High North News

I forbindelse med møtet mellom Natos utenriksministre i Helsingborg i Sverige på fredag, har de arktiske allierte i Nato vedtatt en felleserklæring om sikkerhet i Arktis.

De arktiske allierte; Canada, Finland, Island, Norge, Sverige, USA og Kongeriket Danmark, inkludert Grønland og Færøyene, er enige om å utvide dialogen om sikkerhetsutfordringene i Arktis og i nordområdene.

– De arktiske allierte erkjenner sikkerhetsutfordringene og de økonomiske mulighetene i Arktis og i nordområdene, og møttes for å diskutere vår innsats for å bygge en trygg og velstående region, står det i uttalelsen.

– Arktis er raskt i ferd med å bli en sfære av økende geopolitisk strategisk betydning. Med Russlands økte militære aktivitet og Kinas voksende strategiske interesse, søker vi å styrke stabiliteten i den arktiske regionen.

Det bemerkes videre at de arktiske allierte styrker militær tilstedeværelse, overvåkingskapasiteter og felles trening i regionen. De understreker videre at de gjør dette på en koordinert og kalibrert måte.

– Vi støtter Natos økte tilstedeværelse i regionen gjennom aktiviteter som Arctic Sentry, Iceland Air Policing og Forward Land Forces Finland, samt den pågående styrkingen av Joint Forces Command i Norfolk, en ny CAOC i Norge og den pågående moderniseringen av Norad [den nordamerikanske luftforsvarskommandoen, red.anm.]

– Med nye muligheter som åpner seg og nye utfordringer som dukker opp, er et nært samarbeid om arktisk sikkerhet og økonomisk utvikling mellom våre nasjoner viktigere enn noensinne – ettersom Europa og Canada påtar seg et større ansvar for avskrekking og forsvar i regionen.

De arktiske landene erkjenner også viktigheten av økonomisk- og ressursutvikling i Arktis og har gitt eksperter i oppgave å koordinere tettere om disse spørsmålene, inkludert forskningssikkerhet, screening av investeringer og modernisering og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

– Vi ser frem til å fortsette å samarbeide for å nå vårt felles mål om et trygt, velstående og fredelig Arktis, konkluderer uttalelsen.

17 kommuner får støtte til å gi 362 ungdommer sommerjobb og erfaring fra fiskerinæringen i 2026.

Regjeringen fordeler nå 2,28 millioner kroner til kommuner som legger til rette for ungdomsfiskeprosjekter. Totalt får 17 kommuner støtte til å organisere sommerjobber på sjøen for til sammen 362 ungdommer.

– Ungdomsfiskeprosjektene gir unge mennesker verdifull arbeidserfaring og et realistisk møte med fiskeriyrket. Samtidig bidrar de til å styrke rekrutteringen til en næring som er helt avgjørende for mange lokalsamfunn langs kysten, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding.

I 2025 deltok 245 ungdommer i kommunale ungdomsfiskeprosjekter. For 2026 har kommunene som har søkt lagt til rette for at hele 362 ungdommer kan få sommerjobb på sjøen.

Følgende kommuner har fått tildeling:

Alta
Berlevåg
Båtsfjord
Gamvik
Hasvik
Måsøy
Nordkapp
Vardø
Aukra
Averøy
Hustadvika
Kristiansund
Smøla
Ålesund
Andøy
Røst
Værøy

Norges samferdselsminister Jon-Ivar Nygård hadde tidligere denne måneden bilaterale møter med europeiske transportministere på International Transport Forum.

Der løftet han budskapet om at Norge ønsker å delta i beslutninger om militære transporter i krisesituasjoner i Europa, kommer det fram i en pressemelding fra Samferdselsdepartementet.

– Norges strategiske beliggenhet betyr at det er vel så mye i EUs interesse som i vår at mililtære transporter gjennom Norge er effektive og trygge. Dette gjelder forsterkninger og forsyninger til konflikter i Norden, men det gjelder også militære transporter som skal passere over norsk territorium til andre steder i Europa, sier samferdselsministeren.

EU la i november 2025 frem forslag til et nytt regelverk (forordning) for å styrke evnen til å transportere militære styrker og utstyr når det er nødvendig. EU-kommisjonen vurderer at forordningen bør inn i EØS-avtalen, som Norge er med i.

