High North News

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer økt interesse fra statlige trusselaktører mot norske kyst- og havområder.

– Vi ser en veldig stor interesse for Arktis og nordområdene fra en rekke land. Det gjelder i hovedsak Russland, men også Kina, sier fagdirektør i PST, Jon Fitje Hoffman, til NRK.

Det er norske havner, kommunikasjonskabler og de flere tusen kilometerne med olje- og gassrør langs havbunnen som russerne ønsker å kartlegge.

Ifølge fagdirektøren kan dette både være for en generell kartlegging og for en eventuell forberedelse til potensielle sabotasjeaksjoner.

Nå ber PST befolkningen om å melde ifra dersom man ser unormal aktivitet. Det innebærer hendelser utenfor normalbildet og personer eller fartøy som oppfører seg mistenkelig.

I tillegg ber PST folk og næringsliv være oppmerksomme på venneforespørsler i sosiale medier som ikke lar seg forklare.

Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) sitt overvåkningsorgan (ESA) har reist rettslige skritt mot islandske myndighetene.

I en pressemelding skriver ESA at de tar Island inn for EFTA-domstolen fordi islandsk lovgivning etter ESAs vurdering ikke har oppfylt sine forpliktelser tilstrekkelig.

Saken dreier seg om protokoll 35 i EØS-avtalen, som pålegger Island, Norge og Lichtenstein å sikre at EØS-regler implementeres i nasjonal lov og har prioritet over andre motstridende nasjonale bestemmelser.

ESA vurderer at Island ikke har etablert de juridiske sikkerhetsmekanismene som er nødvendig for å sikre at enkeltpersoner og selskaper fullt ut kan utøve sine EØS-rettigheter.

ESA uttrykte bekymring allerede i 2012, og åpnet traktatbruddssak i 2017. I ettertid har to islandske regjeringer varslet lovendring, og forslag har blitt lagt fram i parlamentet gjentatte ganger, uten at endringer har blitt vedtatt.

Nå er det opp til EFTA-domstolen å avgjøre saken.

Parlamentsvalget til Champagne and Aishihik First Nation (CAFN) skulle etter planen avholdes 22. oktober i Yukon.

Nå melder CBC Canada at valget er utsatt.

Ifølge avisen skyldes utsettelsen at valgstyret har trukket seg i hopetall. Det er uklart hvorfor styremedlemmene slutter, eller hvor lang tid det vil ta før et nytt styre blir utnevnt.

Yukon First Nations består av totalt 14 ulike urfolkssamfunn med røtter 12 000 år tilbake i tid i det kanadiske territoriet Yukon.

CAFN er et selvstyrt urfolkssamfunn med mer enn 1200 innbyggere i regionen.

Den sittende lederen Barbara Joe stiller til valg, i likhet med Shadelle Chambers, som er daglig leder for tjenester innen familiebevaring.

Velgerne skal også velge seks styremedlemmer.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler en samlet makrellfangst på i underkant av 352 000 tonn neste år. Dette er en økning på 102 prosent fra i fjor, da anbefalingen lå på drøyt 174 000 tonn. Årsaken er at gytebestanden av makrell nå ligger over føre-var-grensen.

Det skriver RUV.

Det har imidlertid vært stor uenighet om makrellen, som er en av de felles bestandene i Nord-Atlanteren som flere land gjør krav på. I tillegg til Island er kyststatene som fisker makrell, Færøyene, Norge, Storbritannia, Grønland og EU.

Disse landene har hatt vanskelig for å bli enige om hvordan kvoten skal fordeles, og de samlede fangstene ligger som regel langt over anbefalingene.

Finnmark Høyre stiller seks hovedkrav til regjeringens statsbudsjett for 2027 for å redusere kostnadene og styrke bosetting og næringsliv. Fylkesstyret prioriterer også gjenoppstart av Sydvaranger gruve.

– Vi har verken tog, trikk eller t-bane som transporttilbud i Finnmark. Bilen, flyet og båten er nødvendige i hverdagen. Regjeringen må gjøre det billigere å bo, arbeide og drive bedrift her, sier Bård Bredal-Olsen i Finnmark Høyre, ifølge en pressemelding.

Finnmark Høyre stiller seks krav til Regjeringen:

• Styrke Finnmarksskatten og virkemidlene for bosetting og rekruttering.

• Fjerne veibruksavgiften permanent for å redusere transportkostnadene for folk og næringsliv.

• Gi varig fritak for CO₂-avgift på marin diesel til fiske og fangst, ferger og hurtigbåter i offentlig rutetrafikk, ambulanse- og redningsberedskap samt sjøfart der utslippene allerede er kvotepliktige.

• Fjerne flypassasjeravgiften og styrke FOT-rutetilbudet. Fly er nødvendig kollektivtransport i Finnmark.

