High North News

Islendingene skal til valgurnene 29. august for å stemme over å fortsette samtalene med EU om medlemskap. Det melder islandske Ruv.is.

Alþinget, det islandske parlamentet, godkjente utenriksministerens forslag til stortingsresolusjon med 34 stemmer mot 8 forrige uke, torsdag ettermiddag.

Spørsmålet på stemmeseddelen blir: «Bør Island igjen starte medlemsforhandlinger med EU?», melder RUV.

Utenriksministerens forslag til stortingsresolusjon, om at det skal holdes en folkeavstemning om å gjenoppta EU-tiltredelsesforhandlingene, måtte godkjennes senest torsdag, for at det skulle være mulig å holde avstemningen 29. august.

Norsk Polarinstitutt signerte mandag en fornyet avtale om styrket forskningssamarbeid med japanske National Institute of Polar Research.

Signeringen fant sted under et seminar i Tokyo, i regi av Arctic Frontiers og den norske ambassaden i Tokyo, med en stor norsk delegasjon til stede, opplyser instituttet i en pressemelding.

Utgangspunktet for seminaret er det mer enn 120 år lange samarbeidet mellom Japan og Norge, og hvordan man kan legge til rette for videre samarbeid om løsninger på globale utfordringer, med Arktis i fokus.

– Avtalen vi nå har signert understreker vårt felles fundament for videre forskning i polarområdene og formaliserer et langt og verdifullt samarbeid innen logistikk og forskning i både Arktis og Antarktis, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke.

Blant gjestene som overvar signeringen var Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon.

– Arktis og havene er viktige elementer i Norges relasjon til Japan. Vårt samarbeid om arktiske spørsmål går flere tiår tilbake. Japans forskningsnærvær i Ny-Ålesund på Svalbard ble etablert i 1991, og våre akademiske institusjoner har samarbeidet tett om polar- og havforskning i flere tiår, sa Kronprins Haakon i sin tale.

I en ny undersøkelse fra Indikator Opinion for svenske P4 kommer det fram at bare 1 av 5 svensker kunne tenke seg å flytte nordover for jobb om de tilbys 100 000 kroner i flyttebidrag, rapporterer Sveriges Radio.

Undersøkelsen er gjort blant et tilfeldig utvalg av svensker over 18 år og 2044 personer har svart.

Et av spørsmålene var altså: Kunne du tenkt deg å flytte til Nord-Sverige for å arbeide om du ble tilbudt et flyttebidrag på 100 000 kroner?

22 prosent svarte ja, 40 prosent svarte nei, 13 prosent vet ikke, og for 25 prosent var spørsmålet ikke aktuelt (dvs. jobber ikke/bor allerede i Nord-Sverige).

High North News har tidligere omtalt at den svenske regjeringen vil utrede et flyttebidrag for å gjøre det enklere for arbeidsledige å flytte til andre deler av landet, deriblant Nord-Sverige.

Den såkalte Laksefjordskatten, det største arkeologiske skattefunnet i nord, er nå tilbakeført til Norges arktiske universitetsmuseum.

Skatten består av seks gullringer, ett gullanheng og en sølvring som ble funnet i 1929 ved Laksefjorden i Finnmark. Noen av smykkene er nær 1500 år gamle, og ble trolig gravd ned i vikingtiden.

Gjenstandene har blitt overført fra Aalesunds museum, og skal framover brukes av universitetsmuseet i ny forskning og formidling av Nord-Norges rike historie.

Den svenske regjeringen vil tildele 400 000 svenske kroner til stiftelsen Nordiska museet for arbeid med å tilbakeføre museets samiske samlinger til Sápmi.

Museet har for tiden rundt 10 000 samiske gjenstander i sine samlinger. Det skal bruke midlene til å undersøke gjenstandenes historie og opprinnelse, og avklare forutsetningene for praktisk tilbakeføring i tett samarbeid med Ájtte – Svenskt Fjäll- och Samemuseum i Jokkmokk.

– Tilbakeføring av samiske gjenstander er en sentral del av forsoningsprosessen med samene. Det er samtidig viktig at det skjer gjennom juridisk sikre, transparente og effektive prosesser. Derfor haster det at Nordisk Museum nå tilføres midler til å kartlegge forutsetningene for dette arbeidet, sier Sveriges kulturminister Parisa Liljestrand.