En sentral del av forslaget er et nytt europeisk krisesystem for militær mobilitet, EMERS (European Military Mobility Enhanced Response System), som etablerer effektive administrative systemer for grensekryssing, gir militære transporter prioritert tilgang til infrastruktur og etablerer flere lettelser i sivil transportlovgivning i hele EU-området.

Denne uka er EU-kommissær for internasjonale partnerskap, Jozef Síkela, på besøk i Nuuk for å styrke EUs partnerskap med Grønland og drøfte oppdateringen av unionens arktiske strategi.

Síkela leder arbeidet med fornyelsen av strategien, og har hatt møter med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen og Múte B. Egede, Naalakkersuisoq (minister) for utenriksanliggender, handel og råvarer.

I høst foreslo EU-kommisjonen å doble støtten til Grønland i unionens langtidsbudsjett for 2028-2034. Drøftingene har omhandlet EUs forventede investeringspakke – og samarbeid på felt som bærekraftige verdikjeder for råstoffer, fornybar energi, digital infrastruktur, samt bærekraftig turisme.

Kommissæren har også møtt lokale virksomheter og representanter for sivilsamfunnet, og deltar onsdag på næringslivskonferansen Future Greenland 2026.

Arctic Six-alliansen på tvers av Norge, Sverige og Finland vil styrke sitt forsknings- og utdanningssamarbeid gjennom opprettelse av et permanent sekretariat. Dette skal lokaliseres ved Universitetet i Oulu.

Alliansen inkluderer UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet, Luleå tekniske universitet, Universitetet i Umeå, Universitetet i Lappland, og Universitetet i Oulu. De samarbeider om å fremme og dele kunnskap, utvikle utdanning, drive forskning og skape innovasjon for utvikling av et bærekraftig Arktis.

– Å styrke det nordiske samarbeidet er et viktig strategisk valg for oss. For å finne forsknings- og utdanningsløsninger for en best mulig framtid i Arktis, trenger vi samarbeid med partnere som deler de samme målene, sier Arto Maaninen, rektor ved Universitetet i Oulu.

Etter planen skal sekretariatet starte sitt arbeid høsten 2026.

Veterinærinstituttet har påvist fugleinfluensa hos en isbjørn og en hvalross i Raudfjorden på Spitsbergen. Viruset er av subtypen H5N5, og har tidligere blitt funnet hos villfugl, hvalross og fjellrever på Svalbard.

Dette er første gang at fugleinfluensa har blitt funnet hos isbjørn i Europa. Viruset har kun blitt påvist hos isbjørn én gang tidligere, da i Alaska i 2023.

‒ Funnene er del av en utvikling hvor høypatogent fugleinfluensavirus i økende grad påvises hos pattedyr i Europa. Samtidig har viruset de siste årene spredt seg til nye områder, inkludert Arktis, hvor det kan få konsekvenser for sårbare bestander og økosystemer, sier Ragnhild Tønnessen, fugleinfluensa-koordinator ved Veterinærinstituttet.

Under årets High North Dialogue-konferanse i Bodø dukket det opp flere e-poster om passordtilbakestilling. Noen prøvde å ta seg inn på konferansens nettside.

Det opplyser Nord universitet.

Kommunikasjonsrådgiver Markus J. Thonhaugen ved Nordområdesenteret sier de var godt forberedt.

– Jeg tok det med knusende ro. Vi hadde allerede byttet til et sterkt passord og tatt backup av nettsiden. Alt sto i risikovurderingen vår, sier Thonhaugen.

High North Dialogue samler politikere, diplomater og næringslivsledere fra hele Arktis. Trusselbildet fra Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten er tydelig på at slike konferanser kan være arenaer for etterretning.

Nordområdesenteret begynte derfor sikkerhetsarbeidet allerede sent i 2025.

Seniorrådgiver John Viktor F. Skjerstad i avdeling for kvalitet og HMS fulgte prosessen tett.

– Nordområdesenteret har vært et eksempel til etterfølgelse for hvordan sikkerhetsarbeid ved arrangementer bør gjøres ved Nord universitet, sier Skjerstad.

Under øvelsen Cold Response i mars fikk politiet inn mange meldinger om droneobservasjoner.