• Styrke Husbankens distriktsvirkemidler slik at flere kan bygge og eie bolig i områder med svake boligmarkeder.

• Prioritere kraft- og nettutbygging som gir rom for nye arbeidsplasser og næringsutvikling.

– Disse kravene er høyt prioritert av fylkesstyret. De handler om at folk skal ha råd til å bli boende, at vi kan rekruttere arbeidskraft, og at bedrifter kan utvikle seg, sier Bredal-Olsen.

Finnmark Høyre ber også om at følgende prosjekter prioriteres:

• Strømmen bru i Sør-Varanger.

• Finansiering og oppstart av rv. 94 Saragammen–Rypefjord til Hammerfest, som allerede er prioritert i Nasjonal transportplan.

• Rassikring og utbedring av fylkesveier som er eneste forbindelse til lokalsamfunn.

• Ny beredskaps- og flerbrukskai i Alta.

• Utvidelse av rullebanen ved Alta lufthavn, der Alta kommune allerede har utført deler av utfyllingen med masser.

• Moloutbygging i Hallvika industriområde i Måsøy.

• Oppstart av den byggeklare gangstien langs E45 fra Øvre Alta til Skillemo industriområde.

• Ny bru over Transfarelva på E6.

• Beredskapshus i Sør-Varanger.

Fylkeslaget vil dessuten gjøre Finnmark til en nasjonal arena for utvikling, testing og produksjon av droneteknologi og vurdere fylket som pilotområde for nye distrikts- og næringspolitiske virkemidler.

1. oktober lanseres en ny rapport om nordisk konkurransekraft, «Konkurranseevne i et nordisk perspektiv».

Analysen, som er utarbeidet av Copenhagen Economics på oppdrag fra Nordisk ministerråd, ser på de viktigste drivkreftene, utfordringene og fremtidsmulighetene for nordisk konkurransekraft, samt hvordan de nordiske landene hevder seg i Europa og globalt.

De nordiske lands økonomi har lenge ligget nært opp mot global produktivitet, samtidig som de kombinerer sterke institusjoner, høy yrkesdeltakelse, sosialt samhold og ambisiøs klimapolitikk. Men den nordiske modellen står overfor nye utfordringer når det gjelder å opprettholde konkurranseevnen.

Lanseringen av rapporten følges av en konferanse i København, der nordiske ministre, toppledere, eksperter og sentrale beslutningstakere samles for å diskutere funnene og fremtiden for nordisk konkurranseevne.

Mandag morgen melder NRK at regjeringen vil opprette Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Nord i Tromsø og bevilger 20 millioner kroner til etableringen.

Det skal også opprettes en tilleggs lokasjon på Andøya.

FII har allerede to lokasjoner på Østlandet.

Pengene skal blant annet brukes til lokaler, daglig leder og de første ansatte. Målet er å bygge opp et forskningsmiljø med rundt 40 sikkerhetsklarerte forskere i Tromsø. Etter planen skal instituttet stå ferdig i 2036.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier satsingen skal styrke norsk forsvarsevne.

– No bygger vi opp Forsvaret og styrker Norges forsvarsevne. Forsking som gjør Forsvaret vårt enda sterkere er en viktig del av dette, sier forsvarsministeren.

Sveriges sosialdemokratiske leder Magdalena Andersson gir opp forsøket på å danne en ny regjering, melder svenske Yle.

Hun fikk oppdraget etter at den rødgrønne opposisjonen vant parlamentsvalget med knapp margin.

Avgjørelsen kommer etter at Vänsterpartiet varslet at partiet vil støtte Moderaternas kandidat Andreas Norlén til stillingen talmann i Riksdagen.

Regjeringsforhandlingene var forventet å bli krevende, ettersom både Vänsterpartiet og Centerpartiet har sagt at de ikke kan sitte i samme regjeirng.

Andersson sier at Vänsterpartiets støtte til Norlén har skapt en ny politisk konstellasjon i Riksdagen. Hun mener derfor at det ikke lenger finnes tilstrekkelige forutsetninger for å lykkes med regjeringsforhandlingene.

Vänsterpartiets leder Nooshi Dadgostar avviser i et intervju med Expressen at partiet har inngått en allianse med Moderaterna.

Socialdemokratene har foreløpig ikke kunngjort hvem partiet vil nominere som talmann. Norlén er derfor den eneste kandidaten for øyeblikket.

Nå går oppdraget om å sette sammen e ny regjering til en annen.

Canada har signert en ikke-bindende avtale med det svenske forsvars- og teknologiselskapet Saab om kjøp av seks GlobalEye-overvåkingsfly, skriver Forsvarets forum.

