, men Forsvaret presiser i søknaden at dette kun vil gjelde i kortere tidsrom.

Høringen er åpen for alle, med høringsfrist 10. juli 2026.

Sommermøtet til Nordisk råds presidium ble i år lagt til Nuuk, etter at rådet tidligere i år besluttet å flytte presidiummøtet fra Rovaniemi som et tydelig uttrykk for solidaritet med Grønland.

Det melder Nordisk råd i en pressemelding.

Nordisk råds presidium er det høyeste politiske og besluttende organet i Nordisk råd mellom de årlige sesjonene. Presidiet har ansvar for overordnede politiske spørsmål, administrasjon, budsjett, og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det leder og samordner også rådets øvrige arbeid

I forbindelse med møtene deltok Nordisk råds president Ville Väyrynen i Grønlands nasjonaldagsfeiring og møtte representanter fra Inatsisartut, helsesektoren og Canadas representasjon i Grønland. Værforhold gjorde at deler av presidiet måtte delta digitalt, men programmet i Nuuk ble gjennomført som planlagt.

Presidiet drøftet blant annet arbeidet med en ny nordisk strategi for samfunnssikkerhet og møtte grønlandske myndigheter og samfunnsaktører til samtaler om arktisk sikkerhet, sivil beredskap, barns rettigheter og sosial resiliens. Samtalene understreket at nordisk sikkerhet handler om langt mer enn militært forsvar, i tråd med det finsk-ålandske presidentskapsprogrammets vekt på helhetlig sikkerhet.

Besøket bekreftet samtidig betydningen av et tett nordisk samarbeid og av å stå samlet med Grønland i en tid preget av geopolitisk usikkerhet. Nordisk råd holder seks ordinære møter i året.

Den islandske staten ble frikjent for det islandske teknologiselskapet Vélfags krav i Høyesterett. Saken til Ivan Nicolai Kaufmann, selskapets majoritetseier, ble henlagt.

Det melder den islandske kringkasteren RUV.

Dette er det første islandske selskapet som er underlagt handelssanksjoner i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina.

Vélfag krevde at den islandske staten omgjør Arion Banks beslutning om å fryse eiendelene. I fjor ble Vélfag det første selskapet som ble underlagt økonomiske sanksjoner på grunn av påståtte bånd til den russiske skyggeflåten. Vélfag har argumentert for at staten, ikke banken, bør være myndighet i denne saken.

Kjennelsen er ikke publisert, og begrunnelsen for henleggelsen er derfor ukjent.

Fylkesrådet i Nordland bevilger seks millioner kroner til Nordlandsforskning. Pengene går til etablering av et nytt forskningssenter: MEA – forskningssenter for hav- og kystsamfunn. Målet er at ny kunnskap skal gi sterkere lokalsamfunn og grønn vekst langs kysten i Nordland.

Prosjektet som nå får støtte, varer i tre år. Det skal legge grunnlaget for et fast forskningssenter i fylket.

Målgruppen er kommuner, regionråd, næringsliv og kystsamfunn i Nordland.

– Dette er en viktig investering i framtida til kysten vår, sier fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp) i en pressemelding.

Det kanadiske gruveselskapet Blue Moon Metals har nådd viktige milepæler for Nussir-prosjektet. Med alle tillatelser på plass og kontrakter inngått, er målet produksjonsstart i slutten av 2027. Dette ifølge en pressemelding.

Det norske industriselskapet Momek Services AS har fått kontrakten for å bygge prosessanlegget ved Nussir-gruven. Momek-gruppen, som har hovedkontor i Mo i Rana og over 600 ansatte, skal stå for design og konstruksjon av bygninger, utstyrsfundamenter og mekaniske installasjoner.

– Dette er helt i tråd med planene våre fra gjennomførbarhetsundersøkelsen i april, og bringer oss nærmere fullskala konstruksjon og produksjon, sier administrerende direktør Christian Kargl-Simard i Blue Moon Metals.

Dagens sysselmester på Svalbard, Lars Fause, vil fratre sin stilling på nyåret 2027 etter nærmere seks år som sysselmester.