De utgjorde 40 prosent av mistenkelige hendelser som ifølge Lars Lindén, seksjonsleder for etterretning og forebygging ved Tromsø politistasjonsdistrikt, «undersøkes i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen nå under Cold Response».

Det skriver Forsvarets forum.

Det er snakk om både droner som er med på øvelsen og fiendtlige droner som driver med informasjonsinnhenting for en fremmed stat.

Forsvarets forum har vært i kontakt med politiet og Forsvaret i etterkant av øvelsen for å få vite hva som har blitt kartlagt av droneobservasjoner, når det blir sammenstilt med dronebruken i selve øvelsen.

Men verken Forsvaret eller politiet har gjort noe forsøk på å kartlegge om noen av observasjonene faktisk kan være av mistenkelig art.

20.–21. mai samles noen av landets fremste politikere, ledere og eksperter i Kirkenes når Kirkeneskonferansen 2026 går av stabelen.

Konferansen regnes som en av de viktigste møteplassene for geopolitikk, næringsutvikling og samfunnsutvikling i nord, og setter i år søkelys på temaet «Global power play, local lives».

Blant deltakerne i år er flere sentrale medlemmer av regjeringen, deriblant næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) og digitaliseringsminister Karianne Oldernes Tung (Ap). Også forsvarssektoren er tungt representert, blant annet ved hærsjef Lars Lervik.

Fra næringslivet stiller blant annet representanter fra Equinor, Lerøy og Hurtigruten.

• Tematisk vil årets konferanse blant annet ta opp:
• Sikkerhetspolitikk og geopolitikk i en urolig verden
• Totalberedskap og samfunnssikkerhet
• Nærings- og samfunnsutvikling i lys av klima og geopolitiske endringer
• Samarbeid på tvers av grensene i nord

Fiskeri- og sjømatselskapet Royal Greenland melder om gode resultater for 2025. Dette etter to utfordrende år.

I en pressemelding opplyser selskapet at omsetningen utgjorde 5.67 milliarder danske kroner sammenlignet med 5.62 milliarder DKK året før. Resultat før skatt var 299 millioner DKK, opp fra 161 millioner DKK i 2024.

Resultatet markerer et viktig skritt i gjenopprettingen av selskapets økonomiske resultater og er oppnådd til tross for lavere fangstvolumer, opplyser Royal Greenland.

– Selv om vi har hatt færre råvarer å jobbe med, har vi klart å opprettholde inntektene våre. Dette skyldes stigende markedspriser, men i enda større grad en fokusert innsats på tvers av organisasjonen, med streng kostnadskontroll og effektivitetsforbedringer, som gjør at vi kan skape mer verdi fra råvarene, sier administrerende direktør Toke Binzer.

Den grønlandske regjeringen eier 100 prosent av aksjene i Royal Greenland A/S.

Det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales kommer til Norge i forbindelse med alliert øvingsaktivitet. Det opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Det Portsmouth-baserte hangarskipet får følge av to andre fartøy, og er på vei mot norske farvann. Sammen skal fartøyene delta i øvelser med Nato og Joint Expeditionary Force (JEF) gjennom hele deployeringen, som et bidrag til det kollektive forsvaret av regionen.

Styrken skal blant annet operere i fjordområdene utenfor Bergen, hvor det skal gjennomføres øving.

Deretter flyttes fokuset nordover mot operasjoner i nordområdene og på åpent hav, hvor styrken skal delta i Natos største antiubåtøvelse i Nord-Europa, Dynamic Mongoose.

– At et hangarskip som HMS Prince of Wales trener i norske farvann, viser hvor viktig nordområdene er for våre allierte. Storbritannia og Royal Navy er blant dem vi samarbeider aller tettest med, sier viseadmiral Rune Andersen, sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter. Han legger til at øvelsene styrker evnen til samvirke og gjør at britene blir bedre kjent med operasjonsmiljøet i nord.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier at russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester prøver å rekruttere ukrainere i Norge til å gi dem informasjon eller utføre annen ulovlig virksomhet.

– Med rundt 100.000 ukrainere i Norge forventer vi at dette vil bli en særskilt utfordring i tiden fremover. Det er bosatt ukrainere over hele landet og dette er derfor en relevant problemstilling for de fleste kommuner og distriktssamfunn, sier avsnittsleder Atle Tangen i PST i en melding på PSTs nettsider.