Flyene skal bygges i Canada og hovedsakelig brukes til overvåking i Arktis. Avtalen omfatter også kjøp og opptrening av GlobalEye-systemer.

Canada var i samtaler med flere amerikanske selskaper om tilsvarende avtaler, men valgte til slutt Saab som leverandør.

Kartlegging av vold mot barn starter ved islandske grunnskoler i oktober, samtidig som en ny klinikk for barn som har opplevd vold, åpnet i august. Dette melder RUV.

Tiltakene inngår i en pakke på 25 tiltak mot vold mot og blant barn, som ble kunngjort av regjeringen høsten 2024 og presentert våren 2025.

Helsedirektør Alma Möller opplyser at kartleggingen i grunnskolene i hovedsak skal utføres av helsesykepleiere.

– Vi benytter oss av en ressurs som allerede finnes, en samtale mellom helsepersonell og barn i kjente omgivelser, et sted der de føler seg trygge, sa Möller.

Programmet ble prøvd ut ved fem skoler i vår. I første omgang vil kartleggingen tilbys elever på 7. og 9. trinn. Möller sier at programmet trolig vil bli utvidet til å omfatte flere klassetrinn på et senere tidspunkt.

Nordlands arbeid med inkluderende kultur skapte engasjement under Assembly of European Regions (AER) Summer Academy i Catalonia i Spania.

Sammen med Open Art Nord viste Nordland fylkeskommune og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse hvordan kunst og kultur kan åpne dører til deltakelse og medvirkning.

Representanter fra flere europeiske regioner og kommuner tok kontakt for å diskutere samarbeid, erfaringsutveksling og muligheter for medarbeiderutveksling.

– Vi ser at mange regioner i Europa leter etter gode modeller for inkludering. Erfaringene fra Nordland vekker interesse fordi de viser hvordan mennesker med funksjonsnedsettelse kan delta aktivt som kulturutøvere, kunstnere og samfunnsborgere, sier Kim André Haugan Schei, som er nestleder i rådet for personer med funksjonsnedsettelser i Nordland.

Rapporten Hvordan kan nordisk konkurransekraft dra nytte av likestilling?, utarbeidet av NIKK (Nordisk informasjon om kjønn) på oppdrag fra Nordisk ministerråd, undersøker hvordan likestilling påvirker Nordens konkurransekraft.

Rapporten viser at manglende likestilling kan føre til ineffektiv bruk av kompetanse og økonomiske ressurser, noe som får konsekvenser for produktivitet, innovasjon og arbeidsmarkedet. Dette er særlig aktuelt ettersom Norden står overfor mangel på arbeidskraft og store endringer i den digitale og grønne økonomien.

– Likestilling er en del av fundamentet for et konkurransedyktig Norden. Når talenter ikke får like muligheter til å bidra, utnytter vi ikke fullt ut kompetansen og ressursene som finnes i økonomien vår, sier Karen Ellemann, generalsekretær i Nordisk ministerråd.

– Likestilling er derfor ikke bare noe vi drar nytte av som en konkurransedyktig region, det er en del av det som gjør oss konkurransedyktige og vil bidra til at vi forblir det, sier Karen Ellemann.

Plastforurensning i havet har utviklet seg til en global krise; plast finnes nå overalt – fra havoverflaten til havbunnen, i marine organismer og gjennom hele næringskjeden.

I oktober 2026 samler Island over 300 forskere, beslutningstakere, næringslivsledere og aktører med interesse for havet, for å sette fart på arbeidet mot en av de mest akutte truslene mot marine økosystemer.

Det tredje internasjonale symposiet om plastforurensning i havet finner sted i konserthuset og konferansesenteret Harpa i Reykjavík fra 20. til 22. oktober 2026. Arrangementet vil rette søkelyset mot den nyeste forskningen, praktiske løsninger og internasjonalt samarbeid som kreves for å redusere plastforurensning og ivareta havets helse.

Plastforurensning påvises nå i noen av verdens mest avsidesliggende havområder, inkludert Arktis og Antarktis. Mikroplast blir også i økende grad funnet i marine organismer og hos mennesker, noe som understreker behovet for koordinert innsats på tvers av forskning, politikk og næringsliv.

Symposiet arrangeres av den islandske regjeringen i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere som arbeider for en bærekraftig havforvaltning.

North American Aerospace Defense Command (NORAD), samt danske styrker og Nator-styrker, gjennomfører felles luftforsvarsøvelser under Operation Arctic Vanguard (OAV) i september. Øvelsen integrerer jagerfly, lufttanking og luftbåren kommando og kontroll for å styrke forsvaret av de nordlige innflyvningsområdene til Nord-Amerika.