Torsdag overleverte Forsvarsbygg to totalrenoverte kaserner ved Bodin leir i Bodø. Kasernene har plass til 250 soldater, med fire på hvert rom.

– En sentral del av forsvarsløftet er å øke antallet som tjenestegjør i Forsvaret. Det å rehabilitere kaserner er et mål for oss. Gode boforhold er viktig å bygge forsvarsevne og beredskap i Norge, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Sluttkostnaden for prosjektet ligger an til å bli rundt 126 millioner kroner, nær 9 millioner kroner mindre enn først estimert.

I tillegg har messebygget fått et løft med blant annet et nytt ventilasjonsanlegg og andre utbedringer til rundt 24 millioner.

LES OGSÅ: Over to milliarder forsvarskroner til nordnorsk næringsliv i 2025

Åtte kvinnelige senatorer og deres stab besøkte Svalbard sist helg. Det melder blant annet Svalbardposten.

Den demokratiske senatoren Jeanne Shaheen og den republikanske senatoren Lisa Murkowski ledet delegasjonen, som ble invitert av UiT Norges arktiske universitet.

– Vi er her med en tverrpolitisk melding om viktigheten av våre allierte, og Norge er åpenbart en av dem. Utfordringene i Arktis er enorme, Arktis er en enorm region, og USA kan ikke løse alt alene. Det er viktig at vi kan jobbe sammen med våre allierte for å løse utfordringene vi har i Arktis, sier Shaheen til avisa.

Ifølge Svalbardposten sto blant annet presentasjon av arktisk klimaforskning på agendaen, samt besøk til Isfjord Radio og Universitetssenteret på Svalbard.

– Når vi ser Arktis bli varmere og det oppstår nye farer i Arktis, er det veldig viktig for oss å få en bedre forståelse av hva de utfordringene er og sørge for at vi har en tverrpolitisk forståelse av hva USA kan gjøre, sier Shaheen.

Stortingets næringskomite foreslår at regjeringen skal utrede mulighetene for et statlig mineralselskap.

E24 skriver at de rødgrønne partiene ber regjeringen utrede et statlig mineralselskap eller fond for mer kontroll over Norges mineralressurser. Det er imidlertid ulike syn på et statlig eierskap eller fond, sier mineral­politisk talsperson i Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, til avisa.

Han trekker også fram Kinas dominans i mineralutvinning- og verdikjeden i dag.

– Vi er i en situasjon hvor Kina dominerer både prosesseringen og utvinningen av noen av de mest kritiske mineralene vi trenger, både i grønn industri, i teknologi vi omgås, men også i forsvarsindustrien. Da må Europa og Norge ta mer ansvar for tilgangen til de viktige mineralene.

– Dette er et tydelig og viktig signal om at Norge skal ta en mer aktiv rolle i utviklingen av kritiske mineraler. Det er viktig for å få fart på utviklingen av norske mineralprosjekter, sier LO-sekretær, Frode Engen i en pressemelding fra arbeidstakerorganisasjonen.

– LO har vært tydelige på at vi mener staten må bidra mer. Både for å realisere prosjekter og sikre best mulig ressursutnyttelse. Her leverer næringskomiteen, sier Engen.

Saken skal etter planen behandles i Stortinget 2.juni.

I forbindelse med møtet mellom Natos utenriksministre i Helsingborg i Sverige på fredag, har de arktiske allierte i Nato vedtatt en felleserklæring om sikkerhet i Arktis.

De arktiske allierte; Canada, Finland, Island, Norge, Sverige, USA og Kongeriket Danmark, inkludert Grønland og Færøyene, er enige om å utvide dialogen om sikkerhetsutfordringene i Arktis og i nordområdene.

– De arktiske allierte erkjenner sikkerhetsutfordringene og de økonomiske mulighetene i Arktis og i nordområdene, og møttes for å diskutere vår innsats for å bygge en trygg og velstående region, står det i uttalelsen.

– Arktis er raskt i ferd med å bli en sfære av økende geopolitisk strategisk betydning. Med Russlands økte militære aktivitet og Kinas voksende strategiske interesse, søker vi å styrke stabiliteten i den arktiske regionen.