Under fremleggelsen av PSTs trusselvurdering for 2026, sa de at de ventet at flere ukrainske flyktninger ville bli kontaktet av russisk etterretning i 2026.

PST sier at de kjenner til flere tilfeller der rekrutteringsforsøk har blitt utført mot ukrainere i Norge.

Tre nye befalsforlegninger skal bygges ved Evenes flystasjon. Byggene vil romme 156 hybler for befal.

Dette er klart etter at Forsvarsbygg nylig har inngått kontrakt med Skanska Husfabrikken til en verdi av 256 millioner kroner.

– Det er svært gledelig at det etableres nye befalskvarter på Evenes. Folk er Forsvarets viktigste ressurs, og gode boforhold er viktig for å rekruttere og beholde forsvarssektorens personell. Utvidelsen i boligkapasiteten på Evenes er et av flere ledd i arbeidet med å styrke Forsvarets beredskap i nord i årene framover, sier Marte Gerhardsen, statssekretær i Forsvarsdepartementet.

LES OGSÅ: Over to milliarder forsvarskroner til nordnorsk næringsliv i 2025

De siste månedene har USA holdt regelmessige konsultasjoner med Danmark og Grønland om å utvide sitt militære nærvær på Grønland. Det sier anonyme amerikanske tjenestepersoner til BCC.

Ifølge BBCs kilder ønsker USA å etablere tre baser i det sørlige Grønland for å overvåke russisk og kinesisk maritim aktivitet. Den nedlagte flystasjonen Narsarsuaq omtales som aktuell. Washington D.C. skal også ha fremmet forslag om at disse skal bli suverent amerikansk territorium, sier en av kildene.

– Vi vil ikke avgi et frimerke av vårt territorium. Det vil være en rød linje, kommenterte Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen til dansk TV2 tirsdag.

Nielsen uttalte samtidig at han kan se for seg økt amerikansk nærvær på Grønland.

USAs ønske om tilgang til tre nye områder på øya ble kjent i mars da sjefen for USAs nordlige kommando, general Gregory M. Guillot, uttalte seg i en høring i Senatets forsvarskomite.

Hålogaland Teater er nominert til fire Hedda-priser, hvorav tre for forestillinga Hedda Gabler.

Hedda Gabler kan vinne prisen for beste teaterforestilling. Videre er Guri Johnsen nominert i kategorien beste skuespiller for sin tolkning av rollen som tante Julle i nevnte stykke. Scenograf Gjermund Andersen er også nominert til prisen for beste scenografi/kostymedesign for sitt arbeid med denne forestillinga.

I tillegg er teaterets forestilling Bukkene Bruse begynner på skolen nominert i kategorien for beste barneforestilling.

– Dette er en viktig anerkjennelse for teatret. Og en bekreftelse på at vi skaper scenekunst på høyeste nivå for vårt publikum, sier teatersjef Morten Kjerstad.

Prisutdelingen finner sted ved Nationaltheateret 14. juni.

Slankemedisiner som hevdes å være Wegovy og Ozempic selges på svartebørsen i Island, men det er umulig å si hvor de kommer fra, melder RUV.

Et stoff som sies å være et kraftig, ikke-godkjent eksperimentelt legemiddel, selges også på sosiale medier.

Rúna Hauksdóttir Hvannberg, administrerende direktør i Lyfjastofnun (Det islandske legemiddelverket), sier det er ekstremt alvorlig at folk injiserer seg med ukjente stoffer.

På apper som Telegram og Signal annonseres legemidler som Wegovy og Ozempic sammen med avhengighetsskapende medisiner og ulovlige legemidler. Det er ofte spesifikt oppgitt at legemidlene er fra et apotek og ikke et falskt produkt.

Ni prosjekter får støtte fra Barentssekretariatet til idrett, kultur og næringsutvikling i nord.

Prosjektene spenner fra festivaler og kunstprosjekter til idrett, ungdomsaktiviteter og næringsutvikling, med aktører fra Norge, Sverige og Finland. Felles for prosjektene er at de styrker samarbeid på tvers av landegrenser og bidrar til utvikling i lokalsamfunn i nord.