Justis- og beredskapsdepartementet søker derfor hans etterfølger. Det kommer fram i en pressemelding fra Sysselmesteren på Svalbard.

Sysselmesteren er regjeringens øverste representant på Svalbard og sentral i iverksettelsen av norsk svalbardpolitikk, myndighetsutøvelse og forvaltning på øygruppen. Samfunnssikkerhet og beredskap har fått økt betydning de senere år, i tillegg til de ordinære oppgavene med myndighetsutøvelse og tilstedeværelse, står det i meldingen.

Søknadsfrist: 19. august 2026.

Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) forventer at det vil komme en løsning før slutten av året, som et resultat av forhandlingene mellom den dansk-grønlandsk-amerikanske arbeidsgruppen, som har pågått siden januar.

Det rapporterer den danske avisa Politiken, gjengitt i blant annet grønlandske Sermitsiaq.

Løkke Rasmussen anslår at det er behov for "en rekke møter", sier han til Politiken.

Danmark, Grønland og USA ble i januar enige om å opprette en arbeidsgruppe for å diskutere veien videre.

Forholdet mellom Danmark og Grønland på den ene siden, og USA på den andre, har vært anspent etter at USAs president Donald Trump gjentatte ganger har ytret et ønske om å ta over Grønland.

Arbeidsgruppen som har gjennomgått åpen gruppe i torskefisket nord for 62°N, overleverte i dag sin rapport til fiskeri- og havministeren.

Åpen gruppe i fiskeriene er en gruppe der det ikke er nødvendig å ha fisketillatelse for å delta. Den største åpne gruppen er torskefisket i nord.

– Åpen gruppe er en viktig bærebjelke i norsk fiskeripolitikk. Den bidrar til rekruttering, aktivitet og bosetting langs hele kysten, og sikrer tilgang til fellesskapets ressurser, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding.

Arbeidsgruppen som har gjennomgått åpen gruppe er bredt sammensatt med deltakere fra næringen, kystkommuner, forskning og forvaltning.

Oppdraget har vært å vurdere formålet med ordningen og hvordan den fungerer i dag.

Rapporten gir en omfattende gjennomgang av utviklingen i åpen gruppe, og peker på både styrker og utfordringer ved dagens ordning.

– Rapporten viser tydelig at åpen gruppe har stor betydning for kystsamfunnene, særlig i nord. Samtidig synliggjør den at ordningen innebærer krevende avveininger mellom blant annet rekruttering, lønnsomhet og bred deltakelse, sier fiskeri- og havminister Næss.

Arbeidsgruppen foreslår en rekke tiltak som kan påvirke både fiskere, lokalsamfunn og næringsstruktur. Foreslåtte tiltak kan leses her.

Rapporten vil nå bli sendt på høring. Høringsfristen er satt til 15. oktober 2026.

Stortinget har bevilget tre millioner kroner til tiltak i den nye handlingsplanen for kvensk språk.

Blant annet får Kväänin institutti – Kvensk institutt over 1,3 millioner kroner til å styrke arbeidet med kvensk språkteknologi og etablere mentorordning for kvenske språkbrukere. Pengene skal også gå til å utvikle insentiver for å motivere ungdom til å velge kvensk som andrespråk.

Videre får UiT Norges arktiske universitet 175 000 kroner for å tilrettelegge for at flere studenter fullfører studier i kvensk.

– Situasjonen for det kvenske språket er alvorlig. Det er ingen tvil om at det er behov for langsiktig innsats for å få flere kvenske språkbrukere. Bevilgningen på tre millioner kroner er et viktig bidrag til å følge opp målsettingene i handlingsplanen, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Sist uke ble Sveriges honorære konsulat gjenåpnet med Christian Hjort som ny honorærkonsul. Hjort har bakgrunn som flerårig direktør for JM Hansen Eiendom.

– Konsulatet i Tromsø styrker Sveriges nærvær i en region med betydelige næringslivsinteresser, og bidrar til å skape gode forutsetninger for grenseoverskridende samarbeid mellom landene, samtidig som det forbedrer servicen til svenske borgere i Nord-Norge, skriver Sveriges ambassade i Oslo.