NORADs jagerfly opererer fra Goose Bay i Newfoundland og Labrador (Canada), sammen med fly for lufttanking og søk og redning som opererer fra Bagotville i Québec.

En undersøkelse blant ungdom i alderen 15–19 år i alle de nordiske landene viser at det er vanlig å drikke energidrikker. Over tre av fem (61 prosent) drikker energidrikker minst en gang i uken, mens 22 prosent gjør det daglig. Smak er hovedårsaken, etterfulgt av ønske om mer energi eller behovfor å holde seg våkne.

De fleste kjøper energidrikker i dagligvarebutikker og drikker dem på skolen, på jobb eller sammen med venner. Tre av ti ungdommer oppgir at de har følt seg uvel eller opplevd negative helseeffekter etter å ha drukket energidrikker.

Noen rapporterer også om ubehag når de ikke drikker energidrikker, for eksempel tretthet og hodepine, og en av seks føler at de ikke klarer hverdagen uten en energidrikk. En av tre ungdommer ønsker å redusere forbruket, hovedsakelig på grunn av pris og helsebekymringer. Høyere priser er tiltaket som oftest anses som effektivt.

Norge og Canada skal utarbeide en avtale om tettere forsvarssamarbeid og trene og operere mer sammen i Arktis.

Det ble statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Canadas statsminister Mark Carney enige om under et møte i Ottawa søndag, melder NTB.

– Canada er en nær partner for Norge og en viktig alliert i Nato. Vi deler mange grunnleggende verdier og har felles interesser i Arktis. I en urolig tid trenger Norge flere ben å stå på. Nå styrker vi samarbeidet med Canada ytterligere, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

Norge og Canada etablerte tidligere i år et strategisk partnerskap som omfatter blant annet sikkerhet i Arktis, støtte til Ukraina, energi, kritiske mineraler, romfart, kunstig intelligens og klima.

I juli sluttet Canada seg til ubåtsamarbeidet mellom Norge og Tyskland. De tre landene skal få identiske ubåter.

– Det vil styrke vår og Natos evne til å overvåke havområdene i nord. Det er svært viktig for vår felles sikkerhet, sier Støre.

Norge og Canada vil også øke samarbeidet mellom forsvarsindustrien i de to landene. I en felles uttalelse slår statsministrene fast at støtten til Ukraina ligger fast.

De norske og canadiske polarinstituttene skal dessuten samarbeide tettere om forskning i Arktis.

Ifølge Euronews vil EU opprettholde forbudet mot ny olje- og gassboring i Arktis. Dette kommer fram i forkant av kunngjøringen 20. oktober av EUs reviderte strategi for EUs arktiske nærområder.

Et forbud mot ny olje- og gassboring i Arktis vil fortsatt være EUs offisielle standpunkt i den reviderte strategien som skal legges frem, opplyser en EU-talsperson til Euronews. Dette til tross for sterkt press fra Norge for å droppe forbudet.

I sommer er hver eneste meter fylkesveg asfaltert på øya Røst i Nordland, 8 800 meter totalt. I tillegg er det laget 800 meter fortau, og tre bruer er erstattet med rørgjennomføring.

– Totalt har vi brukt 75 millioner kroner i oppgradering av veiene på Røst, sier fylkesråd for samferdsel i Nordland, Richard Dagsvik (Frp) i en pressemelding.

– En viktig grunn for oppgraderingen er at bruene hadde begrensninger på akseltrykk. Vi må legge til rette for næringsutviklingen og næringstransporten, sier Dagsvik.

Etter befaringen på både bruprosjektet og asfalteringen, var det en fornøyd ordfører, Elisabeth Mikalsen som kunne vise både fylkesråden og administrasjon sluttresultatet med både bredere veg, ny asfalt og fortau med ny belysning.

– Vi er svært fornøyde. Dette er viktig på så mange områder. Viktig for næringstransporten, og viktig for de myke trafikantene og turistene som ferdes på hele øya, sier ordfører Mikalsen.

To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.

Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.

En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.

Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.

USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.

Kebnekaises isdekte sørtopp fortsetter å smelte, men langt mindre enn de siste årene, melder SVT.

Årets måling viser en høyde på 2088,3 meter over havet, 10 centimeter lavere enn på samme tid i fjor.

Den isfrie nordtoppen, som er 2096,8 meter høy, er dermed Sveriges høyeste punkt for åttende år på rad.

– Årets lave smelting er liten sammenlignet med tidligere år, men det er fortsatt en nedgang til tross for den kalde sommeren, sier Johanna Dahlkvist ved Tarfala forskningsstasjon til Stockholms universitet.

Sørtoppen har sunket rundt 30 meter siden de systematiske målingene startet i 1951. I fjor mistet toppen 1,5 meter, mens smeltingen var hele 3,4 meter i 2024.