Disse fikk støtte:

1. Interreg Aurora: Kultur og kreative næringer. 424 500 kroner.
2. Forprosjekt: Grensekryssende fotball og klubbutviklings prosjekt. 37 000 kroner.
3. Kväänifästi – Å være kven 2026. 45 000 kroner.
4. Nordic Arctic Youth Summit II. 122 000 kroner.
5. Createch North: AI Leap. 399 300 kroner.
6. Sámi beassášmárkanat x Gaskaijašurra. 270 000 kroner.
7. Njauddâm – Jânnemm maainast // Njauddâm – Landet forteller. 898 000 kroner.
8. Barents Summer Games 2026. 1 500 000 kroner.
9. End of the road, minifestival E-75 Vardø. 328 000 kroner.

Det svenske forsvarets første militære rekognoserings- og overvåkingssatellitt er skutt opp i verdensrommet. Dette betyr at det svenske forsvaret nå er operativt i romdomenet og vil ha sin egen nasjonale kapasitet til å oppdage og analysere trusler globalt, melder det svenske Forsvaret i en pressemelding.

Det svenske forsvarets nye satellitt er en del av det militære romprogrammet der Sverige utvider sin tilstedeværelse i rommet med rundt ti satellitter i de kommende årene.

Satellitten tar høyoppløselige bilder fra en lav jordbane (LEO). Satellitten ble skutt opp av SpaceX fra Vanderberg Space Base i California, USA.

SpareBank 1 Nord-Norge la denne uken fram resultatene for årets første kvartal.

Her kommer det fram at resultatet før skatt lå på 924 millioner kroner.

Dette er 84 millioner kroner lavere enn i samme kvartal i 2025.

– Vi er tilfredse med tallene – særlig sett opp mot en makrosituasjon preget av økende usikkerhet. Vi fortsetter å vokse på en bærekraftig måte, og egenkapitalavkastningen vår på 14,9 prosent er sterk. Samtidig er jeg bekymret for både folk og næringsliv i landsdelen, fordi jeg mener flere røde flagg ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor av regjeringen og Stortinget, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer i en pressemelding.

I meldingen kommer det også fram at Kræmer mener beredskapen i Nord-Norge er svakere enn i andre deler av landet, og at viljen til å styrke nordnorsk infrastruktur virker begrenset.

– Flere nordområdemeldinger har de siste 20 årene pekt på landsdelens strategiske betydning. Nå er vi i Totalforsvarsåret 2026, og jeg sier det rett ut: Beredskapen i Nord-Norge er svak, sier hun og legger til:

– Nå vil sikkert noen undre seg over hvorfor en finansinstitusjon som SpareBank 1 Nord-Norge skal involvere seg i slike spørsmål. Svaret på hvorfor er todelt: Som bank er vi avhengige av gode rammevilkår for næringsliv og folk i landsdelen. Men enda viktigere er det å understreke at nasjonen Norge verken vil klare å ta ut verdiskapingspotensialet i nord eller sikre den suverenitetshevdelsen alle sier er så viktig, uten betydelige grep. For meg er det vanskelig å forstå at det ikke skjer mer, raskere, sier Kræmer.

Matsentralen Nord-Norge får 200.000 kroner i tilskudd for å etablere flere matstasjoner og utleveringssteder i Nordland.

Det kommer fram i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

Matsentralen henter overskuddsmat fra grossister og produsenter, og fordeler maten videre til organisasjoner som deler ut mat til mennesker som trenger en håndsrekning i hverdagen.

– Dette handler om noe så grunnleggende som å ha nok mat på bordet. For mange er ikke det en selvfølge. Vi ser at det er et stort lokalt engasjement for å få på plass slike ordninger flere steder i Nordland, sier fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø (H).

Matsentralen Nord-Norge er én av åtte matsentraler i Norge. Nå ønsker de å bygge opp tilbudet i flere steder i landsdelen.

– I en tid der matprisene og renta øker, opplever mange at hverdagsøkonomien blir vanskeligere og vi vet at flere og flere sliter med å få pengene til å strekke til. Derfor er det viktig å støtte tiltak som gir konkret hjelp til folk, sier Kvensjø.

Det er allerede etablert kontakt med Bodø matstasjon og Kirken Bymisjon i Bodø. I tillegg har Matsentralen fått henvendelser fra Narvik, Leknes og Stokmarknes.