– Jeg ser fram til å ta fatt på de konsulære oppgavene, og ikke minst til å bidra til å styrke de allerede sterke båndene mellom våre to land, uttaler Hjort.

Sist uke var det kjølstrekkseremoni for Murmansk, den niende atomubåten av Jasen M-klassen, ved skipsverftet Sevmasj i Severodvinsk, melder det russiske statlige nyhetsbyrået TASS.

Den russiske marinen opererer per nå fem ubåter av Jasen M-klassen. I tillegg til Murmansk er tre andre ubåter av denne klassen under konstruksjon. Disse vil bli en del av Nordflåten og Stillehavsflåten.

Ubåtene bevæpnes med kryssermissilene Oniks og Kalibr, og kan i framtiden bli utstyrt med det hypersoniske kryssermissilet Tsirkon, skriver TASS.

Den svenske Mark- och miljödomstolen har gitt det svenske gruveselskapet LKAB miljøtillatelse for selskapets fortsatte og utvidede virksomhet i Malmberget i Nord-Sverige.

Dette er en avgjørende beslutning for den 135-årige gruvevirksomhetens fremtid og omstilling, skriver selskapet i en pressemelding.

LKAB driver utvinning av jernmalm flere steder i Nord-Sverige, med storstilt drift i både Kiruna kommune, samt i Malmberget i Gällivare kommune. Selskapet har også store planer om videre satsing på utvinning og videreforedling av kritiske råvarer, som sjeldne jordartsmetaller.

Tillatelsen inkluderer både fortsatt og utvidet gruvedrift og prosessering i Malmberget, samt tiltak som vil redusere påvirkningen på luft og vann.

Den inkluderer også etablering av et demonstrasjonsanlegg for fossilfri jernsvampproduksjon og et apatittanlegg for å kunne forsyne LKABs planlagte industripark i Luleå med apatittkonsentrat.

– Endelig har vi en dom på plass. Nå må vi gå gjennom det og se gjennomgå hvordan vi skal gå videre. Vi opererer i en tid med store utfordringer og usikkerhet, hvor det er avgjørende å stegvis skape bedre forhold for å kunne drive og utvikle virksomheten vår. For oss handler dette ikke bare om våre muligheter til å vokse og utvikle oss, men om å kunne fortsette gruvedriften i det hele tatt, sier Johan Menckel, president og administrerende direktør i LKAB.

Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.

Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.

Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.

– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.

Norge styrker nærværet på Grønland og åpner nytt generalkonsulat i Nuuk for å videreutvikle samarbeidet med Grønland i en tid der Arktis får økende strategisk betydning.

Det kommer fram i en pressemelding.

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og Arktis får stadig større betydning for internasjonal politikk og sikkerhet. Grønland er en nær partner for Norge, og med et generalkonsulat i Nuuk styrker vi både den politiske kontakten og samarbeidet om felles interesser i regionen, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Et generalkonsulat i Nuuk vil gi oss tettere kontakt med grønlandske styresmakter, næringsliv og sivilsamfunn. Det vil styrke samarbeidet der Norge og Grønland allerede har sterke felles interesser, som fiskeri, maritime spørsmål og urfolksspørsmål. Det gir oss bedre muligheter til å utvikle nye samarbeidsområde i årene som kommer, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Norge har hatt honorært generalkonsulat i Nuuk siden 1986

Oppdrettsnæringa oppleves som en av de største truslene blant fiskere i Nord-Norge. Mange er redde for at de lokale fiskeriene vil bli borte for godt, ifølge en ny studie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Studien basert på data fra 360 lokale fiskere. Deltakerne ble spurt om hvilke tre utfordringer som er størst for fiskeriene, både i dag og om 30 år.

Konkurransen om areal og ressurser topper lista. Hyppigst nevnt i denne kategorien er utfordringer knyttet til havbruk.

– Fiskerne peker på at oppdrettsnæringa skaper konflikter rundt bruken av arealene, og at havbruk påvirker miljøet. De mener at næringas økonomiske innflytelse bidrar til en skjev fordeling av makten i kystsonen, sier forsker Sigrid Engen i NINA, som har ledet studien.