Det bemerkes videre at de arktiske allierte styrker militær tilstedeværelse, overvåkingskapasiteter og felles trening i regionen. De understreker videre at de gjør dette på en koordinert og kalibrert måte.

– Vi støtter Natos økte tilstedeværelse i regionen gjennom aktiviteter som Arctic Sentry, Iceland Air Policing og Forward Land Forces Finland, samt den pågående styrkingen av Joint Forces Command i Norfolk, en ny CAOC i Norge og den pågående moderniseringen av Norad [den nordamerikanske luftforsvarskommandoen, red.anm.]

– Med nye muligheter som åpner seg og nye utfordringer som dukker opp, er et nært samarbeid om arktisk sikkerhet og økonomisk utvikling mellom våre nasjoner viktigere enn noensinne – ettersom Europa og Canada påtar seg et større ansvar for avskrekking og forsvar i regionen.

De arktiske landene erkjenner også viktigheten av økonomisk- og ressursutvikling i Arktis og har gitt eksperter i oppgave å koordinere tettere om disse spørsmålene, inkludert forskningssikkerhet, screening av investeringer og modernisering og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

– Vi ser frem til å fortsette å samarbeide for å nå vårt felles mål om et trygt, velstående og fredelig Arktis, konkluderer uttalelsen.

17 kommuner får støtte til å gi 362 ungdommer sommerjobb og erfaring fra fiskerinæringen i 2026.

Regjeringen fordeler nå 2,28 millioner kroner til kommuner som legger til rette for ungdomsfiskeprosjekter. Totalt får 17 kommuner støtte til å organisere sommerjobber på sjøen for til sammen 362 ungdommer.

– Ungdomsfiskeprosjektene gir unge mennesker verdifull arbeidserfaring og et realistisk møte med fiskeriyrket. Samtidig bidrar de til å styrke rekrutteringen til en næring som er helt avgjørende for mange lokalsamfunn langs kysten, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding.

I 2025 deltok 245 ungdommer i kommunale ungdomsfiskeprosjekter. For 2026 har kommunene som har søkt lagt til rette for at hele 362 ungdommer kan få sommerjobb på sjøen.

Følgende kommuner har fått tildeling:

Alta
Berlevåg
Båtsfjord
Gamvik
Hasvik
Måsøy
Nordkapp
Vardø
Aukra
Averøy
Hustadvika
Kristiansund
Smøla
Ålesund
Andøy
Røst
Værøy

Norges samferdselsminister Jon-Ivar Nygård hadde tidligere denne måneden bilaterale møter med europeiske transportministere på International Transport Forum.

Der løftet han budskapet om at Norge ønsker å delta i beslutninger om militære transporter i krisesituasjoner i Europa, kommer det fram i en pressemelding fra Samferdselsdepartementet.

– Norges strategiske beliggenhet betyr at det er vel så mye i EUs interesse som i vår at mililtære transporter gjennom Norge er effektive og trygge. Dette gjelder forsterkninger og forsyninger til konflikter i Norden, men det gjelder også militære transporter som skal passere over norsk territorium til andre steder i Europa, sier samferdselsministeren.

EU la i november 2025 frem forslag til et nytt regelverk (forordning) for å styrke evnen til å transportere militære styrker og utstyr når det er nødvendig. EU-kommisjonen vurderer at forordningen bør inn i EØS-avtalen, som Norge er med i.

En sentral del av forslaget er et nytt europeisk krisesystem for militær mobilitet, EMERS (European Military Mobility Enhanced Response System), som etablerer effektive administrative systemer for grensekryssing, gir militære transporter prioritert tilgang til infrastruktur og etablerer flere lettelser i sivil transportlovgivning i hele EU-området.

Denne uka er EU-kommissær for internasjonale partnerskap, Jozef Síkela, på besøk i Nuuk for å styrke EUs partnerskap med Grønland og drøfte oppdateringen av unionens arktiske strategi.

Síkela leder arbeidet med fornyelsen av strategien, og har hatt møter med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen og Múte B. Egede, Naalakkersuisoq (minister) for utenriksanliggender, handel og råvarer.