Utfordringene dreier seg blant annet om forurensning, at fiskerne fysisk blir fortrengt og at ressursene i havet blir påvirket på en negativ måte.

Havbruk ble nevnt omtrent like ofte som en utfordring i dag som om 30 år.

Riksrevisjonens rapport avdekker at nesten hver tredje elev som går ut av grunnskolen, ikke har de ferdighetene i lesing og regning som er nødvendige for å kunne fungere godt i samfunnet.

For Kristelig folkeparti er det ikke tilstrekkelig at fylkeskommunen nå satser på realfag gjennom et eget prosjekt i Nordland.

– Rundt seks av ti ungdommer velger yrkesfag etter endt grunnskoleløp. Det syns vi i utgangspunktet er bra. For ungdommene våre skal få velge den retningen de vil for sin videregående utdanning. Men dersom årsaken er at de har et for svakt grunnlag i realfag fra grunnskolen, så stiller saken seg annerledes. I flere år har vi hatt en bekymring knyttet til dette. Ser vi at kullene fra grunnskolen scorer lavt på realfagene og serverer en quick fix med yrkesfag istedenfor å ta grep som gjør dem istand til å ta reelle valg? Riksrevisoren har nå slått alarm og da er det tid for å handle, sier gruppeleder for Krf i Nordland fylkesting, Linda Helén Haukland i en pressemelding.

Hun understreker at det ikke handler om å overstyre elevenes valg, men å legge til rette for reell valgfrihet for elevene.

– Derfor vil Krf satse på skolen og gi lærerne mer i lønn samtidig som elevene får færre skoletimer. For riksrevisjonens rapport bare bekrefter det vi vet fra før; at det ekstra året som er lagt på undervisningen i grunnskolen ikke gir seg utslag i mer læring.

De nordiske ministrene for fiskeri og akvakultur, landbruk, næringsmidler og skogbruk har vedtatt å etablere et nytt partnerskap for nordisk matforsyningssikkerhet under Nordisk ministerråd.

Partnerskapet vil gi en mer robust matforsyning i hele Norden, blant annet ved å sikre kunnskapsdeling og koordinering på tvers av landene. Vedtaket følger opp Karlstaderklæringen fra 2024, der de nordiske ministrene ble enige om å styrke samarbeidet om forsyningssikkerhet.

– Et sterkt beredskapssamarbeid om matforsyning mellom de nordiske landene er et riktig initiativ i en tid med økt sikkerhetspolitisk usikkerhet, sier Christian Rabjerg Madsen, Danmarks minister for natur og dyrevelferd, i en pressemelding.

– I disse tider er nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet, inkludert matforsyningssikkerhet, enda mer aktuelt. Derfor er det opplagt at vi styrker det nordiske samarbeidet på området, sier Bárður á Steig Nielsen, Færøyenes utenriks- og fiskeriminister.

Dagmar Patricia Steffan er ny honorær konsul for Frankrike i Kirkenes.

Hun tar over etter Gunnar Schaanning Kollstrøm, som har bistått franskmenn i Finnmark siden 2017.

Steffan har 18 års fartstid som nevropsykolog ved Finnmarkssykehuset, og jobbet det siste året som kommunepsykolog i Kautokeino.

Hun tiltrådte sitt verv som honorær konsul fredag etter en seremoni ledet av den franske ambassadøren til Norge, Florence Robine.

Mandag kveld vil det tyske selskapet Isar Aerospace forsøke på ny å skyte opp bæreraketten Spectrum fra Andøya Spaceport.

Raketten vil bære ulike typer satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Hvis oppskytningen lykkes, blir dette første gang at satellitter skytes opp fra europeisk fastland.

Oppskytningsvinduet åpner kl. 22 CEST, og oppskytningen kan følges direkte her. Om ikke værforholdene eller annet ligger til rette, vil nye forsøk gjøres fram til 21. juni.

Isars første oppskytning av Spectrum fra Andøya i fjor endte med at raketten styrtet i havet. I vinter har oppskytningsforsøk blitt avbrutt grunnet tekniske problemer og en fiskebåt i sikkerhetssonen.