I høst foreslo EU-kommisjonen å doble støtten til Grønland i unionens langtidsbudsjett for 2028-2034. Drøftingene har omhandlet EUs forventede investeringspakke – og samarbeid på felt som bærekraftige verdikjeder for råstoffer, fornybar energi, digital infrastruktur, samt bærekraftig turisme.

Kommissæren har også møtt lokale virksomheter og representanter for sivilsamfunnet, og deltar onsdag på næringslivskonferansen Future Greenland 2026.

Arctic Six-alliansen på tvers av Norge, Sverige og Finland vil styrke sitt forsknings- og utdanningssamarbeid gjennom opprettelse av et permanent sekretariat. Dette skal lokaliseres ved Universitetet i Oulu.

Alliansen inkluderer UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet, Luleå tekniske universitet, Universitetet i Umeå, Universitetet i Lappland, og Universitetet i Oulu. De samarbeider om å fremme og dele kunnskap, utvikle utdanning, drive forskning og skape innovasjon for utvikling av et bærekraftig Arktis.

– Å styrke det nordiske samarbeidet er et viktig strategisk valg for oss. For å finne forsknings- og utdanningsløsninger for en best mulig framtid i Arktis, trenger vi samarbeid med partnere som deler de samme målene, sier Arto Maaninen, rektor ved Universitetet i Oulu.

Etter planen skal sekretariatet starte sitt arbeid høsten 2026.

Veterinærinstituttet har påvist fugleinfluensa hos en isbjørn og en hvalross i Raudfjorden på Spitsbergen. Viruset er av subtypen H5N5, og har tidligere blitt funnet hos villfugl, hvalross og fjellrever på Svalbard.

Dette er første gang at fugleinfluensa har blitt funnet hos isbjørn i Europa. Viruset har kun blitt påvist hos isbjørn én gang tidligere, da i Alaska i 2023.

‒ Funnene er del av en utvikling hvor høypatogent fugleinfluensavirus i økende grad påvises hos pattedyr i Europa. Samtidig har viruset de siste årene spredt seg til nye områder, inkludert Arktis, hvor det kan få konsekvenser for sårbare bestander og økosystemer, sier Ragnhild Tønnessen, fugleinfluensa-koordinator ved Veterinærinstituttet.

Under årets High North Dialogue-konferanse i Bodø dukket det opp flere e-poster om passordtilbakestilling. Noen prøvde å ta seg inn på konferansens nettside.

Det opplyser Nord universitet.

Kommunikasjonsrådgiver Markus J. Thonhaugen ved Nordområdesenteret sier de var godt forberedt.

– Jeg tok det med knusende ro. Vi hadde allerede byttet til et sterkt passord og tatt backup av nettsiden. Alt sto i risikovurderingen vår, sier Thonhaugen.

High North Dialogue samler politikere, diplomater og næringslivsledere fra hele Arktis. Trusselbildet fra Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten er tydelig på at slike konferanser kan være arenaer for etterretning.

Nordområdesenteret begynte derfor sikkerhetsarbeidet allerede sent i 2025.

Seniorrådgiver John Viktor F. Skjerstad i avdeling for kvalitet og HMS fulgte prosessen tett.

– Nordområdesenteret har vært et eksempel til etterfølgelse for hvordan sikkerhetsarbeid ved arrangementer bør gjøres ved Nord universitet, sier Skjerstad.

Under øvelsen Cold Response i mars fikk politiet inn mange meldinger om droneobservasjoner.

De utgjorde 40 prosent av mistenkelige hendelser som ifølge Lars Lindén, seksjonsleder for etterretning og forebygging ved Tromsø politistasjonsdistrikt, «undersøkes i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen nå under Cold Response».

Det skriver Forsvarets forum.

Det er snakk om både droner som er med på øvelsen og fiendtlige droner som driver med informasjonsinnhenting for en fremmed stat.

Forsvarets forum har vært i kontakt med politiet og Forsvaret i etterkant av øvelsen for å få vite hva som har blitt kartlagt av droneobservasjoner, når det blir sammenstilt med dronebruken i selve øvelsen.

Men verken Forsvaret eller politiet har gjort noe forsøk på å kartlegge om noen av observasjonene faktisk kan være av mistenkelig art.

20.–21. mai samles noen av landets fremste politikere, ledere og eksperter i Kirkenes når Kirkeneskonferansen 2026 går av stabelen.

Konferansen regnes som en av de viktigste møteplassene for geopolitikk, næringsutvikling og samfunnsutvikling i nord, og setter i år søkelys på temaet «Global power play, local lives».

Blant deltakerne i år er flere sentrale medlemmer av regjeringen, deriblant næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) og digitaliseringsminister Karianne Oldernes Tung (Ap). Også forsvarssektoren er tungt representert, blant annet ved hærsjef Lars Lervik.

Fra næringslivet stiller blant annet representanter fra Equinor, Lerøy og Hurtigruten.

• Tematisk vil årets konferanse blant annet ta opp:
• Sikkerhetspolitikk og geopolitikk i en urolig verden
• Totalberedskap og samfunnssikkerhet
• Nærings- og samfunnsutvikling i lys av klima og geopolitiske endringer
• Samarbeid på tvers av grensene i nord

Fiskeri- og sjømatselskapet Royal Greenland melder om gode resultater for 2025. Dette etter to utfordrende år.

I en pressemelding opplyser selskapet at omsetningen utgjorde 5.67 milliarder danske kroner sammenlignet med 5.62 milliarder DKK året før. Resultat før skatt var 299 millioner DKK, opp fra 161 millioner DKK i 2024.

Resultatet markerer et viktig skritt i gjenopprettingen av selskapets økonomiske resultater og er oppnådd til tross for lavere fangstvolumer, opplyser Royal Greenland.

– Selv om vi har hatt færre råvarer å jobbe med, har vi klart å opprettholde inntektene våre. Dette skyldes stigende markedspriser, men i enda større grad en fokusert innsats på tvers av organisasjonen, med streng kostnadskontroll og effektivitetsforbedringer, som gjør at vi kan skape mer verdi fra råvarene, sier administrerende direktør Toke Binzer.

Den grønlandske regjeringen eier 100 prosent av aksjene i Royal Greenland A/S.

Det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales kommer til Norge i forbindelse med alliert øvingsaktivitet. Det opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Det Portsmouth-baserte hangarskipet får følge av to andre fartøy, og er på vei mot norske farvann. Sammen skal fartøyene delta i øvelser med Nato og Joint Expeditionary Force (JEF) gjennom hele deployeringen, som et bidrag til det kollektive forsvaret av regionen.

Styrken skal blant annet operere i fjordområdene utenfor Bergen, hvor det skal gjennomføres øving.

Deretter flyttes fokuset nordover mot operasjoner i nordområdene og på åpent hav, hvor styrken skal delta i Natos største antiubåtøvelse i Nord-Europa, Dynamic Mongoose.

– At et hangarskip som HMS Prince of Wales trener i norske farvann, viser hvor viktig nordområdene er for våre allierte. Storbritannia og Royal Navy er blant dem vi samarbeider aller tettest med, sier viseadmiral Rune Andersen, sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter. Han legger til at øvelsene styrker evnen til samvirke og gjør at britene blir bedre kjent med operasjonsmiljøet i nord.

De siste månedene har USA holdt regelmessige konsultasjoner med Danmark og Grønland om å utvide sitt militære nærvær på Grønland. Det sier anonyme amerikanske tjenestepersoner til BCC.

Ifølge BBCs kilder ønsker USA å etablere tre baser i det sørlige Grønland for å overvåke russisk og kinesisk maritim aktivitet. Den nedlagte flystasjonen Narsarsuaq omtales som aktuell. Washington D.C. skal også ha fremmet forslag om at disse skal bli suverent amerikansk territorium, sier en av kildene.

– Vi vil ikke avgi et frimerke av vårt territorium. Det vil være en rød linje, kommenterte Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen til dansk TV2 tirsdag.

Nielsen uttalte samtidig at han kan se for seg økt amerikansk nærvær på Grønland.

USAs ønske om tilgang til tre nye områder på øya ble kjent i mars da sjefen for USAs nordlige kommando, general Gregory M. Guillot, uttalte seg i en høring i Senatets forsvarskomite.